Har du opplevd noe "overnaturlig"?

[Gjest Methuselah]

Joda, jeg har opplevd en hel del overnaturlig, men ingenting som er uforklarlig, og jeg tror ikke på spøkelser.

Men jeg ser ikke bort fra at noen kan oppleve noe de forbinder med, og kaller spøkelser.

Du tror ikke på spøkelser.

Men du tror på en mann som skal ha gått på vannet. Reist de døde. Helbreedet blinde og spedalske. Og stått opp fra de døde og levitert opp til himmelen.

altså jeg antar du tror på det.

[KR-øst]

Du tror ikke på spøkelser.

Men du tror på en mann som skal ha gått på vannet. Reist de døde. Helbreedet blinde og spedalske. Og stått opp fra de døde og levitert opp til himmelen.

altså jeg antar du tror på det.

Faktum er at jeg tror ikke på at en hel verden er oppstått av seg selv av ingenting, og at alt dette fungerer perfekt i naturen.

Men nå blir det en ubalanse i naturen, siden biene er i ferd med å forsvinne.

Det ser for meg ut som om både biene og fruktblomstene ble skapt samtidig, siden de er avhengig av hverandre.

[Yamamoto]

Ja, har opplevd en del "uforklarelig" ting i livet, men det vil ikke automatisk si at det er noe "overnaturlig", eller har noe med gud(er) å gjøre. ;-)

[Nokia]

Jeg vet ikke hva jeg skal si....jeg er litt opptatt av overnaturlige ting og synes det er spennende. Så derfor bestilte jeg en time hos en synsk dame, litt for å stille nysgjerrigheten min. (hadde hørt så mye positivt om henne)

Det ville seg slik at jeg hadde time hos henne 5 dager etter at jeg hadde hatt en spontanabort. Da jeg la meg ned på benken hennes, sa hun med en gang: "det er noe med bekkenet ditt". Jeg ville ikke si noe for å "hjelpe" henne, jeg visste ikke helt om jeg trodde på henne....

Så sier hun: "jeg ser et lite barn - har du en nyfødt? Eller nei, jeg får det ikke helt til å stemme.... Er du kanskje gravid?"

Da begynte jeg å gråte og fortalte at jeg hadde spontanabortert noen dager før. Hun tok fotsoneterapi på meg og fortalte at livmoren min trengte rensing. Det viste seg noen dager senere at det fremdeles var rester igjen av fosteret i livmoren. Hun fortalte også at jeg veldig snart ville bli gravid igjen - og det ble jeg etter bare en måned... ;-)

Hun fortalte meg også mange detaljer om mannen min - veldig detaljerte ting som hun aldri bare kunne gjettet.

Men naturligvis, hun fortalte meg også ting som ikke stemte. Hun sa blant annet at vi skulle på en reise, og at jeg hadde hatt en fæl opplevelse som 3-åring.

Men alt i alt tror jeg denne damen har evner utover det vanlige. Jeg har lyst til å besøke henne igjen en gang!

[Pjukset]

Så spennende, Nokia! Driver hun med healing også?

[mimifin72]

Har opplevd masse rart egentlig, noen av de opplevelsene har sikkert en naturlig forklaring, andre har muligens ikke.

Til jeg ble 15, sov jeg alltid alene på rommet mitt med alle lysene av, var ikke en smule mørkredd, visste ikke hva det betyr å være mørkredd engang. Alt snudde seg opp ned en natt, og mine netter var aldri det samme etterpå.

Som sagt, jeg var ganske modig, gikk ofte alene ut på kvelden, for i byen hvor jeg vokste opp (denne byen er ikke i Norge), var det vanlig å sitte ute lenge ut på kvelden sammen med venner.

Så denne natten da...

Plutselig våknet jeg midt på natta. Sånn helt uten grunn. Alle de andre nettene pleide jeg bare å snu meg, og sovne igjen. Men ikke den natta. For denne natta snudde jeg hodet og så bak sengekanten. Ca 20 cm fra der hodet mit var, stod det en skikkelse som var høy og mørk.

