Har du opplevd noe "overnaturlig"?

[Gjest Gjest]

Ja, jeg har hatt flere "overnaturlige" opplevelser, hvis du med det mener ting som ikke kan forklares.

Men jeg har sluttet å fortelle noen om opplevelsene mine, for det er virkelig vondt å aldri bli trodd.

Jeg trodde jeg hadde funnet noen jeg kunne dele opplevelsene mine med, men ikke engang de som enten er åpne for det ukjente, eller som selv "ser", tror på meg når jeg forteller at jeg har fått en forutanelse/et varsel (for det er det jeg får).

Hver gang jeg har fortalt noe til dem om det jeg opplever, sier de at underbevisstheten min spiller meg et puss, og når det blir bevist at forutanelsen var riktig, sier de at det bare var en tilfeldighet.

Det er ikke rart at skeptikerne ikke tror på det, når ikke engang de som selv "ser" tror at andre også kan oppleve det samme som dem.

Jeg må bare legge til at jeg vil ikke ha disse forutanelsene, jeg liker dem ikke, og jeg prøver å stenge dem ute.

Ofte klarer jeg det, men av og til blir følelsene så sterke at jeg ikke klarer å ignorere dem.

Siste gangen det skjedde var i mai. Da visste jeg at det ville skje en ulykke, men ingen av de jeg fortalte det til trodde meg.

[Mann 42]

Dette var hva ts sa:

Hvorfor tar du ikke opp kampen mot middagsspising på tråder som 'hva skal jeg ha til middag i dag', eller slår et slag for den tradisjonelle legevitenskapen der hvor folk spør om andres erfaringer med alternativ medisin. Eller du kan velge å kjenne din besøkstid.

Sånn, nå kommer ivertfall ikke jeg til å svare deg noe mer.

Fordi jeg syns dette er mye mer interessant for tiden. Og det er ikke slik at en trådstarter eier tråden, eller kan legge premissene for hva som skal sies i den. Det har vi PM til.

Og menighetsmøter.

Overbevisningene dine er ikke mye verdt om det er slik at du ikke takler at noen stiller spm ved dem.

[Gjest m]

Jeg må bare legge til at jeg vil ikke ha disse forutanelsene, jeg liker dem ikke, og jeg prøver å stenge dem ute.

Ofte klarer jeg det, men av og til blir følelsene så sterke at jeg ikke klarer å ignorere dem.

Siste gangen det skjedde var i mai. Da visste jeg at det ville skje en ulykke, men ingen av de jeg fortalte det til trodde meg.

Jeg har også forutanelser og ofte kan jeg fortelle dette til samboern min, han er blitt vant til "min plutselige angst som kommer ingenstedsfra".

Dette skjer før dødfall i familien eller før dødsulykker i nærområdet.

Noen som vet hvorfor noen føler dette og ikke andre?

[Gjest Gjest]

Du er ikke spesiell.

[Gjest Gjest med forutanelser]

Jeg har også forutanelser og ofte kan jeg fortelle dette til samboern min, han er blitt vant til "min plutselige angst som kommer ingenstedsfra".

Dette skjer før dødfall i familien eller før dødsulykker i nærområdet.

Noen som vet hvorfor noen føler dette og ikke andre?

jeg vet ikke hvorfor noen får forutanelser, og andre ikke, kanskje alle har det, men noen er mer mottakelige enn andre?

Tidligere hadde jeg slik "angst" som du forteller om her, men nå har forutanelsene mine forandret form, og jeg får dem alltid 2-3 dager før det skjer.

Nå ser jeg bilder, men ikke i sammenheng, mer som en rebus som må settes sammen.

Jeg liker det ikke, men jeg blir ikke redd lenger! Jeg har lært meg å tolke forutanelsene/bildene jeg får.

[Nadir]

Jeg har opplevd mye rart og uforklarlig, og begynner snart å tro at jeg har en slags 6. sans. Noen flere med slike erferinger? Fortell!

Jepp. Men jeg vil ikke fortelle.

[Gjest Gjest]

Kan det ha noe med at det ikke er kredibelt, kontrollerbart, sannsynlig eller genuint i det hele tatt?

