Har du opplevd noe "overnaturlig"?

[Gjest Gjest_Penny lane_*]

Jeg har opplevd mye rart og uforklarlig, og begynner snart å tro at jeg har en slags 6. sans. Noen flere med slike erferinger? Fortell!

[mysan]

Kan ikke du fortelle om noen av opplevelsene dine da? Jeg har bare hatt noen få veldig vage, som kan gi rom for at det hele er tilfeldigheter, selv om det for meg blir litt mer enn tilfeldig.

Men fortell da

[Cata]

Nope, ingen spøkelser her selv om jeg av og til fleiper med det når ting later til å flytte på seg på ubegripelig vis .

[mysan]

Du har spøkelser, Cata - ikke prøv å ro deg unna, du vet det like godt som meg... det vil si, du vet det bedre enn meg, det er jo dine spøkelser

[Cata]

Du har spøkelser, Cata - ikke prøv å ro deg unna, du vet det like godt som meg... det vil si, du vet det bedre enn meg, det er jo dine spøkelser

Nope . Jeg har bare litt uregjerlig inventar...

[mysan]

Ha ha.. den var ny

[Gjest LanaLane]

Jeg har jobbet i barnehage på en gammel gård der de sier det spøker. En gammel dame går visst igjen og en gang de hadde hatt møte der på kveldstid hadde det plutselig begynt å dunke i vegger og tak, et forferdelig bråk, og de måtte bare løpe ut.

Har også hatt opplevelser med barna, jeg var alene oppe og holdt på å kle på dem for å gå ut da plutselig den ene jenta snur seg mot kontordøra(der ingen var) og spør "hvem er du?".

En annen dag, da vi satt ved bordet og tegnet,prikker ene gutten meg i siden og sier "Du, det er en dame utenfor vinduet". Vi oppholder oss i 3. etasje.... Uff, det var litt ekkelt å være oppe der alene.

Jeg er en sånn som tror på spøkelser, men har vel aldri hatt noen opplevelser selv.

[Cata]

Jo, forresten....jeg kan påberope meg en litt underlig opplevelse. Var på besøk i et hus det ble påstått at en dame pleide vise seg av og til, av alle ting som refleksjon i et speil. Da jeg var der var riktignok det aktuelle speilet tatt vekk.

Et par av de som bodde i huset og jeg ble stående og prate litt like ved der speilet hadde pleid å stå, og plutselig kjente jeg at jeg fikk gåsehud. Regnet med det bare var en reaksjon på at vi nettopp hadde vært inne på temaet spøkelseshistorier og folklore så jeg nevnte ingenting om det til de andre to, men et par minutter senere utbryter en av de fastboende "uff, nå fikk jeg skikkelig grøsninger her" og viser fram en arm som tydelig bærer preg av gåsehud. "Jeg også", sier den andre. Da måtte jo jeg innrømme at jeg også hadde fått et plutselig grøss.

Kanskje er forklaringen så enkel som at vi alle var påvirket av samtaleemnet og grøsset litt på samme tid, -eller så var vi på et tidspunkt 4 "tilstede" i rommet. Det hadde vært interessant om det nevnte speilet hadde stått på plassen sin akkurat da .

[Sekretæren]

Jeg har nettopp flyttet ut av en kjellerleilighet som jeg trivdes veldig godt i. Der hadde jeg en "samboer". Jeg følte ham innimellom, og jeg så ham èn gang. Jeg hadde kommet hjem fra nattevakt og skulle legge meg litt på sofaen. Jeg lukker øynene, og så merker jeg en vanvittig tilstedeværelse. (Nei, jeg sovnet ikke ) Jeg hører stille skritt på gulvet, som om han går i sokkelesten og tasser forsiktig og diskret. Han står vedsiden av meg og ser ned på meg. Lyskledd, kanskje i slutten av tredveårene..? Og det som var så utrolig merkelig, var at jeg følte hva han følte der og da: UNDRING. Litt sånn; hvem og hva er du?? Og vennligsinnet, nesten litt "unnskyld-meg-for-at-jeg-står-og-ser-på-deg-men-jeg-lurer-på-hva-du-er"

Jeg ble ikke redd. Merkelig nok. Jeg har ei venninne som har en god del større og virksomme antenner enn deg jeg har. Jeg kan noen ganger merke slike tilstedeværelser, og hun har sagt at jeg bare høflig skal be dem gå. Så jeg gjorde det. Spurte pent om jeg kunne få være i fred, siden jeg skulle slappe av litt. Han var et meget høflig spøkelse, og han gikk. Hvor aner jeg ikke. Men han holder også til i gangen tror jeg. Min venninne, som jeg allerede har nevnt, møtte ham der. Og det var før jeg fortalte om ham. Hun hadde kommet så fort ut av badet at han skvatt.