Det var ikke noe lys i rommet, men denne skikkelsen var enda mørkere. Jeg skrek så høyt at foreldrene mine løp inn på rommet mitt og slo på lyset. De trodde på meg, så jeg fikk sove et annet sted i huset. Det tok flere år før jeg klarte å sove alene på et mørkt rom.

Denne opplevelsen husker jeg så godt fortsatt, at man skulle tro det skjedde inatt.

Det var den første historien.

[Lykkelitenen]

Ja, jeg vet denne tråden er gammel, men etter å ha snakket med en veninne om dette temaet, så ble jeg fristet til å søke og se hva jeg fant her inne. Har nå lest hele tråden, og det er jo mye spennende å lese her.

Tenkte jeg skulle dele noen hendelser jeg selv har opplevd. Om disse er å regne som "overnaturlig" vet jeg ikke, men det er hendelser som har satt spor i meg og som jeg selv ikke finner en tilfredsstillende logisk forklaring på... Kan begynne med å si at jeg noen ganger kan få gåsehud, bli iskald, begynne å skjelve og kjenne at tårene presser på når jeg går inn i hus eller rom. Dette har jeg ofte opplevd når jeg har kommet hjem til noen første gangen, at jeg plutselig reagerer slik når jeg går inn døren til huset eller til et spesielt rom. Dette kan være tilfeldigheter, men vil nevne det ettersom dette ofte skjer sammen med hendelser, eller i hus/rom der hendelser senere har blitt opplevd. Noen ganger kan jeg få denne reaksjonen så kraftig at jeg ikke klarer å være på det aktuelle stedet.

Så over til konkrete hendelser....

Hjemme i barndomshjemmet til kusinene mine har jeg opplevd mange rare hendelser. Noen av de minnene jeg har klarest fra dette huset er faktisk kattene hennes. Hele familien er kattemennesker, og de har alltid hatt mellom 2 og 4 katter i hus. Ofte kunne mann oppleve at kattene reagerte på noe som vi andre ikke så. Alt fra at de stoppet midt på gulvet og begynte å frese på noe, til at de kunne kveppe mens de lå og sov og få "panikkanfall". I dette huset kunne jeg ofte få den overnevnte reaksjonen, og jeg har mange ganger opplevd å få reaksjonen kort tid (alt fra minutter til sekunder) før kattene har reagert på "noe"... En ting som står spesielt klart for meg var en kveld jeg og kusinene mine (vi er gjevngamle) var alene. Tanten min var på et besøk og fettrene mine var flyttet ut. Vi satt og spise pizza og så på tv, mens de to kattene de hadde da lå og sov. En i kattekurven, den andre i fanget til eldste kusinen min. Plutselig fikk jeg "reaksjonen" min. Fikk plutselige frysninger, gådehud over hele kroppen og tårene begynte å renne. Ene kusinen min så på meg og skulle til å åpne munnen da begge kattene rykket til. Katten hun hadde på fanget reiste seg brått, satte klørene i henne og kastet seg ned på gulvet. Andre katten kom seg også på beina, pelsen riste seg og den hveste som gal mot trappen som gikk opp til annen etasje. Katten min kusine hadde hatt på fanget reagerte på samme måte. Dyra sto som forsteinet, freste og hveste mot trappen og fokuserte blikket på noe der. Kusinene mine begynte å snakkke til dyra, men de ble ikke enset. Hos meg fortsatte tårene å renne og jeg kjente at jeg begynte å riste helt ukontrolert. Etter noen lage sekunder begynte dyra å slappe av, før de ga seg helt med fresingen. Hos meg begynte gåsehuden og tårene å forsvinne. Kattene kom tilbake til fang og kurv, men resten av kvelden var de begge på vakt og gikk på tå hev. Lignende ting ble ofte opplev i dette huset gjennom de 17 årene de bodde der.

