Han ringer 6-8 ganger hver dag (og noen ganger mer også)!

[Gjest Gjest_Jeg_*]

For ca 4 mnd siden møtte jeg en ny mann etter skilsmissen. Jeg liker ham veldig godt, vi har et flott og nært forhold, er begge to voksne og vet hva vi vil i livet.

Han reiser mye med jobben og jobber ellers generelt mye, så det er ikke alltid vi får sett like mye til hverandre. Greit nok det- men saken er at han ringer meg nesten hele tiden i løpet av dagen.

Om han er på forretningsreise så ringer han om morgenen når han står opp, like etter frokost før han går inn i møte, i alle pausene i løpet av dagen, ved arbeidsdagens slutt og en laaaang samtale før vi legger oss for natten.

Han ringer ikke for å sjekke hva jeg gjør eller noe sånn. Det er ingen sjalusi i bildet- han bare ringer for å si hei og hva han har gjort i løpet av de siste 90 minuttene.

Jeg kjenner at jeg begynner å bli skikkelig, skikkelig lei. I dag har han ringt 4 ganger allerede, og jeg *vet* at det blir ihvertfall 2 ganger til før dagen er over.

Det blir så innmari intenst, og jeg har rett og slett hverken lyst til eller har "tid" til å snakke i telefon flere timer hver dag.

Problemet er at jeg ikke vet hvordan jeg skal få sagt ifra uten å knuse hjertet hans. Jge har jo ikke lyst til å miste ham, og vi har ellers et veldig godt forhold.

Jeg tror nok at grunnen til at han ringer så mye er at han er mye vekke og at han savner meg, mens jeg sitter her og kjenner at jeg ikke har lyst til å ta telefonen for ørtende gang...

Har dere noen gode råd. Hvordan få slutt på all ringingen uten å slutte forholdet?

[MMMJ]

For ca 4 mnd siden møtte jeg en ny mann etter skilsmissen. Jeg liker ham veldig godt, vi har et flott og nært forhold, er begge to voksne og vet hva vi vil i livet.

Han reiser mye med jobben og jobber ellers generelt mye, så det er ikke alltid vi får sett like mye til hverandre. Greit nok det- men saken er at han ringer meg nesten hele tiden i løpet av dagen.

Om han er på forretningsreise så ringer han om morgenen når han står opp, like etter frokost før han går inn i møte, i alle pausene i løpet av dagen, ved arbeidsdagens slutt og en laaaang samtale før vi legger oss for natten.

Han ringer ikke for å sjekke hva jeg gjør eller noe sånn. Det er ingen sjalusi i bildet- han bare ringer for å si hei og hva han har gjort i løpet av de siste 90 minuttene.

Jeg kjenner at jeg begynner å bli skikkelig, skikkelig lei. I dag har han ringt 4 ganger allerede, og jeg *vet* at det blir ihvertfall 2 ganger til før dagen er over.

Det blir så innmari intenst, og jeg har rett og slett hverken lyst til eller har "tid" til å snakke i telefon flere timer hver dag.

Problemet er at jeg ikke vet hvordan jeg skal få sagt ifra uten å knuse hjertet hans. Jge har jo ikke lyst til å miste ham, og vi har ellers et veldig godt forhold.

Jeg tror nok at grunnen til at han ringer så mye er at han er mye vekke og at han savner meg, mens jeg sitter her og kjenner at jeg ikke har lyst til å ta telefonen for ørtende gang...

Har dere noen gode råd. Hvordan få slutt på all ringingen uten å slutte forholdet?

Jeg ville vært ærlig fra bunnen av jeg.. sagt at du trenger litt rom, og at det er ikke nødvendig å rinnge HVER dag... For ikke å gå lei, er nettopp dette viktig... Jeg har opplevd det samme, men sa ifra at han trengte ikke ringe hver dag.... Da sa han at han trodde at det var det jeg forventet, og at det var derfor han gjorde det.... nå ringer han ikke hver dag, men når det passer seg slik....

[Gjest Gjest]

Si ifra, eller la være og ta telefonen hver gang.