Jupp, I believe so.

Extraordinary claims require extraordinary evidence. Smarte mennesker tar ikke slike spørsmål "on faith".

[Gjest rayna]

Ja, jeg har opplevd noe overnaturlig i dag. Tannbørsten min ligger alltid på samme sted, men i dag fant jeg den ikke. Antakelig er det et spøkelse som måtte pusse tennene og glemte å legge den tilbake igjen. Har kjøpt ny tannbørste.

[Gwendolyn]

nå etter mange år med spøking her har vi kommet frem til at nå må noe gjøres.. en ting er å skremme oss, men han tapper oss for krefter og energi.. så denne mannen som går igjen her tar mye plass i denne leiligheten vår.

jeg har sett han et par ganger i noen kjappe sekunder men han har liksom aldri skremt meg. jeg har egentlig slått meg til ro for mange år siden at det er en her som egentlig ikke vil meg noe vondt.. han er liksom bare her.. har vel prøvd å tenke på at han kanskje passer på meg eller oss..

jeg bor i en leilighet med min samboer oppe på toppen i mitt fars hus som ble bygd da jeg var liten. så ingen har bodd her før oss..

når foreldrene mine ble skilt ble huset for stort, og han gjorde om toppetagen til en egen leilighet som han kunne leie ut. når jeg var rundt 19 år så flyttet jeg inn her med min første samboer. det har alltid vært noe rart her oppe, fra første stund. merka ALDRI noe nede i huset.. kun her oppe.. av en eller merkelig grunn..

vi hadde et soverom hvor jeg følte mye ubehag, og følte at det var en som stod å tittet på meg når vi sov. hadde dårlig søvn på dette rommet.

så flyttet vi soverom til et annet rom og vi sov da mye bedre og følte ikke lenger denne overvåkingen. (jeg hørte i ettertid at det kunne ha noe med at dette rommet hadde speil, noe gjenferd ikke liker siden speil bringer frem en 3. person...

en dag jeg våknet og gikk på badet så jeg at speildørene på skapet over vasken var snudd. altså slik at de vendte innover og vi fikk da speilenes bakside som er gråe ut mot oss..så helt idiotisk ut! for de har da blitt tatt av hengslene og snudd på. dette må ha skjedd på natten mens vi lå og sov.

en uke etter, når vi kom hjem fra fest stod det en iskald åpna ølflaske på stue bordet (hadde ikke øl i kjøleskapet så hvor hadde han fått denne fra???) med korken som lå like hel vedsidna flaska, og helt litt øl i askebegeret vårt. så hadde han gjort det samme med speildørene på badet igjen..

låssylinderen fra bilen har han tatt ut av døra og lagt på kommoden på soverommet.

mamma bodde her før, og hun tok altid av seg ringene på et nattbord vedsidna sengen før hun la seg. så en dag våkna hun av at gullringer (100% ekte gullring) har vært helt klemt i sammen. gullsmeden fatta ikke og begrep hva og hvordan dette var mulig, og de klarte heller ikke å rette den helt ut igjen.

dører som blir lukket opp og smelt igjen, gang på gang! lys som slukkes og tennes. brått går strømmen i opptill et par døgn i stua så vi sitter her i mørket.

og kattene mine står å stirrer oppover og man opppnår ikke kontakt med de. går man bort å titter de i øynene, så ser man puppillene deres utvider seg og brått krymper.. og at de ser fokuserte ut. akkuratt som om det står noen der forran de..

samboeren min som brått er på vei ut badet før døra smelt i mot seg, akkuratt som om noen sparket døra mot han.

jeg tror han som går igjen her er egentlig sjalu på mine samboere.. for det er liksom de som har fått merke det mest som truing..

i alle disse årene har det skjedd utrolig mye, og i løpet av de 20 årene jeg har bodd her blir det alt for mye å skrive av hva jeg har opplevd..

jeg har bodd her i 5-6 år.. når jeg var singel merket jeg ingenting her.. det er jo liksom da man skal bli ekstra følsom og kanskje gjerne litt overnervøs for slike ting, men merkelig nok følte jeg meg trygg og det skjedde aldri noe rart da. beskyttet meg på en måte..

her hvor jeg bor nå har jeg hatt 2 samboere, begge har slitt med nesten daglige hodepiner og tappa for krefter. jeg er også ofte kvalm uten grunn..

dette er grunnen for at vi nå velger å få noe gjort.. det er ingen tvil om at det er en sterk energi her oppe, og den vil jeg gjerne bli kvitt...

noen som vet hvor man kan få tak i noen til å drive han ut? eller kan man gjøre det selv, og hvordan gjør man dette da?