En annen hendelse som jeg også ikke klarer å få ut av hodet er fra den gamle arbreidsplassen min, som er et gammelt museum. Her har de fleste som bor i området sagt at det spøker, men av de som jobber der er meningene delte. Jeg mener besemt at det er noe der.... Ett av rommene i huset er detr så vidt jeg klarer å gå inn i. Med en gang jeg beveger meg over dørstokken får jeg "reaksjonen min". Mange har kommentert at jeg ser dårlig ut når jeg går inn i det rommet, noe som kan stemme, ettersom jeg virkelig må konsentrere meg for å ikke bryte sammen i tårer. Har ofte hatt omvisninger der folk har kommentert at de føler ubehag i det samme rommet, men om det er fordi de reagerer på noe, eller om det er fordi de reagerer på meg vet jeg ikke, men andre omvisere har også fått kommentarer fra folk som føler ubehag. En av de værste opplevelsene jeg har fra det rommet var en gang jeg måtte møte opp før arbeidstid og støvsuge fordi den andre omviseren som skulle gjøre dette var blitt syk. Plugget støvsugeren i dette rommet og støvsugde meg gjennom rommet og ut i det neste, da jeg kjente gåsehuden og tårene kommer. Plutselig stopper støvsugeren. Trodde først den var ødelagt når jeg ikke fikk noen reaksjon. Gikk inn for å koble ledningen fra ogn fant denne røsket ut av kontakten og liggende midt på rommet, flere meter fra veggene. Så klart, dette kan være meg som har røsket ut ledningen med et uhell, men ettersom dette er en støvsuger med laaaang ledning og det var flere meter igjen, og jeg ikke kjente noe rykk eller motstand når jeg gikk, så tviler jeg på dette. Pakket støvsugeren sammen og droppet vidre rengjøring da for å si det slik....

På klassetur i England for mange år siden følte jeg også så stort ubehag i det huset vi bodde i at jeg måtte bytte med en annen i klassen. Jeg følte meg rett og slett ikke velkommen... Jeg ble dårlig av å være der, var iskald, skalv, hadde gåsehud og begynte å gråte uten grunn. Eneste stedet jeg ikke følte meg dårlig var på kjøkkenet. Etter at jeg byttet hus kunne en av de andre som sov der fortelle at hun hadde kommet inn på soverommet fra badet og funnet alle skapdørene åpne og rommet iskald...

Jeg har opplevd mye opp gjennom årene, både ubehagelige ting og ting som har vært uforklarlig for meg, men ikke skremmende eller ubehagelig. Jeg tror at det finnes mye mer der ute enn vi i dag kan vite, men at ikke alle kan plukke opp disse "energiene" (som jeg tror dette er...). I min familie tror de fleste på at det finnes ånder og "spøkelser", og mange påstår at de har opplevd dette selv.

[Gjest Hans72]

Vet ikke om jeg kan kalle det overnaturlig, men: Ganske nylig stod jeg og ventet på trikken for å komme på arbeid, slik jeg alltid gjør på herdager. Jeg stod og skrev en tekstmelding, og da jeg var ferdig med det, la jeg mobilen, med overlegg, i lommen på ytterjakken min.

Litt senere på dagen skulle jeg ha tak i mobilen, og jeg begynner å lete i jakkelommen. Ingen mobil å finne der.

Jeg spurte konen min om hun kunne ringe til mobilen min, ettersom jeg ikke kunne finne den, og det gjorde hun. Og hvor lå den? Jo, i lommen til sidevesken min(som jeg alltid har med meg når jeg skal på jobb), som er et sted jeg er helt sikker på at jeg ikke la den!

Hva som er forklaringen, aner jeg ikke, men at det var en ytterst merkelig hendelse, er helt sikkert.

Endret 29. januar 2010 av Hans72

[Wonders]

jeg legger denne tråden fra Generell debatt hit litt...

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=473849

Så kan dere lese litt her...

[Wonders]

Skal nå fortelle om 1. gang jeg ble vetskremt av ånder eller hva det er..;

Bodde en stund i ei gammelt hus, hvor jeg aldri følte meg alene noen gang. Mamma leide det fra nabo'n over veien, som eide det.