[Gjest Betty89]

Jeg ville hintet til ham, og viss han ikke tar hintet etter noen dager så vær ærlig å si det til han. F.eks når han ringer deg en morgen, kan du si i slutten av samtalen, vell snakkes senere ikveld...slik at han tar hintet at han kan ringe deg om kvelden heller isteden for flerne ganger daglig.

Han er nokk bare ensom der han er nå og trenger noen å snakke med. Men viss han heller venter litt med å ringe deg, har dere jo mere å snakke om neste gang han ringer. :-)

[Lady La-Laa]

Hvis du er redd for å såre ham, så kamufler det litt pent

Si at du du forstår at han savner deg og at du savner han også, og at du skulle ønske han var hjemme, men som nest beste ting synes det er flott å kunne snakke med han på telefon for å høre hvordan han har hatt det, og for at du selv skal kunne fortelle om din dag.

Men foreslå at han for eksempel kunne ringe deg om kvelden, for da har du noe å glede deg til gjennom dagen! Si også at da ville samtalen gått mye lettere for da har du også naturligvis mye mer å fortelle!

[Gjest Gjest]

Jeg ville bare latt være å ta telefonen enkelte ganger. Da skjønner han vel hintet etterhvert...

Da får du jo også testet om han blir kontrollerende hvis du ikke tar den hver gang.

[camilla*]

Hva med å si til han det er mye du skal gjøre i løpet av en dag så dere kan snakkes en gang om dagen f.eks. om kvelden?

[Blairwitch]

Hvis du ikke tør si det rett ut, la være å ta telefonen hver gang og si at du har det travelt, men at han kan ringe klokka da og da istedenfor.

[Humleblomst]

Så ofte snakker ikke alltid jeg og kjæresten min engang, og vi bor sammen og sover sammen hver natt! :gjeiper:

Hva med å si rett ut at du trenger at dere ikke snakker sammen så ofte? Og forklare det med at du synes at det å få lov til å savne ham er en viktig del av det å være kjærester. For slik som det er nå får du jo ikke engang tid til å savne ham! Jeg hadde nok også blitt helt utslitt av noe slikt.

[Ethereal]

Kan du ikke fortelle han at det blir litt mye, at du er opptatt o.l. Så lenge du sier det på en snill måte og ikke buser rett ut med det, skal det gå bra.

[Gjest Jeg hovedinnlegger]

Nå snakket jeg med ham igjen. Før dette var jeg på kino, og jeg ser han har prøvd å ringe meg 4-5 ganger før jeg kom hjem.

Hvis han ikke får tak i meg så blir han stresset og lurer på om det har skjedd noe...

Huff, jeg blir litt svett av dette. Jeg er en voksen kvinne som absolutt vet å ta vare på meg selv.

Ofte blir samtalene litt lange og "alvorlige" også. Han går mye dypere i ting enn jeg gjør, og jeg føler ikke alltid for å løse verdensproblemene over telefon.

Anyhow- jeg prøvde i denne samtalen å hinte om at jeg ikke kunne snakke med han før i morgen kveld. Han spurte om jeg kunne ringe i lunchen eller etter jobb, men jeg sa at jeg hadde andre telefoner å ta i lunchen og at ettermiddagen var min og ungene sin ettermiddag siden de nyss har kommet hjem fra ferie.

Da ble han helt rar stakkar, og nå sitter han garantert å spekulerer på hva som er feil ...

Skulle ønske man kunne være dønn ærlig uten å såre. Da skulle jeg ha sagt; klart og enkelt: "Jeg er veldig glad i deg, men ærlig talt så føler jeg meg helt kvalt av at du ringer meg hvert ledige øyeblikk. Jeg får aldri tid til å savne deg og jeg synes det er slitsomt."

[Lissi]

Nå snakket jeg med ham igjen. Før dette var jeg på kino, og jeg ser han har prøvd å ringe meg 4-5 ganger før jeg kom hjem.

Hvis han ikke får tak i meg så blir han stresset og lurer på om det har skjedd noe...

Huff, jeg blir litt svett av dette. Jeg er en voksen kvinne som absolutt vet å ta vare på meg selv.

Ofte blir samtalene litt lange og "alvorlige" også. Han går mye dypere i ting enn jeg gjør, og jeg føler ikke alltid for å løse verdensproblemene over telefon.

Anyhow- jeg prøvde i denne samtalen å hinte om at jeg ikke kunne snakke med han før i morgen kveld. Han spurte om jeg kunne ringe i lunchen eller etter jobb, men jeg sa at jeg hadde andre telefoner å ta i lunchen og at ettermiddagen var min og ungene sin ettermiddag siden de nyss har kommet hjem fra ferie.

Da ble han helt rar stakkar, og nå sitter han garantert å spekulerer på hva som er feil ...

Skulle ønske man kunne være dønn ærlig uten å såre. Da skulle jeg ha sagt; klart og enkelt: "Jeg er veldig glad i deg, men ærlig talt så føler jeg meg helt kvalt av at du ringer meg hvert ledige øyeblikk. Jeg får aldri tid til å savne deg og jeg synes det er slitsomt."

Dette skulle du kanskje ha sagt?? Da kan han tygge litt på det, og antageligvis er han så glad i deg at han går inn i seg selv og skjerper seg litt. Om han ikke gjør det er det jo bekymringsfullt. Er han kontrollerende bør du jo få vite det nå?

[Gjest Mysticgirl]

Min var også slik i begynnelsen, men det gav seg etterhvert. Nå er det kanskje 1-3 ganger om dagen, så det er kanskje bare nå når han er så forelska at han ringer mye?

Uansett- si at du føler at det blir mye å ringe så ofte og at du må ha litt avstand for å få tid til å tenke og savne han. Du er kjempeglad i han men du trenger litt space. Det er bare slik du er. Det bør han jo forstå?

[Gjest *smak*]

Jeg synes nå at mannen din er litt søt jeg da. Han elsker deg helt sikkert.

[Gjest Gjest]

Mannen er oppover ørene forelsket i deg. Litt søtt, men ejg forstår det kan være slitsomt.

Ikke si noe som kan såre ham, men si gjerne at du har det litt travelt, så du får ikke anledning til å snakke så mye i telefonen.

[Bjørnemor]

Jeg synes det ringer en alarm bjelle... at noe ikke er som det skal...

Du sier han ikke er sjalu eller at han ringer for å sjekke hva du driver med.. men jeg tror at han prøver å oppnå en viss kontroll med å ringe deg hver 90 min.

Beklager men jeg synes ikke det er normalt å ringe en person så mye. Ringe 4-5 ganger når han har snakket med deg fra før av og bare fordi du har vært på kino og ikke tatt tlf så blir han stresset.

Jeg får litt sånn negativ følelse av dette her..

Han skal ikke prøve å "stjele" tiden din fra barna osv. han må jo være voksen nok til å skjønne at du har andre ting å gjøre..

Når han ikke kan være tilstedet selv, så "er" han det ved å ringe deg igjennom hele dagen. Det er en måte å oppnå kontroll..

Jeg ville vært meget skeptisk til dette her..

[Gjest Gjest]

Jeg er helt enig med Bjørnemor, og snakker selv av erfaring. Det er kanskje søtt til å begynne med, men -kan- utvikle seg til noe mer alvorlig. Det ringer en alarmbjelle hos meg også når han ringer 4-5 ganger på de par timene en kino varer. Huff. Synes du burde si fra at du føler det blir litt mye. Jeg har dessverre opplevd dette to ganger. Den første gangen sa jeg fra etter tre dager med konstant mas, og han ble superforbanna! Bante og styrte og reiste meg hit og dit... var full, men likevel. Ble ikke noe mer kontakt med han, selv om han lå langflat etter meg to uker etter den episoden. Skjønte at noe ikke stemte i hodet hans. Som også viste seg ett år etterpå, da jeg møtte han tilfeldigvis på byen, og han hoppa på meg og blant annet klemte fingrene mine så hard at jeg var blå i to uker etterpå.

[Gjest Gjest]

Nå har du jo fått gitt han noen signaler om at du ikke har tid å snakke hele tiden, så du får se hvordan han tar det. Han burde jo ringe mindre da.

Det virker ganske spesielt å ringe så ofte. Selv om han sikkert er veldig forelska så bør han selv skjønne at han går over streken. Så jeg synes absolutt ikke du bør ha dårlig samvittighet når du setter litt grenser.