Er en kalori en kalori?

[Gjest Gjest]

Vil man gå ned i vekt så lenge man forbrenner flere kalorier enn man tar inn - uansett? Betyr det at man kan ta med litt snacks i beregningen og allikevel være sikker på å gå ned i vekt?

[Gjest Bolledeig]

Så lenge du er i kaloriunderskudd er svaret ja. Men det er et stort men. Dersom du spiser mye snacks som inneholder kaloritett mat, da blir det mye mindre mat pr dag, ergo blir man gående mye mer sulten. Med andre ord ikke å anbefale.

[The Kitten]

Vil man gå ned i vekt så lenge man forbrenner flere kalorier enn man tar inn - uansett? Betyr det at man kan ta med litt snacks i beregningen og allikevel være sikker på å gå ned i vekt?

Ja. Det er antall kalorier i forhold til aktivitetsnivå som teller.

Hilsen

The Kitten :banantroll:

[Gina T]

jepp

[Gjest Elfrida]

Det er vel en sannhet med modifikasjoner. Det viser seg nemlig at det er noen som ikke klarer å legge på seg, og all statistikk viser at det også er veldig vanskelig å gå ned i vekt og bli der.

Jeg leste om et eksperiment der man skulle prøve å få normalvektige opp i vekt, og de måtte spise vanvittig mange flere kalorier enn det som i følge en beregning av kaloribehov er nødvendig for å gå opp i vekt. Kroppen satt opp forbrenningen for å få bukt med kaloriene. Dette vedvarte etter 'kuren' slik at kiloene forsvant ganske fort.

Ved veldig lavt kaloriinntak over tid vil kroppen sette ned forbrenningen.

Man kan altså ikke være sikker på å gå ned i vekt før man faktisk ser det på vekta.

[Gjest Raptuza]

Kor mykje er veldig lågt kaloriinntak, då?

[Gjest Elfrida]

Jeg vet ikke akkurat - er ikke ernæringsekspert. Antagelig spørs det på kaloribehovet man har. Dietter på 1000-1300 kalorier vil være alt for lite for veldig mange og føre til nedsatt forbrenning etter hvert, i tillegg til at man mister muskler og derfor får lavere forbrenning av det i seg selv.

[Gjest santon]

Hei!

Forholdet mellom kaloriinntak og kaloriforbrenning har en direkte innvirkning på om man går opp og ned i vekt.

Et lavt kaloriinntak kommer an på aktivitetsnivået ditt og hva din BMR er.

BMR er et mål på hva kroppen forbrenner bare på å sove et helt døgn uten å være i fysisk aktivitet.

Husk at alt er ca verdier siden det er veldig mange faktorer som spiller inn.

Her er en kalkulator jeg synes er bra: http://www.slimdog.com/calometer.jsf

Her kan du se hva du bør ligge på inntak av kalorier. Du kan også se gjennom matvarer og hva de inneholder.

Lykke til!

[Gjest Gjest_Gamal_*]

En kalori er en kalori, men innpakningen betyr også litt... Kalorier i form av karbohydrater stimulerer fettlagringen, mens kalsiumet som kommer med melkekaloriene stimulerer til fettforbrenning. Det er jo hele poenget med lavkarbo-dietter. Og det funker. Spiser nesten ikke brød eller pasta lenger, og drikker minst ett stort glass med melk om dagen. Vekta har gått ned og holder seg stabil, de eneste gangene jeg bevisst langer innpå med karbomat er når jeg skal drive intensiv fysisk aktivitet og lenger tid.

[Gjest Zia]

Det er vel en sannhet med modifikasjoner. Det viser seg nemlig at det er noen som ikke klarer å legge på seg, og all statistikk viser at det også er veldig vanskelig å gå ned i vekt og bli der.

Jeg leste om et eksperiment der man skulle prøve å få normalvektige opp i vekt, og de måtte spise vanvittig mange flere kalorier enn det som i følge en beregning av kaloribehov er nødvendig for å gå opp i vekt. Kroppen satt opp forbrenningen for å få bukt med kaloriene. Dette vedvarte etter 'kuren' slik at kiloene forsvant ganske fort.

Ved veldig lavt kaloriinntak over tid vil kroppen sette ned forbrenningen.

Man kan altså ikke være sikker på å gå ned i vekt før man faktisk ser det på vekta.

Først: Jeg stiller ikke disse spørsmålene for å kverulere eller for å være negativ eller noe, men bare fordi jeg oppriktig lurer:

Er det ikke slik at det er veldig vanskelig å få til pålitelige studier vedrørende hvor mye folk spiser? En god del forskning viser at folk med lav vekt overrapporterer hvor mye de spiser, mens folk med høy vekt gjerne underrapporterer. Den britiske serien om mat, kosthold og helse som gikk i reprise i sommer, hadde for eksempel et innslag som illustrerte dette. Det dreide seg om to venninner, hvorav den ene var undervektig og hvor den andre var overvektig. Begge hevdet at den undervektige kunne spise hva som helst uten å gå opp i vekt, mens den overvektige la på seg bare hun nærmest så på en sjokolade. Da de målte energiforbruk/aktivitetsnivå, samt kaloriinntak - det sistnevnte ved hjelp av en eller annen skummel væske de inntok og som visstnok gjorde forskerne i stand til å faktisk måle hvor mange kalorier de inntok over en viss periode, viste det seg at den undervektige spiste altfor lite, mens den overvektige spiste altfor mye.

Det jeg tror er det som gjør det vanskelig å gå ned i vekt og bli der dersom man er overvektig, er at mange overvektige har en dårlig fungerende metthetsfunksjon. Denne gjør at de først føler seg mette når de har spist langt mer enn hva kroppen trenger, og derfor legger de på seg. Jeg har enorm forståelse for at det er fryktelig vanskelig å skulle holde seg til et kalorinivå som er i samsvar med det kroppen trenger, dersom den hele tiden skriker etter mer.