Fortalte mamma og broren min om den store flekken foran stue-vinduet som alltid var iskald.

De kjennte ikke noe, men når jeg stod ved vinduet ble jeg helt frossen. De syntes det var rart, men brydde seg ikke noe om det.

En dag alene hjemme etter skolen gikk jeg målbevisst bort til vinduet å ba høyt om en forklaring. Var påstålig og

Lyn-raskt kom et hode foran meg, svevende i løse luften, og jeg kunne se henne helt tydelig. Hodet var bare 20 cm fra mitt ansikt, var blekt og den gamle damen véste og var drit forbanna. Inni hodet mitt skrek stemmen; Dette er min plass, fjern deg!

Jeg stod stiv-frosset å bare stirret, og hode hennes ble borte igjen. Så fort jeg kom til mine krefter igjen sprang jeg ut av huset, med døra på vidt gáp. Hoppet ned trappen og bare løp. Snudde meg ikke, bare løp for å få hjelp. Herre min hatt som jeg løp, visste ikke hva som hadde skjedd. Løp rett til nabo'n.

Fortalte nabo'n i huj og hast hva jeg så, og forklarte utseende til dama, og han ble helt snål. Han klarte nesten ikke snakke til meg.

Han kunne fortelle at hans mor hadde hatt sykesengen sin foran det vinduet, og døde der... Jeg sank bare sammen på teppe. Knærne bar meg ikke lenger. Oh som jeg var redd for å gå inn dit alene igjen da! Jeg var ikke alene om å bli redd den dagen. Jeg så sikkert helt jævlig ut når jeg kom lik-blek og ampusten...

[Étaín]

Skal nå fortelle om 1. gang jeg ble vetskremt av ånder eller hva det er..;

Bodde en stund i ei gammelt hus, hvor jeg aldri følte meg alene noen gang. Mamma leide det fra nabo'n over veien, som eide det.

Fortalte mamma og broren min om den store flekken foran stue-vinduet som alltid var iskald.

De kjennte ikke noe, men når jeg stod ved vinduet ble jeg helt frossen. De syntes det var rart, men brydde seg ikke noe om det.

En dag alene hjemme etter skolen gikk jeg målbevisst bort til vinduet å ba høyt om en forklaring. Var påstålig og

Lyn-raskt kom et hode foran meg, svevende i løse luften, og jeg kunne se henne helt tydelig. Hodet var bare 20 cm fra mitt ansikt, var blekt og den gamle damen véste og var drit forbanna. Inni hodet mitt skrek stemmen; Dette er min plass, fjern deg!

Jeg stod stiv-frosset å bare stirret, og hode hennes ble borte igjen. Så fort jeg kom til mine krefter igjen sprang jeg ut av huset, med døra på vidt gáp. Hoppet ned trappen og bare løp. Snudde meg ikke, bare løp for å få hjelp. Herre min hatt som jeg løp, visste ikke hva som hadde skjedd. Løp rett til nabo'n.

Fortalte nabo'n i huj og hast hva jeg så, og forklarte utseende til dama, og han ble helt snål. Han klarte nesten ikke snakke til meg.

Han kunne fortelle at hans mor hadde hatt sykesengen sin foran det vinduet, og døde der... Jeg sank bare sammen på teppe. Knærne bar meg ikke lenger. Oh som jeg var redd for å gå inn dit alene igjen da! Jeg var ikke alene om å bli redd den dagen. Jeg så sikkert helt jævlig ut når jeg kom lik-blek og ampusten...

Usj, for en ekkel historie.

[Wonders]

:rødme: min sambo har ikke helt trodd på meg, og tenkt sine egene tanker om alt dette. En morgen når vi skulle på jobb stod han i gangen å knepte jakken sin foran speilet.

Jeg skulle hente mobilene min på soverommet, i enden av gangen, og i det jeg gikk forbi sambo mumlet jeg at "jeg skal bare hente...", BANG! Og soveromsdøra smalt hardt igjen rett foran meg!