Det stakkars spøkelset som ikke klarte å skremme noen!

[Gjest Gjest_Penny Lane_*]

På enkelte steder får jeg en overveldende følelse av et slags nærvær. At noe/ noen er der. Jeg har en slik følelse i kjelleren i huset til foreldrene mine. Det er der jeg har mitt gamle rom, og jeg har alltid følt meg utrygg/ iakttatt når jeg er der. Jeg kvier meg for å gå ned dit alene, og løper alltid opp igjen når jeg har vært der. Føler at noen ikke vil ha meg der. Veldig rart og veldig ekkelt.

En natt jeg sov der bråvåknet jeg plutselig og så at det satt en gammel dame på sengekanten min. Hun satt der bare og betraktet meg helt rolig. Jeg satte meg opp i senga og forsikret meg om at jeg var våken. Hun satt der fortsatt. Men da jeg skrudde på lyset forsvant hun.

Den samme opplevelsen hadde jeg der jeg om min smaboer bodde før. Vi bodde i øverste etasje i en 1800- talls bygård på Grunerløkka. Det var tidligere loft, og har nå blitt gjort om til leiligheter. Hver natt våknet jeg klokka 02.20 av at det sto noen i døråpningen til soverommet og så på oss. Det var en liten gutt med knebukse og sixpence og en liten jente med hvit nattkjole og lyse krøller. De bare stod der og betraktet oss. Gjorde ingenting. Men jeg ble kjemperedd likevel. Det ble så ille at vi bare måtte flytte til slutt.

[Adila]

Jeg har aldri sett spøkelser, men har opplevd et par pussige ting.

Jeg og 2 andre hadde akkurat flyttet inn i et hus og like etterpå begynte jeg å få skikkelig grusomme drømmer. Det handlet om barn som ble voldtatt og at jeg selv tisset blod og mye mer. Dette var så grotesk at jeg ikke fortalte noe til noen av de andre siden jeg var redd de trodde jeg var syk eller noe :gjeiper:

Men etter et par måneder så fortalte den ene jeg bodde med at han hadde drømt så mye merkelig etter at han flyttet inn, så jeg fortalte også om mine drømmer. Når nr3 hørte om dette fortalte han også om sine skrekkelige drømmer.

Jeg syns det var rart at vi ALLE 3 fikk sånne drømmer, så mulig det var noen rare energier i huset som vi tok opp... hva vet jeg. Noe spesielt var det ihvertfall!

Så har jeg vet et par anledninger merket at noen har tatt på meg med fingertuppene. Det kan såklart være ren innbildning. Men følelsen var så rar, akkurat som berøringen kom litt under huden på meg også.

Ja, mye rart man skal oppleve

[Gjest Gjest]

nå etter mange år med spøking her har vi kommet frem til at nå må noe gjøres.. en ting er å skremme oss, men han tapper oss for krefter og energi.. så denne mannen som går igjen her tar mye plass i denne leiligheten vår.

jeg har sett han et par ganger i noen kjappe sekunder men han har liksom aldri skremt meg. jeg har egentlig slått meg til ro for mange år siden at det er en her som egentlig ikke vil meg noe vondt.. han er liksom bare her.. har vel prøvd å tenke på at han kanskje passer på meg eller oss..

jeg bor i en leilighet med min samboer oppe på toppen i mitt fars hus som ble bygd da jeg var liten. så ingen har bodd her før oss..

når foreldrene mine ble skilt ble huset for stort, og han gjorde om toppetagen til en egen leilighet som han kunne leie ut. når jeg var rundt 19 år så flyttet jeg inn her med min første samboer. det har alltid vært noe rart her oppe, fra første stund. merka ALDRI noe nede i huset.. kun her oppe.. av en eller merkelig grunn..

vi hadde et soverom hvor jeg følte mye ubehag, og følte at det var en som stod å tittet på meg når vi sov. hadde dårlig søvn på dette rommet.

så flyttet vi soverom til et annet rom og vi sov da mye bedre og følte ikke lenger denne overvåkingen. (jeg hørte i ettertid at det kunne ha noe med at dette rommet hadde speil, noe gjenferd ikke liker siden speil bringer frem en 3. person...

en dag jeg våknet og gikk på badet så jeg at speildørene på skapet over vasken var snudd. altså slik at de vendte innover og vi fikk da speilenes bakside som er gråe ut mot oss..så helt idiotisk ut! for de har da blitt tatt av hengslene og snudd på. dette må ha skjedd på natten mens vi lå og sov.

en uke etter, når vi kom hjem fra fest stod det en iskald åpna ølflaske på stue bordet (hadde ikke øl i kjøleskapet så hvor hadde han fått denne fra???) med korken som lå like hel vedsidna flaska, og helt litt øl i askebegeret vårt. så hadde han gjort det samme med speildørene på badet igjen..

låssylinderen fra bilen har han tatt ut av døra og lagt på kommoden på soverommet.

mamma bodde her før, og hun tok altid av seg ringene på et nattbord vedsidna sengen før hun la seg. så en dag våkna hun av at gullringer (100% ekte gullring) har vært helt klemt i sammen. gullsmeden fatta ikke og begrep hva og hvordan dette var mulig, og de klarte heller ikke å rette den helt ut igjen.

dører som blir lukket opp og smelt igjen, gang på gang! lys som slukkes og tennes. brått går strømmen i opptill et par døgn i stua så vi sitter her i mørket.

og kattene mine står å stirrer oppover og man opppnår ikke kontakt med de. går man bort å titter de i øynene, så ser man puppillene deres utvider seg og brått krymper.. og at de ser fokuserte ut. akkuratt som om det står noen der forran de..

samboeren min som brått er på vei ut badet før døra smelt i mot seg, akkuratt som om noen sparket døra mot han.

jeg tror han som går igjen her er egentlig sjalu på mine samboere.. for det er liksom de som har fått merke det mest som truing..

i alle disse årene har det skjedd utrolig mye, og i løpet av de 20 årene jeg har bodd her blir det alt for mye å skrive av hva jeg har opplevd..

jeg har bodd her i 5-6 år.. når jeg var singel merket jeg ingenting her.. det er jo liksom da man skal bli ekstra følsom og kanskje gjerne litt overnervøs for slike ting, men merkelig nok følte jeg meg trygg og det skjedde aldri noe rart da. beskyttet meg på en måte..

her hvor jeg bor nå har jeg hatt 2 samboere, begge har slitt med nesten daglige hodepiner og tappa for krefter. jeg er også ofte kvalm uten grunn..

dette er grunnen for at vi nå velger å få noe gjort.. det er ingen tvil om at det er en sterk energi her oppe, og den vil jeg gjerne bli kvitt...

noen som vet hvor man kan få tak i noen til å drive han ut? eller kan man gjøre det selv, og hvordan gjør man dette da?

[Gjest *Mim*]

Nei, aldri. Heldigvis.

[Brunhilde]

Ikke akkurat spøkelser, siden jeg opplever det som negativ energi fra mennesker som har dødd og ikke klart å komme seg over til den andre siden, men ånder har jeg opplevd et par ganger. Jeg blir aldri redd, får egentlig en ro over meg og tror kanskje at det er hjelperne mine som viser seg på en måte.

[Gjest Gjest]

På enkelte steder får jeg en overveldende følelse av et slags nærvær.

Slik følelse av nærvær har jeg også opplevd. Spesielt sterkt var det en gang jeg gikk tur i skogen med hundene en sen vinterkveld. Jeg går ofte tur i skogen sent på kvelden og alt var som det pleier å være. Plutselig opplevde jeg en overveldende følelse som var så sterk at jeg begynte å gråte stille (jeg gråter sjelden). Jeg forsto ikke hva som skjedde, men det skremte meg. Hundene reagerte ikke på det. Noen dager etter ble den ene hunden alvorlig syk og måtte avlives. Jeg har tenkt på om den følelsen kunne ha noe med det å gjøre. Et slags forvarsel?

Jeg har hatt andre merkelige opplevelser også. Men de opplevde jeg ikke som så sterke. Jeg tror også jeg har en ganske bra utviklet intuisjon.

[Gjest Gjest]

Har aldri opplevd noe unaturlig , hadde heller trodd jeg var blitt småsprø enn å bare forklare det som noe "uforklarelig ".

[Fluffie]

Jeg opplevde en del da jeg var yngre og bodde i et hjemsoekt hus i flere aar under oppveksten. Har ikke saa mange spesielle opplevelser de siste fire aarene, men har merket at det er noe i huset jeg bor i naa, og fant i etterkant ut at det er noen som gaar igjen i de rommene jeg merket at det var et eller annet, saa sansene mine har ikke toerket helt ut enda.

[Gjest rianne]

Slik følelse av nærvær har jeg også opplevd. Spesielt sterkt var det en gang jeg gikk tur i skogen med hundene en sen vinterkveld. Jeg går ofte tur i skogen sent på kvelden og alt var som det pleier å være. Plutselig opplevde jeg en overveldende følelse som var så sterk at jeg begynte å gråte stille (jeg gråter sjelden). Jeg forsto ikke hva som skjedde, men det skremte meg. Hundene reagerte ikke på det. Noen dager etter ble den ene hunden alvorlig syk og måtte avlives. Jeg har tenkt på om den følelsen kunne ha noe med det å gjøre. Et slags forvarsel?

.

Akkuratt slik "forvarsel" har jeg også opplevd. Jeg og min mann er på en tur langs gatene i byen, og plutselig kjenner jeg at jeg blir redd på en måte, mannen min sier at vi må gå hjem snart fordi han følte på seg at noe tragisk kom til å skje. Jeg hadde jo akkurat følt det samme, så vi reiser hjem. Litt senere får vi beskjed om at vårt venne-par mistet babyen sin denne dagen....

[villen]

Overnaturlig eller ikke, merkelig var det og jeg kan ikke se noen åpenbar forklaring:

I mai i år var jeg midt i ørkenen i Australia, flere dager fra folk i alle retninger. Kjæresten min og jeg var på tur alene langs Canning Stock Route og sov i bilen med vinduene på gløtt.

Jeg våknet av at jeg hørte fottrinn i sanden utenfor - det hørtes definitivt ut som skosåler mot bakken, ikke barbente menneskeføtter, ikke dyrepoter. Det kunne kanskje vært en kamel, men det fantes ikke kamelspor dagen etter (de ville vært tydelige og jeg lette grundig). To føtter med sko på, som sirklet rundt bilen og så stoppet. Jeg var helt sikker på at hvis jeg hadde trukket fra gardinen, hadde jeg sett en person mindre enn to meter fra vinduet (ja, det var midt på natten men fullmåne - lysere enn du kanskje skulle tro.) Jeg lurte på om det kunne være kjæresten min som var gått ut av bilen for å tisse, så jeg sjekket at han faktisk lå og sov ved siden av meg. Jeg turte ikke trekke fra gardinen, bare sjekket at alle dørene var låst.

Morgenen etter ba jeg kjæresten bli i bilen til jeg hadde fått sjansen til å sjekke om det var nyere fotspor enn våre fra kvelden før utenfor bilen, det var det ikke, verken fra dyr eller mennesker. Ikke innenfor det området der lyden jeg hadde hørt, kunne komme fra, og ikke utenfor heller. (Jeg så også etter eventuelle dyrespor, ingen ferske der heller.)

Så: Jeg er sikker på hva jeg hørte (lyd som var identisk med menneskefottrinn få meter fra bilen), men finner ingen forklaring på hva som kan ha laget lyden. Vi var altså midt i ødemarken, mutters alene, det fantes ikke folk i mange mils omkrets, og om noen (dyr eller mennesker) hadde gått rundt bilen om natten, kunne de ikke gjort det uten å etterlate spor!

[Gjest Gjest_Bare meg_*]

Vel ja... men jeg har begynt å tvile på det i ettertid.. at det var en drøm eller lignende, men alikevel er jeg ganske sikker på at det har skjedd.

Jeg hadde et veldig godt forhold til min farmor da jeg var liten, hun bad for meg hver kveld (er ikke kristen selv, men alikevel) og jeg følte at jeg var på en måte "favoritten". Dette hendte noen år etter henner død.

Jeg såv og våknet hallveis, gråtende, av at det sto noen ved fotenden av sengen min, jeg var ikke redd for jeg visste at det var farmor som var der for å trøste meg.

Jeg så henne ikke, men jeg visste det sto noen der, jeg kjente varmen hennes og trøsten hun gav meg. Jeg har aldri hatt enn så livvaktig drøm. Så jeg velger å tro dette har skjedd.

Det kan virke morsomt på folk som ikke har opplevd det men

Farmor våker over meg:)