Nå kommer snart invasjonen igjen til Oslo

[gattissima]

I august hvert år velter nye horder med bygdefolk inn til Oslo for å gå på skoler eller begynne i ny jobb.

Det er en lidelse å se hvor tregt de beveger seg før de har fått den nødvendige Oslo-rutinen inn. Kanskje de burde gått på kurs for de kom hit? Her i storbyen liker vi at ting går litt kjapt unna. Vi har ikke allverdens tid til rådighet.

1. Vi går kjapt inn på buss og trikk

Vi står ikke og ser beundrende på trikken i flere minutter først, før vi sakte går frem til døra!

2. Vi har pengene eller kortene klare.

Vi begynner ikke å rote rundt i veska og i alle lommene - etter at vi har gått inn på trikk eller buss - uten å vite hvor vi har lagt lommeboka eller kortet.

3. Vi vet hvor trikken eller bussen skal.

På nesten alle holdeplassene finnes det kart som viser hvor trikk/buss går, og hvor den stopper underveis. Du trenger f.eks. ikke i tillegg spørre sjåføren (som i tillegg sannsynligvis ikke forstår dialekten din, og dermed bruker lang tid på å forstå hva du egentlig spør om) om f.eks. trikk nr. 12 går til Majorstuen når det tydelig står Majorstuen foran på trikken.

4. Vi setter oss raskt ned på første ledige sete.

Vi blir ikke stående i midtgangen for å legge lommeboken tilbake i vesken (se pkt. 2) for så å bli slengt vegg i mellom når trikken eller bussen kjører avgårde. Og det er ikke sjåførens feil at du faller, det er du som ikke er rask nok. Skulle han ha ventet til du var fedig med alt det du skal gjøre før du setter deg, hadde trafikken i Oslo stoppet helt opp.

5. Når buss/trikk nesten er fremme på holdeplassen der vi skal av, forbereder vi oss på å gå av og vi står gjerne klar ved utgangsdøra når buss/trikk stopper. Vi sitter ikke apatisk på setet til etter at utgangsdørene blir åpnet, men vi sakte begynner å samle sammen vesker og poser - slik at vi i beste fall akkurat har reist oss fra setet når dørene smeller igjen og trikk/buss kjører ut fra holdeplassen igjen. Vi brøler da selvfølgelig heller ikke sint til sjåføren: Du må stoppe igjen, jeg skulle visst av. Igjen: Det er din egen feil, du er ikke rask nok.

Altså: Bygdefolk; Få opp tempoet, slik at dere ikke sinker oss travle storbymennesker! Vi blir veldig irritable av å komme for sent på jobb fordi det på hver trikkeholdeplass kommer nyinnflyttede, treeeeeeege mennesker.

Endret 19. juli 2008 av gattissima

[Gjest Tara1]

Og plutselig husket jeg hvorfor jeg flyttet fra Oslo etter å ha bodd der i 15 år...

Er problemet at du kommer for sent på jobben burde du kanskje tenke på å ta en tidligere buss eller trikk.

Husk: livet er tross alt det som skjer mens du planlegger det...

[Gjest Purple Haze]

I august hvert år velter nye horder med bygdefolk inn til Oslo for å gå på skoler eller begynne i ny jobb.

Det er en lidelse å se hvor tregt de beveger seg før de har fått den nødvendige Oslo-rutinen inn. Kanskje de burde gått på kurs for de kom hit? Her i storbyen liker vi at ting går litt kjapt unna. Vi har ikke allverdens tid til rådighet.

1. Vi går kjapt inn på buss og trikk

Vi står ikke og ser beundrende på trikken i flere minutter først, før vi sakte går frem til døra!

2. Vi har pengene eller kortene klare.

Vi begynner ikke å rote rundt i veska og i alle lommene - etter at vi har gått inn på trikk eller buss - uten å vite hvor vi har lagt lommeboka eller kortet.

3. Vi vet hvor trikken eller bussen skal.

På nesten alle holdeplassene finnes det kart som viser hvor trikk/buss går, og hvor den stopper underveis. Du trenger f.eks. ikke i tillegg spørre sjåføren (som i tillegg sannsynligvis ikke forstår dialekten din, og dermed bruker lang tid på å forstå hva du egentlig spør om) om f.eks. trikk nr. 12 går til Majorstuen når det tydelig står Majorstuen foran på trikken.