Olav Moldestad, har "ryddet" flere bygninger for uønskede energier. Har vært med i Åndenes Makt, eller hva den serien hette. Har visst vært Margit Sandemos lærling.

[Gjest Gjest]

"Ledelsen ved Blakstad sykehus i Asker har leid inn to klarsynte etter at beboere har meldt om uforklarlige og skumle hendelser. (...) To klarsynte personer brukte hele tirsdag til å gå gjennom huset. Noen av beboerne har i ulike perioder opplevd ting som de ikke kan forklare. Vi har nå brukt folk som har erfaring med dette til å forklare og oppklare, slik at det kan bli ro i behandlingssituasjonen, sier seksjonsleder Harald Rønning ved sosialmedisinsk klinikk til Dagbladet. Ifølge Rønning skal opplevelsene dreie seg om energier i huset, om nærvær i rom som ikke kan forklares, fysisk berøring som trykk på kroppen, lyder eller ting som faller ned på uforklarlig vis".

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2755272.ece

[Gjest Gjest]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2755272.ece

Ja, det er jo der man behandler folk med rusproblemer. Det skal vel ikke så mye til før noiaen tar dem.

[Gjest Gjest_Sashadelenn_*]

Jeg har opplevd mye rart og uforklarlig, og begynner snart å tro at jeg har en slags 6. sans. Noen flere med slike erferinger? Fortell!

Når jeg var yngre hadde jeg samtale med folk i rommet mitt. Jeg var vel mer åpen or det. husker jeg var veldig redd i starten..men ble vandt til det da de ikke gjorde meg noe. Det meste gikk på tanker ikek verbalt.

Når jeg var og studerte i utlandet hadde jeg en kjempe ekkel opplevelse som sitter langt inne meg enda. Det har jeg noen ganger når. Skal prøve å beskrive det.

Jeg kan ligge i sengen og holde på å sovne, iallefall prøve å sove. Da jeg merker at kroppen min synker i sengen, mer og mer for hver pust jeg gjør. Jeg føler meg veldig tung og jeg blir kkempe redd og "vekker" meg selv opp til vanlig nivå. hjertet mitt banker voldsomt når jeg "våkner" meg selv. jeg har aldri turt å gå hele veien..re redd jeg blir borte.

har masse annet..men dette er veldig personlig. Og synes det er vansklig å snakke om sånt her. I min voksne alder har det skjedd omtrent aldri noe spesielt. Grunnen er nok stress, barn og ingen ro lenger. Når man er ung har man hele tiden å bruke. roen å finen seg selv og kjenne energiene i rommet.

Savner det voldsomt:(

[Gjest Gjest]

Å snakke med seg selv (les: ha fiktive venner) kan knapt tillegges noe overnaturlig. Ei heller lucid dreaming.

[mysan]

Jeg kan ligge i sengen og holde på å sovne, iallefall prøve å sove. Da jeg merker at kroppen min synker i sengen, mer og mer for hver pust jeg gjør. Jeg føler meg veldig tung og jeg blir kkempe redd og "vekker" meg selv opp til vanlig nivå. hjertet mitt banker voldsomt når jeg "våkner" meg selv. jeg har aldri turt å gå hele veien..re redd jeg blir borte.

Akkurat dette får meg til å tenke på søvnparalyse, og det kan skje hvem som helst. Det er skyldes rett og slett at kroppen din går inn i søvnmodus mens hjernen fremdeles er våken. Det kan kjennes ut som om noen sitter på deg eller ligger på deg, du klarer ikke lee en finger, men du kan se og rører på øynene. Ikke noe farlig, helt naturlig.