Jeg stod med hånden åpen ca en halv meter unna og skulle til å ta i dørhåndtaket da den svingte seg ut og så inn mot meg igjen og smalt igjen...

" Underlig", sa han, jeg så han var tydlig overrasket. Jeg måpte bare. For sikkerhetsskyld spurte jeg om han så hva som skjedde. Og han bekreftet at døra hadde smelt igjen plutselig... Ingen åpene vinduer, ingen åpne luftekanaler som kan blåse så hardt! Hodet mitt spant litt...

Jeg ville ikke gå på jobb uten mobilen, og så på sambo i det jeg tok i døra og åpnet den rolig. Der inne på soverommet var alt som det skulle, jeg hentet mobilen og vi fikk stresset oss ut.

Guffent å ha det slik hjemme. Nå har vi flyttet...

Endret 9. mars 2010 av Wonders

[Gjest VinglePetter]

Wonders:

Du er tydeligvis veldig glad i disse historiene dine. Men uansett hvor mange slike historier du har opplevet selv, eller har hørt andre fortelle, endrer det ikke på følgene:

Det er ikke mer enn historier. De beviser ingen ting den ene eller andre veien. Med historiene dine legger du helt tydelig opp til at du mener at "det er mer mellom himmel og jord". Og at det ikke er meningen at vi skal forstå det.

Vi som er skeptikere, vi lar oss ikke så lett rive med. Vi er så nyskjerrige at vi alltid sprør: Hvordan kan dette ha seg? Hva er årsaken til at en dør smeller? Hvorfor høres det ut som noen går i trappene i det gamle huset? etc. etc. Vi slår oss aldri til ro med overnaturlige forklaringsmodeller.

Hvis man har en fysisk bevegelse, krever det en fysisk kraft. Denne kraften må komme fra ett sted. Forklaringen om andre dimensjoner og poltergeist, er i beste fall underholdende, men de bærer ingen mening - fordi det ikke forklarer noen ting. Det bortforklarer bare, og viser at man er fantasiløse.

Jeg vil gjerne vise frem følgende youtube-video:

Endret 9. mars 2010 av VinglePetter

[mysan]

Fin film, og alt han sier går begge veier.

PinglePetter - for at man skal kunne finne svarene på disse uforklarlige tingene, må man faktisk undersøke dem, ikke avfeie dem.

Det å spørre: hvordan er dette mulig, burde lede videre til en undersøkelse av hvordan det er mulig. Istedet bruker dere skeptikere utgangspunktet om at det ikke er mulig, ergo er det bare historier. Det er ikke å være open-minded, ref videoen du postet.

Videre kan jeg gjenta meg selv for minst hundrede gang: Det at man ikke kan forklare en ting, betyr ikke at det ikke på ett eller annet tidspunkt i fremtiden helt fint kan forklares, eller at det dermed er "overnaturlig". Det kan simpelthen bety at dette er det egentlig ikke forsket stort på, fordi de selverklærte seriøse forskerne ikke bedriver denslags, og at de som bedriver det, i disse sine øyne bedriver pseudovitenskap.

HVIS det nå en gang i fremtiden skulle vise seg at alt dreier seg om flere dimensjoner, at "sjelen" overlever den fysiske død også videre, så tilsier jo det at alt dette "overnaturlige" faktisk er helt naturlig, ikke sant?

Det er der dere låser dere, i mine øyne.

Endret 9. mars 2010 av mysan

[Gjest VinglePetter]

Fin film, og alt han sier går begge veier.

PinglePetter - for at man skal kunne finne svarene på disse uforklarlige tingene, må man faktisk undersøke dem, ikke avfeie dem.

Det å spørre: hvordan er dette mulig, burde lede videre til en undersøkelse av hvordan det er mulig. Istedet bruker dere skeptikere utgangspunktet om at det ikke er mulig, ergo er det bare historier. Det er ikke å være open-minded, ref videoen du postet.

Kjære Mysan.

Jeg avfeier det inntil noen greier å legge frem bevis for ånde/spøkelsesteorien sin. Det eneste som finnes som supporterer disse overnaturlige opplevelsene, er anekdoter

Hadde jeg opplevet det selv, hadde jeg blitt kjempenysgjerrig. Jeg hadde nok ikke gitt meg før jeg hadde funnet en forklaring. Spøkelser hadde nok aldri dukket opp som mulig forklaring i mitt tilfelle. Det blir som å legge skylden på tannfeen. Du kan jo ikke bevise at det _ikke_ var tannfeen

Se filmen en gang til, og forklar meg igjen hva jeg gjør galt med å være skeptisk til slike historier.

[mysan]

Det er ikke noe galt i å være skeptisk, PinglePetter. Men du er ikke skeptisk. Du er skråsikker.

Nei, du har rett, ingen har klart å komme med en solid vitenskapelig forklaring på HVA som skjer, men det behøver ikke bety at det ikke foregår ting vi ikke skjønner, og som noen kanskje vil bruke begrepet overnaturlig om.

Det foregår forskning på disse tingene, masse, men ikke masse i forhold til forskning på jordens alder, avstandene mellom solsystemer, evolusjon og alt mulig sånt - men det foregår, og det publiseres raporter. Folk som opplever slike ting, og da mener jeg ikke lampeskjermer som vaier fordi det står en varmevifte under dem - alle med litt mer enn 70 i Iq skjønner den sammenhengen uten å behøve og tenke seg om. Jeg snakker om merkeligere ting enn det. Ting de faktisk ikke klarer å forklare uansett hvordan de prøver å vinkle det, men som de observerer. Noen av disse personene forsøker å finne svarene, men svarene er ikke udiskutable foreløpig - vi er ikke der at vi kan forklare fenomenene ennå. Men som sagt, det betyr ikke at de ikke forekommer. Eller at de dermed bare kan bortforklares.

For at noen skal kunne komme med vitenskapelige bevis, kjære deg, så må noen faktisk også forske og undersøke disse tingene. Hvis alle bare tok ditt utgangspunkt, så ville ingen forsket på det heller. Skjønner du?

[Caramello]

Her jeg bor er jeg ganske sikker på at noen går igjen. Jeg kan ikke "se" noen personer, og er heller ikke synsk. Men noen sier meg at det er farmora eller morfaren min som går igjen. Jeg vet ikke, men det er noe jeg føler på meg.

De(n) er ikke ute etter å gjøre oss noe vondt, tror bare at de er her å "passer på". Opplever ofte at det føles ut som noen står å følger med meg, men dette opplever jeg kun når jeg er på kjøkkenet. Føler at vedkommende står i entreen/ like ved kjøkkeninngangen.

Opplever også ofte at i det jeg går inn på kjøkkenet, så ser jeg noen i sidesynet mitt, som sitter på ene stolen (denne stolen står 1/2 meter unna kjøkkeninngangen). Men når jeg snur meg, så er det jo selvfølgelig ingen der.

Hører også en gang i blant at noen går i trappa opp til 2. etg. Dette er tunge steg. Dette opplevde jeg også i dag, når jeg var alene hjemme. Så jeg gikk uti gangen og kikket, men nei, ingen der. Så gikk jeg på stua igjen, og etter ei lita stund hørte jeg de samme stegene igjen.

På stua har vi to stresslesser som vi arvet etter at farmora mi døde. I den ene av de føler jeg ofte at hun sitter. Jeg kan gå forbi stua, eller være på stua selv, og føle at jeg ser konturene av henne.

På rommet til søstra mi er det også endel aktivitet, hun hadde veldig mye ubehageligheter når hun bodde hjemme. En gang ble hun trykt ned i senga, og flere ganger har hun hørt dunking og sett skygger på veggene.

For noen måneder siden da hun og tanteungen min var hjemme, så våknet søstra mi midt på natta av at barnelekene som lå på bordet begynte å spille av seg selv...

