Han forlot kona: blir hatet av familien

[Gjest Gjest]

Jeg vet... Jeg husker tilbake til da jeg selv var midt oppe i det som "den andre kvinnen". Alle kanaler jeg oppsøkte for råd oppfordret meg utelukkende til å kutte ham ut: han kom aldri til å satse på meg istedet for henne...Det er på ingen måte lett å være "den andre kvinnen"- og jeg har tro på at de også trenger litt støtte! Skilsmisser er faktisk ganske vanlig- og veldig mange av dem skyldes utroskap/partnerbytte. Men- som du sier: historiene som verserer er "urban legends" med hensikt å "skremme bort" elskerinner (eller som de bitre kvinnene som skaper dem kaller "oss": homewreckers...).

Det har du jammen rett i. Alle kanaler man oppsøker kommer med sterke skremsler og fraråder dette sterkt, fordi man da er homewrecker. Men sannheten er ofte at ekteskapet er ødelagt fra før. Det er mer vanlig enn hva som kommer fram i diverse historier at den andre kvinnen blir gift med mannen hun var kjæreste nr 2 med over en viss periode. Samtidig finnes det også mange ulykkelige nr 2 som forblir kun det over lang tid. Det er jo synd, for det er klart at disse kun lever på mannens premisser.

[Gjest New Dawn]

Jeg leste et intervju med Hilde Hummelvoll hvor hun skriver så klokt at hun og Petter Nome har vært særboere etter skilsmissen fra sine daværende ektefeller. De ville ikke at barna skulle måtte forholde seg til nye familiemedlemmer og bo i "køysenger" .. når de hadde nok med forholde seg til den sorgen en skilsmisse tross alt er ..

Hun og Petter Nome har vært kjærester i over 6 år - men velger å ikke bo sammen .. Men hun fortalte at de hadde kjøpt feriehus sammen, reiser på ferie sammen dit .. og nok kommer til å flytte sammen på sikt ..

Et klokt valg ..

[Gjest pæra]

Familien trenger tid til å komme over "sviket", for uansett hvordan man vrir og vrenger på det så er det en part som blir såret i slike tilfeller. Og om det hadde vært kona som hadde vært utro og forlatt mann og barn så hadde nok situasjonen vært likedan. Ungene, voksne eller ei, føler lojalitet til den av foreldrene som har det vondt. Selv om et forhold hangler etter noen år så vil ofte den ene parten ha et håp om at det skal ordne seg. Det er ikke bare bare å gi opp en person man har vært forelsket og glad i og fått barn med gjennom 20 år.

I denne saken er det mannen som har brutt ut (det kunne vært kvinnen) og han er forelsket og har startet et nytt liv med en annen kvinne som han ønsker barn med. Han er så lykkelig og er derfor ikke i stand til å forstå hvorfor ikke resten av verden klapper han på skulderen og sier "godt gjort". Jeg har ingen problemer med å forstå at noen ekteskap ryker, kan være mange årsaker til det. Samtidig syns jeg det er mer ærlig å bryte ut alene fordi ekteskapet er dårlig, og det før en annen person kommer inn i bildet. Men ofte må det en annen person til før det skjer, denne mannen hadde sikkert holdt ut noen år til hvis han ikke hadde truffet en annen.

Gi familien tid, både barn og forlatt ektefelle trenger å få ut sorgen og savnet. For selv om den lykkelige ikke ønsker å se det så fører et ekteskapsbrudd alltid med seg sorg for den annen part. Kanskje bortsett fra de forhold hvor begge er enige om at det er best å skilles. Med tiden vil det ofte ordne seg.

[Gjest Gjest_Anett_*]

Selv om et forhold hangler etter noen år så vil ofte den ene parten ha et håp om at det skal ordne seg. Det er ikke bare bare å gi opp en person man har vært forelsket og glad i og fått barn med gjennom 20 år.

Gi familien tid, både barn og forlatt ektefelle trenger å få ut sorgen og savnet. For selv om den lykkelige ikke ønsker å se det så fører et ekteskapsbrudd alltid med seg sorg for den annen part. Kanskje bortsett fra de forhold hvor begge er enige om at det er best å skilles. Med tiden vil det ofte ordne seg.

Ja, dette pleier å gå seg til når de har fått fordøyet det og tiden har gått litt videre, heldigvis!

Det er en uting å fortsette dårlige ekteskap på basis av at det har vart så lenge.

[Gjest Modena]

Hm...jeg synes vi skal unne en mann som har holdt ut lenge og blit i et ekteskap "for barnas skyld" et mer verdig og lykkelig/glad samliv med en annen kvinne. Man bør ikke være i et mentalt "fengsel"...man bør slippes fri.

[Gjest eg]

Hm...jeg synes vi skal unne en mann som har holdt ut lenge og blit i et ekteskap "for barnas skyld" et mer verdig og lykkelig/glad samliv med en annen kvinne. Man bør ikke være i et mentalt "fengsel"...man bør slippes fri.

Men det forutsetter at den andre part får vite at han/hun lever i et mentalt fengsel, det nytter ikke å fortelle det når de har funnet en annen og flytter ut. Men i dette tilfellet så kan det jo hende at hun vet det. Og med tiden så vil nok alle unne han det, men han kan ikke regne med det straks og med en gang. For det er alltid følelser som må bearbeides av den som ikke ønsket å bli forlatt, og er det sikkert at det er bare konas feil at forholdet ikke fungerte som han ønsket. Det er som regel to i et forhold, og begge må ønske å være der.

[Gjest Gjest]

http://gammel.viover60.no/lesestoff/report...skilsmisse.html

[Gjest Mons]

Dere menn som er misfornøyd hjemme bør holde ut med kjerringene deres. Selv om dere er lei av dem og gnålingen deres bør dere bare tie, fortrenge alt av egne følelser og passivt se livet passere forbi dere. Son straffen deres!