[Gjest Gjest]

Når jeg var yngre hadde jeg samtale med folk i rommet mitt. Jeg var vel mer åpen or det. husker jeg var veldig redd i starten..men ble vandt til det da de ikke gjorde meg noe. Det meste gikk på tanker ikek verbalt.

Når jeg var og studerte i utlandet hadde jeg en kjempe ekkel opplevelse som sitter langt inne meg enda. Det har jeg noen ganger når. Skal prøve å beskrive det.

Jeg kan ligge i sengen og holde på å sovne, iallefall prøve å sove. Da jeg merker at kroppen min synker i sengen, mer og mer for hver pust jeg gjør. Jeg føler meg veldig tung og jeg blir kkempe redd og "vekker" meg selv opp til vanlig nivå. hjertet mitt banker voldsomt når jeg "våkner" meg selv. jeg har aldri turt å gå hele veien..re redd jeg blir borte.

har masse annet..men dette er veldig personlig. Og synes det er vansklig å snakke om sånt her. I min voksne alder har det skjedd omtrent aldri noe spesielt. Grunnen er nok stress, barn og ingen ro lenger. Når man er ung har man hele tiden å bruke. roen å finen seg selv og kjenne energiene i rommet.

Savner det voldsomt:(

Er du ikke eldre enn at du ennå har små barn, da er det vel ikke noen grunn til å mase med denne alderen. Det du forteller om høres helt normalt ut. Ikke noe spesielt forskjellig fra det mange andre har og kan oppleve.

[mysan]

Jeg opplevde noe merkelig i går kveld. Jeg hadde akkurat kjørt mine håpefulle til sine respektive venner i området der vi bodde før, og var på vei hjem til Østfold igjen.

Det var mørkt og det regnet og jeg lå på E18 i passe fart, sånn rundt 80-85, og plutselig er det som om noen trår på bremsen min, for bilen bremser opp litt. Ikke mye, men så jeg merker det, og må trå litt hardere på gassen for ikke å miste farten. Så bremser den igjen, og jeg trår litt på gassen for å jevne ut, og da ser jeg det. Av den lange rekken med biler som kommer i mot meg i mørket og regnværet, så befinner den ene seg faktisk i min fil, rett i mot meg. Da trår jeg selv på bremsen og bremser kraftig ned, og unngår ganske knepent den bilen som kommer i mot og som såvidt får svingt seg inn mellom to biler i køen han prøvde å kjøre forbi.

Jeg takket pent for hjelpen og kjørte hjem.

Dette var en opplevelse som var litt mer direkte enn de gangene jeg bare får tanken om at jeg må sette ned farten fordi det er dyr i veien.

[Brunhilde]

Er det ikke fantastisk at noen er der og passer på oss, Mysan? Jeg fikk litt gåsehud da jeg leste dette, og tenkte at du er heldig som har en hjelper som er så tilstede!

[Gjest Tanita]

Er du ikke eldre enn at du ennå har små barn, da er det vel ikke noen grunn til å mase med denne alderen. Det du forteller om høres helt normalt ut. Ikke noe spesielt forskjellig fra det mange andre har og kan oppleve.

Noen har eldre sjeler enn andre.

[mysan]

Er det ikke fantastisk at noen er der og passer på oss, Mysan? Jeg fikk litt gåsehud da jeg leste dette, og tenkte at du er heldig som har en hjelper som er så tilstede!

Veldig, og det er først det siste året at jeg har merket noe til slike ting. Tidligere har jeg ønsket, håpet og søkt uten å ha fått oppleve noe som helst, men det siste året er det som om jeg har blitt mer åpen. Det startet da sønnen min døde tror jeg, omtrent samme kveld. Om det er han som er rundt meg, aner jeg ikke, eller om han på en måte bare har åpnet en dør i meg, men uansett så er det spennende, artig, interessant, og jeg har lovet meg selv å lese og studere mer rundt disse tingene.

[Gjest Tanita]

Jeg kan anbefale boka "mellom to verdener" av Sylvia Browne. http://www.cappelendamm.no/main/Katalog.as...n=9788204108517