Mamma har også har sett veldig mye skygger i gangen og hatt denne følelsen av at noen står å følger med henne når hun står på kjøkkenet.

Svogeren min har også en ekkel følelse når han er hjemme til oss, særlig på rommet til søsteren min, og han har også ved et par anledninger hørt tunge skritt som går i trappa opp til 2.etg..

Verken pappa eller kjæresten min tror på slikt, og sier at det bare er tull. Men nå er vi faktisk 4 stykker i familien som har opplevd uforklarlige ting, og jeg er ikke i tvil om at det er "noe" her i huset.

[Odine]

Har aldri opplevd noe konkret, men har en følelse av at noen står rett bak meg, litt på høyre side. OFTE! innbiller meg at det kun er en tanke som jeg er blitt "besatt" på. Får en følelse av at det er en kvinne som er på høyde med meg. Men jeg vet ikke... Aner ikke hva jeg skal tro...

Da jeg var liten "følte" jeg ofte at det var "noe" i gangen på vei inn til soverommet mitt. Sprang alltid fort forbi dette punktet og inn til senga mi. Hjertet mitt hoppet i 2 minutter etter jeg la meg. Mamma og pappa syntest dette var så rart.

Det skal sant sies at jeg var ekstremt mørkredd da jeg var mindre, og innbiller meg at jeg hadde livlig fantasi. Kunne fortelle de merkeligste og kreative historier da fra jeg var 4 år på sparket! Sprang også fort opp kjellertrappa fordi jeg følte det var noen som skulle ha tak i beinet mitt. Har også hørt skritt i gangen til foreldrene mine, og folk som kommer inn døra , men tror dette er tregulvet som "beveger" seg, og vinden som rører døra.

I leiligheten jeg nå bor i, "føler" jeg at det er en kvinne eller en jente som går i fra ytterdøra vår, gjennom gangen, og inn til dodøra. Mens jeg sitter i sofaen. SER henne ikke... men..

Alt er bare innbilling selvsagt. Samboeren min mener jeg bør slutte å se åndenes makt og lese sånne tråder som dette.

[Sarhann]

Har aldri sett et spøkelse, vet heller ikke om jeg tror på spøkelser. Da min oldemor døde for en tid tilbake, følte jeg hun kom til meg, og bare stod vedsiden av meg. Fikk bare følelsen av at alt var vel, og at jeg var elsket.

Da jeg var liten, kunne jeg høre om min mor ville stikke hodet inn og si natta eller ikke. Inponerte venniner med dette hver gang de lå over. Kan bare beskrive det som at jeg hørte det på måten min mor gikk i trappa på. Det var langt i fra hver dag hun stakk hodet inn. Vennina mi påsto også at det var denne følelsen som hindra at jeg ble tatt for smugrøyking. Var aldri bevist på det siste, men hadde alltid kasta fra meg røyken, eller gitt den fra meg før det kom noen.

Har også sitti i stua og lest, og så har det pluttselig dukket opp et sterkt gult lys. En lys kule. Den varer bare så lenge, at jeg vet det ikke bare er inbilning. Tenker for meg selv at det er en alv som har forvillet seg inn i stua mi. (selv om jeg ikke tror på alver.)

[Gjest AnonymBruker]

Folk snakker ofte om at de har skytsengler rundt seg..altså noen som passer på dem. Jeg tror at min "skytengel" er slem. Noen ganger merker jeg ham mer tydelig enn andre ganger, det virker som om det går i perioder hvor han plager meg.. Han er mørkhåret, har mørke øyne og er ganske lang. Både jeg og andre rundt meg har sett ham og jeg føler meg alltid utilpass og overvåket når han er på "besøk". Jeg føler ikke at han vil meg noe godt...det føles nesten som om han står og kjefter på meg. (uten at jeg hører det selvsagt). Jeg blir skvetten og redd.

Jeg vil gjerne bli kvitt ham på en eller annen måte, men det nytter ikke å flytte, for det er meg han følger.

Jeg trodde at skytengeler skulle være snille jeg?