MMMJ Skrevet 20. juli 2008 #1 Skrevet 20. juli 2008 Det ble slutt med min eks og meg for litt over to år siden... vi har en datter sammen på tre år... det som er, er at jeg klarer ikke komme over han... jeg har prøvd å date, og truffet en jeg liker... men jeg tenker bare på min eks og orker ikke fortsette. Blir bare kvalm og uvell ved å kysse eller være med andre gutter.... Det var jeg som flyttet, men angret etterpå og da var det for sent... vi har styra frem og tilbake hele tiden, men nå er det en stund siden... Plutselig ringte han i natt og ville ha telefon-sex.....jeg skjønte ingenting.... Kan jeg fortsatt vente og håpe at han en dag vil våkne?( det virker som om det fortsatt ligger følelser der)... Nå jeg flyttet ut, var han hodestups forelsket i meg og vi hadde planlagt å sette i gang med nr to... Jeg drømmer om han og svigerfamilien min hver natt og ønsker bare tilbake... Er det håp eller burde jeg bare glemme det hele???
Lissi Skrevet 20. juli 2008 #2 Skrevet 20. juli 2008 (endret) Jeg syns du skal ta en skikkelig prat med eksen din og spørre hva han mente med telefonsexen, om han bare var kåt eller om han virkelig savner deg. Be han på middag og si at du ikke trodde dere hadde en framtid sammen da det ble slutt, og at du har tenkt mye på han i disse to årene, og ikke ser at du kan komme så lett videre uten han. Mange har pause et år eller to for å finne ut at det de hadde er det de virkelig vil ha. Jeg vet ikke hvorfor det ble slutt, var det utroskap bør du gå videre med livet ditt, hvis ikke ser jeg ikke hva du har å tape:) Endret 20. juli 2008 av mrs_bond
Lissi Skrevet 20. juli 2008 #3 Skrevet 20. juli 2008 (endret) Hva med å be han på middag?? Endret 20. juli 2008 av mrs_bond
MMMJ Skrevet 20. juli 2008 Forfatter #4 Skrevet 20. juli 2008 (endret) Hva med å be han på middag?? Hmmm.. jeg vet liksom ikke jeg.. han virker redd på en måte... Jeg har flyttet til hjemstedet mitt, ca halvannen time unna, men alle mine venner og nettverk bor der han bor.... jeg har vurdert frem og tilbake i to år om jeg skal flytte tilbake. Men nå tror jeg virkelig at jeg gjør det..... det er jo til datterens min sitt eget beste... Da kommer hun nærmere faren og jeg har vennene mine rundt meg.... eller?? Endret 20. juli 2008 av mrs_bond
Lissi Skrevet 20. juli 2008 #5 Skrevet 20. juli 2008 Hmmm.. jeg vet liksom ikke jeg.. han virker redd på en måte... Jeg har flyttet til hjemstedet mitt, ca halvannen time unna, men alle mine venner og nettverk bor der han bor.... jeg har vurdert frem og tilbake i to år om jeg skal flytte tilbake. Men nå tror jeg virkelig at jeg gjør det..... det er jo til datterens min sitt eget beste... Da kommer hun nærmere faren og jeg har vennene mine rundt meg.... eller?? Hvis du har mulighet til det, hadde det vært fint:) Også større sjans for å bli godvenn med eks igjen. Han får se datteren mer. Du får si at du vil at de skal ha mer kontakt:) Da smelter han nok fullstendig. Syns det høres uselvisk ut, og ikke dumt for deg å få et mer sosialt liv heller.