(Og nei - jeg tror selvsagt ikke at dette er den eneste årsaken til overvekt, men jeg tror at det er en god del som har det slik. Og all respekt og sympati til dem!)

Endret 29. august 2008 av Zia

[Gjest Elfrida]

Er det ikke slik at det er veldig vanskelig å få til pålitelige studier vedrørende hvor mye folk spiser?

Jo, det er visst sånn, men akkurat denne studien gjaldt folk i fengsel, så det var vel en viss kontroll på matinntaket. Men det er jo bare en studie da.

Det jeg tror er det som gjør det vanskelig å gå ned i vekt og bli der dersom man er overvektig, er at mange overvektige har en dårlig fungerende metthetsfunksjon.

Ja, det tror jeg også. Jeg har vært overvektig i mange mange år, og slanket meg og spist feil og gjort de feilene man kan gjøre omtrent tror jeg. Jeg driver og øver opp metthetsfølelsen min igjen, det er faktisk en veldig kjekk ting å ha...etterhvert som den kommer tilbake

Jeg tror den ble borte/vag på grunn av en blanding av at jeg ikke har spist når jeg har vært sulten i slankeperioder, pluss at jeg har spist uten å være sulten (trøstespising) i andre perioder.

Jeg har enorm forståelse for at det er fryktelig vanskelig å skulle holde seg til et kalorinivå som er i samsvar med det kroppen trenger, dersom den hele tiden skriker etter mer.

(Og nei - jeg tror selvsagt ikke at dette er den eneste årsaken til overvekt, men jeg tror at det er en god del som har det slik. Og all respekt og sympati til dem!)

Jeg tror mange overvektige hadde hatt langt mer nytte av å ta tak i bakgrunnen til at de spiser for mye, for for mange er det nok mye både følelsesmessig grums (man takler følelser med mat) og gamle inngrodde livsstilsvaner som ligger i bunnen. Og slik endres ikke over natten med den siste suppekuren og trening hver dag - det må langsiktige endringer til, og man må begynne å virkelig prioritere seg selv og sin egen helse i et livsløpsperspektiv.

Siden så utrolig få overvektige lykkes med å gå ned i vekt og bli der virker det ganske åpenbart at de metodene vi har i dag ikke er veldig effektive.

Anyways, jeg avsporer...

[Gjest Zia]

Jeg tror mange overvektige hadde hatt langt mer nytte av å ta tak i bakgrunnen til at de spiser for mye, for for mange er det nok mye både følelsesmessig grums (man takler følelser med mat) og gamle inngrodde livsstilsvaner som ligger i bunnen. Og slik endres ikke over natten med den siste suppekuren og trening hver dag - det må langsiktige endringer til, og man må begynne å virkelig prioritere seg selv og sin egen helse i et livsløpsperspektiv.

Jeg er helt enig. Og jeg synes IKKE at de som overspiser eller trøstespiser skal skamme seg eller føle seg mindreverdige på grunn av det. De aller fleste har irrasjonelle og dårlige måter å takle vanskelige ting på. Det er helt normalt og helt menneskelig. Derfor synes jeg at de som driver med dette skal endre mønsteret fordi det har en del negative konsekvenser, og ikke fordi de skammer seg over trøstespisingen. Det sistnevnte bør de slutte helt med.

Siden så utrolig få overvektige lykkes med å gå ned i vekt og bli der virker det ganske åpenbart at de metodene vi har i dag ikke er veldig effektive.

Det er veldig sant. For det er jo som alle vet så "enkelt" som at man må ligge i kaloriunderskudd. Og det har jo virkelig vist seg at akkurat dét ikke er så lett for mange.

Jeg synes at samfunnet virkelig har gått i en negativ retning når det gjelder mat. Før i tiden hadde man ofte ikke råd til kaker, og det var stort sett forbeholdt feiringer. Dessuten måtte man bake kaken først, og det tar jo litt tid. Nå er det bare å gå ned på hvilken som helst butikk og bunkre opp med muffins, boller og søte kjeks. Vi har masse penger og fastfood-sjapper på hvert hjørne. Dessuten gjør samfunnsstrukturen sitt til at veldig mye mat som spises her i landet er basert på halvfabrikata og ferdigmat, noe som gjør at man mister kontakten med hva man spiser. Hvis man lager lasagnen eller baker muffinsene selv, vet man med sikkerhet hva den inneholder. Det er ikke like lett om man kjøper det ferdig. Jeg tror at kunnskapsnivået om hva maten inneholder har sunket på grunn av all ferdigmaten.

Og nå sporer jeg av ytterligere. Jeg tror jeg skal starte en ny tråd.

[The Kitten]

Ifølge Fedon Lindberg forsvinner 20 % av kaloriene i vin i løse luften.

[Supraspinatus]

1 kalori er det som skal til for å varme 1gram vann opp 1 grad celsius i en standard atmosfære. 1kcal (som mat måles i) erl 1kg vann opp 1 grad celsius.

Med andre ord en måleenhet for energi.

Når det gjelder opptak av energi i mennesker så er den prosessen veldig komplisert og det er utrolig mange medvirkende faktorer. Derfor blir det ofte forenklet til at differansen mellom kcal inn og ut ofte indikerer om man har overskudd til å lagre energi eller underskudd til å bruke lagret energi.

Men når kroppen stimuleres til å lagre, eller forbrenne lagret energi er individuelt. Derfor er undersøkelser som baserer på forenklingen ofte utydelige da det er forskjellig når folk lagrer eller forbrenner energi.