4. Vi setter oss raskt ned på første ledige sete.

Vi blir ikke stående i midtgangen for å legge lommeboken tilbake i vesken (se pkt. 2) for så å bli slengt vegg i mellom når trikken eller bussen kjører avgårde. Og det er ikke sjåførens feil at du faller, det er du som ikke er rask nok. Skulle han ha ventet til du var fedig med alt det du skal gjøre før du setter deg, hadde trafikken i Oslo stoppet helt opp.

5. Når buss/trikk nesten er fremme på holdeplassen der vi skal av, forbereder vi oss på å gå av og vi står gjerne klar ved utgangsdøra når buss/trikk stopper. Vi sitter ikke apatisk på setet til etter at utgangsdørene blir åpnet, men vi sakte begynner å samle sammen vesker og poser - slik at vi i beste fall akkurat har reist oss fra setet når dørene smeller igjen og trikk/buss kjører ut fra holdeplassen igjen. Vi brøler da selvfølgelig heller ikke sint til sjåføren: Du må stoppe igjen, jeg skulle visst av. Igjen: Det er din egen feil, du er ikke rask nok.

Altså: Bygdefolk; Få opp tempoet, slik at dere ikke sinker oss travle storbymennesker! Vi blir veldig irritable av å komme for sent på jobb fordi det på hver trikkeholdeplass kommer nyinnflyttede, treeeeeeege mennesker.

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg ikke bor i Oslo, kjenner jeg. Hva er det du har det så travelt med? Hva er det du haster etter hele tiden? Hva bruker du den tiden til som du "sparer" ved å stresse slik?

[mysan]

Haha, stress er et typisk storbyfenomen, men det er ikke sunt!

Kommer du utover i landet vil du fort oppleve at kassekøen kan bli lang fordi folk har tid til å stå og prate litt, bussen går et par ganger om dagen, men det er greit osv... Det tar litt tid for en asfaltunge og venne seg til det rolige tempoet, men gud hvor godt det er når man først er inne i det.

Stress lager sykdommer, og det er kun en selv som kan bestemme seg for å la seg selv stresse eller ikke.

[Cata]

*notere*

Enda en god grunn til ikke å være turist i Oslo.

Er for øvrig enig med Tara1: Dere fastboende burde være så fremsynte at dere framskynder avreisen med en avgang i de perioder av året da dere invaderes av de usiviliserte horder .

Men er forsåvidt også enig i at det er greit å ha pengene klar når man går på bussen. Årsaken til at vi utenbys fra står og ser beundrende på trikken er gjerne er at de fastboende trenger seg foran i køa så vi ikke kommer inn før det er gått en god stund, så det synes jeg faktisk ikke du skal holde mot oss. La oss heller få beholde vår plass i rekka så går det hele mye smidigere skal du se.

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[LilleCanCan]

Ja, veldig typisk her i byen, men det finnes verre.

Jeg syns det er slitsomt. Hater rushet!!

Jeg får ikke puste på bussen hvis det er tjåka fullt der.

Jeg puster jo inn andres ånde!

Endret 19. juli 2008 av LilleCanCan

[Gjest lillagubban]

Haha, glad jeg ikke bor i Oslo! Høres forferdelig stress ut. Tror Oslo-folk bare har godt av å lære seg litt tålmodighet.

Der jeg jobber er 90% av kundene inngrodde gudbrandsdølinger som har allverdens med tid til det meste, så jeg har lært meg å sette pris på å ta seg god tid!

[Gjest Gjest]

Storbymennesker? I Oslo?

De må være på besøk fra en faktisk storby de da?

[Gjest New Yorker]

Altså: Bygdefolk; Få opp tempoet, slik at dere ikke sinker oss travle storbymennesker! Vi blir veldig irritable av å komme for sent på jobb fordi det på hver trikkeholdeplass kommer nyinnflyttede, treeeeeeege mennesker.

Du kan ikke være helt seriøs nå eller? Jeg bor i NY og her kan du snakke problemer med turister som stopper opp og bruker lang tid, og som sinker oss andre som bor her. Men lille Oslo, hallo?! Å snakke om "horder av folk" blir vel å overdrive kraftig. Jeg trodde forøvrig at Oslo-beboere/innfødte var ganske trege selv...det får jeg bekreftet hver gang jeg er i Oslo: dårlig service, treg service, uhøflige Oslo-mennesker og knuffing inn og ut av trikken/T-banen...dere klarer ikke å lage sivilisert kødannelse.

Forøvrig kan det tilgis besøkende og turister at de ønsker å stoppe opp for å ta bilder eller at de leter etter lommeboken sin. Det er da bare sjarmerende og du bør huske, i din snevre verden, at verden utenfor din boble eksisterer. Det er greit å bli minnet på det kanskje? Lykke til med å utvide din horisont!

i

[Gjest Gjest]

Altså: Bygdefolk; Få opp tempoet, slik at dere ikke sinker oss travle storbymennesker! Vi blir veldig irritable av å komme for sent på jobb fordi det på hver trikkeholdeplass kommer nyinnflyttede, treeeeeeege mennesker.

Jeg bor i Tromsø. Ikke akkurat ei bygd, men når folk herfra reiser til Oslo kan de fort bli tatt for å være bygdefolk. Vi er jo ikke vant med trikk, og man lurer jo litt ekstra på hvor man skal av når man aldri har vært i området før.

Selv synes jeg det er en sjarmerende berikelse med "søringer" og andre som ikke er innfødte tromsøværinger i byen vår. Særlig når de er helt ferske her, og lurer på hvor bussen går, hvor mye det koster, hvor de må gå av osv. Neste stoppested kommer det digital beskjed om i bussen, men likevel spør de. Og de fleste bussjåførene er blide og svarer villig vekk, roper bak til den usikre passasjeren når de er framme ved stoppestedet, og i enkelte tilfeller stopper bussen like ved den turistattraksjonen sjåføren vet at flere usikre turister skal besøke, selv om busstoppet er 100 meter lenger borte. Iblant er det medpassasjerer som er behjelpelige og forteller den langveisfarende hvor h*n skal gå av.

Dette er noe av det som gjør meg glad i mennesker, glad for å være en del av en sånn gruppe omsorgsfulle vesener. Synd du ikke vil være en del av gruppa, TS.

[Gjest New Yorker]

Jeg bor i Tromsø. Ikke akkurat ei bygd, men når folk herfra reiser til Oslo kan de fort bli tatt for å være bygdefolk. Vi er jo ikke vant med trikk, og man lurer jo litt ekstra på hvor man skal av når man aldri har vært i området før.

Selv synes jeg det er en sjarmerende berikelse med "søringer" og andre som ikke er innfødte tromsøværinger i byen vår. Særlig når de er helt ferske her, og lurer på hvor bussen går, hvor mye det koster, hvor de må gå av osv. Neste stoppested kommer det digital beskjed om i bussen, men likevel spør de. Og de fleste bussjåførene er blide og svarer villig vekk, roper bak til den usikre passasjeren når de er framme ved stoppestedet, og i enkelte tilfeller stopper bussen like ved den turistattraksjonen sjåføren vet at flere usikre turister skal besøke, selv om busstoppet er 100 meter lenger borte. Iblant er det medpassasjerer som er behjelpelige og forteller den langveisfarende hvor h*n skal gå av.

Dette er noe av det som gjør meg glad i mennesker, glad for å være en del av en sånn gruppe omsorgsfulle vesener. Synd du ikke vil være en del av gruppa, TS.

Bra skrevet! Jeg er enig med deg. Oslo-beboere burde absolutt lære seg repsekt for andre mennesker og huske på at den virkelig store verdiskapingen skjer utenfor Oslo...for eksempel på vestlandet, der oljen er.

Man vinner ikke tillit og respekt hos andre ved å ha slike holdninger som deg, Trådstarteren i stakkars lille Oslo. Prøv å være litt overbærende med dine medmennesker som du ser hver dag. Det er mer hyggelig.

[mysan]

Undres om trådstarter fungerer som nysmurt nav når hun er turist andre steder i verden?

[aline]

hehe.. jeg var som ts første gang jeg bodde i oslo, satte på skylappene og løp nesten uansett hva jeg skulle. Å gå en tur på karl johan på en lørdag, var slitsomt fordi jeg ikke orket at ting gikk så tregt, selv om alt jeg skulle var å tusle rundt og kikke i butikker.

Så flyttet jeg til tromsø, husker fremdeles folk som spratt til side der jeg suste effektivt fremover, og husker min egen småflaue latter da jeg suste tilbake og samme mann hoppet ut av veien enda en gang, til tross for at det overhode ikke var mangel på plass på fortauet.

jeg husker jeg ble overasket over at kioskdama hilste når jeg var innom der to ganger på samme dag, og over naboer som hadde tid til å slå av en prat.

Bodde i tromsø i halvannet år, og når jeg så på ett senere tidspunkt flyttet tilbake til oslo, har jeg faktisk klart å ta med meg den roen jeg lærte å føle i tromsø. Nå er oslo mye deiligere, jeg har roen. Det betyr ikke at jeg ikke har kortet klart på bussen, eller at jeg ikke er effektiv når det trengs, men det betyr at jeg stresser myyyye mindre, evner å nyte å tusle en tur og virkelig har lært meg å legge merke til oslo. Og det er en fin by å bo i, hva man gjør det til stress-messig, får man nesten ta på egen kappe.

Så for min del, skal bare bygdefolket innta oslo, studere trikker og leve i det tempoet som passer dem, ære være de som klarer å ikke la seg rive med av oslo-stresset, jeg tror de klarer å nyte mye mer nemlig.

[Gjest Lunis]

Jeg hater denne jævla drittbyen og jeg håper den brenner ned en vakker dag! Bare stress og mas, sure folk overalt, ingen som tør å smile til fremmede bare for smilets skyld. Eller er det kanskje Nordmenn generelt? Usikker på det asså...

Jeg er derimot enig i at folk som GÅR treigt, dvs regelrett spasering i sakte tempo, er plagsomt! På Facebook har den en gruppe som heter "I secretly want to punch slow walking people in the back of the head". Den trenger flere medlemmer.

[LilleCanCan]

Jeg bor i Tromsø. Ikke akkurat ei bygd, men når folk herfra reiser til Oslo kan de fort bli tatt for å være bygdefolk. Vi er jo ikke vant med trikk, og man lurer jo litt ekstra på hvor man skal av når man aldri har vært i området før.

Selv synes jeg det er en sjarmerende berikelse med "søringer" og andre som ikke er innfødte tromsøværinger i byen vår. Særlig når de er helt ferske her, og lurer på hvor bussen går, hvor mye det koster, hvor de må gå av osv. Neste stoppested kommer det digital beskjed om i bussen, men likevel spør de. Og de fleste bussjåførene er blide og svarer villig vekk, roper bak til den usikre passasjeren når de er framme ved stoppestedet, og i enkelte tilfeller stopper bussen like ved den turistattraksjonen sjåføren vet at flere usikre turister skal besøke, selv om busstoppet er 100 meter lenger borte. Iblant er det medpassasjerer som er behjelpelige og forteller den langveisfarende hvor h*n skal gå av.

Dette er noe av det som gjør meg glad i mennesker, glad for å være en del av en sånn gruppe omsorgsfulle vesener. Synd du ikke vil være en del av gruppa, TS.

Sånt er utrolig koselig. Drømte meg helt bort her et øyeblikk...

New Yorker har rett i det med høfflighet i allefall.

Det er ikke mange av oss flinke på.

Jeg savner den medmenneskligheten som gjest beskriver i tromsø, og f.eks i new york eller andre byer, der er det vanlig å holde opp dørene for de bak seg. ikke bare la døren smelle igjen bak seg, som mange spesielt her i oslo gjør. det er mer vanlig å unnskylde seg hvis man knuffer borti folk i enkelte utland, men her knuffer man gjerne borti en med vilje (spesielt i julestria, men kanskje dette er et oslofenomen;))?

Ja, jeg savner at vi er litt mer glad for å se hverandre, og for å se andre kulturer, og ikke minst vært litt mer åpne for andres kulturer og!

[Gjest Gjest]

Oslo er en by med de største småbykomplekser man kan ha...det finnes ikke noe som heter "stress" i den byen. Vi bor i Norge, folkens. Det betyr at det som skjer utenfor Norge er den virkelige stressverdenen, ikke her til lands er det stress.

Ok, fjellbønda?

[Gjest Lunis]

That does it! Jeg flytter til Tromsø!

[lillesky]

Hva er det du har det så travelt med? Hva er det du haster etter hele tiden? Hva bruker du den tiden til som du "sparer" ved å stresse slik?

Typisk Oslo-folk, sier nå jeg! De skal stresse hele tiden; stresse for å nå den grønne mannen, stresse for å nå bussen, stresse stresse stresse! Glad jeg hoppet av den karusellen...

[Gjest Tromsøjenta]

That does it! Jeg flytter til Tromsø!

Du er hjertelig velkommen, Lunis!