Gjest Gjest Skrevet 20. juli 2008 #6 Skrevet 20. juli 2008 Det ble slutt med min eks og meg for litt over to år siden... vi har en datter sammen på tre år... det som er, er at jeg klarer ikke komme over han... jeg har prøvd å date, og truffet en jeg liker... men jeg tenker bare på min eks og orker ikke fortsette. Blir bare kvalm og uvell ved å kysse eller være med andre gutter.... Det var jeg som flyttet, men angret etterpå og da var det for sent... vi har styra frem og tilbake hele tiden, men nå er det en stund siden... Plutselig ringte han i natt og ville ha telefon-sex.....jeg skjønte ingenting.... Kan jeg fortsatt vente og håpe at han en dag vil våkne?( det virker som om det fortsatt ligger følelser der)... Nå jeg flyttet ut, var han hodestups forelsket i meg og vi hadde planlagt å sette i gang med nr to... Jeg drømmer om han og svigerfamilien min hver natt og ønsker bare tilbake... Er det håp eller burde jeg bare glemme det hele??? uff, stakkar deg.. jeg blir flau over noen av de som kommenterer her... at de kan kritisere og "kjefte" så mye på deg for dette når du faktisk skriver her fordi du ikke har det helt bra akkurat nå, syns jeg er respektløst... *klemme* man har da ingen garantier for om man klarer å være sammen med kjæresten sin for resten av livet vel? men når man tar det steget at man velger å få et barn så kan man ike Bare tenke på seg selv lenger... dette antar jeg at du vet siden du faktisk Har barn.. hvordan fungerer det mellom deg og eksen mtp far og barn-treff? jeg syns du skal snakke med eksen din om dette. ikke la han utsette deg for slikt som dette. at han ringer og vil ha telefonsex imens du sietter der og bare vil ha han tilbake. jeg kan garantere deg at det etterhvert blir helt uutholdelig for deg hvis han innimellom skal gjøre slikt.... snakk med han. spør han hva han vil. si at det du vil er å prøve på nytt. hvis han sier nei, så vil jeg anbefale å ha et "profesjonelt" forhold til han en stund. hvor dere KUN snakker sammen når dere samarbeider om barnet. ikke småsnakk med han. få alt det småsnakket på avstand, for da er det også enklere å få han på avstand.. (snakker av erfaring ja.. har hatt en lignende situasjon med min datter og hans far) hvis han sier ja, så ta det HELT rolig. bo for dere selv i lang tid fremover og bare vær kjærester, uansett hvor upraktisk det måtte være.. håper det ordner seg for deg lykke til..
Gjest Bond Skrevet 20. juli 2008 #7 Skrevet 20. juli 2008 Tråden er ryddet iht KGs regler. mrs_bond, mod
Gjest Betty89 Skrevet 20. juli 2008 #8 Skrevet 20. juli 2008 Det ble slutt med min eks og meg for litt over to år siden... vi har en datter sammen på tre år... det som er, er at jeg klarer ikke komme over han... jeg har prøvd å date, og truffet en jeg liker... men jeg tenker bare på min eks og orker ikke fortsette. Blir bare kvalm og uvell ved å kysse eller være med andre gutter.... Det var jeg som flyttet, men angret etterpå og da var det for sent... vi har styra frem og tilbake hele tiden, men nå er det en stund siden... Plutselig ringte han i natt og ville ha telefon-sex.....jeg skjønte ingenting.... Kan jeg fortsatt vente og håpe at han en dag vil våkne?( det virker som om det fortsatt ligger følelser der)... Nå jeg flyttet ut, var han hodestups forelsket i meg og vi hadde planlagt å sette i gang med nr to... Jeg drømmer om han og svigerfamilien min hver natt og ønsker bare tilbake... Er det håp eller burde jeg bare glemme det hele??? Hei hei Jeg synes du skal gjøre som de fleste andre her har kommentert. Ring han og planlegg å møte hverandre. La moren din eller no passe på dattera deres imens slik at dere får pratet ut om alt. Hva vil du videre? Hva vill han? Vill han bare ha sex med deg, eller savner han deg som kjæreste? Inviter han over til deg og prat ut om alt. Forholdet dere hadde osv... Vet det kanskje kan være litt flaut og ubehagelig siden det er så lenge siden dere var sammen. Men det er den eneste måten du kan få vite om ham. For all del ikke ta det over telfonen osv.... møt hverandre Fortell hvordan det gikk etterpå hehe
camilla* Skrevet 20. juli 2008 #9 Skrevet 20. juli 2008 Enig med de andre her. Du har ingenting å tape på å fortella han hva du føler og hva du vil. Om det ikke blir noe mellom dere og du har alle dine like ved der han bor så ville jeg ha flyttet dit. Bedere for deg og bedere for barnet og faren. Lykke til
MMMJ Skrevet 20. juli 2008 Forfatter #10 Skrevet 20. juli 2008 Enig med de andre her. Du har ingenting å tape på å fortella han hva du føler og hva du vil. Om det ikke blir noe mellom dere og du har alle dine like ved der han bor så ville jeg ha flyttet dit. Bedere for deg og bedere for barnet og faren. Lykke til Huff... ja... jeg flyttet tilbake fordi jeg hadde så kjærlighetssorg og trengte støtte av familien... men alle vennene mine og andre bor igjen der.... det er til det beste for datteren min ja at jeg flytter ned... da har hun pappan sin nærmere.... og eg har vennene mine rundt meg..... trives ikke her jeg bor lenger.....Og jeg sitter jo ikke med familien min og snakker på samme måte som med vennene mine. De fleste har også barn, så ja, valget burde ikke være vanskelig:) Takk for svar...
camilla* Skrevet 20. juli 2008 #11 Skrevet 20. juli 2008 men det virker som du synes valget er vanskelig allikavel..hvorfor? Hva er det som gjør det vansleig for deg å ta den avgjørelsen?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå