krangler for ofte

[Gjest Gjest]

Jeg elsker kjæresten min som jeg har vært sammen med i ett halvt år. Problemet er at vi krangler alt for ofte. Det starter med litt intense diskusjoner om bagateller. Vi krangler aldri om seriøse ting. Vi er så utrolig bestemte begge to og gir oss aldri. Til slutt bare står vi på vårt selv om begge egentlig ønsker at den andre skal ta skrittet og krype inntil den andre. Vi prater masse om dette etterpå, og er veldig klar over hvordan det ligger an. allikevel skjer det samme om og om igjen. Må innrømme at jeg er antageligvis hakke verre enn han til å starte. Selvfølgelig må man ha noen diskusjoner, men ikke så ofte, vi blir da så utslitt av det. Jeg tenker frem og tilbake hvorfor jeg er sånn, for egentlig er jeg ikke sinna på han. Så prøver jeg å tenke om det kan ha noe med tidligere å gjøre at man har sånn oppførsel. Jeg lå ofte våken om nettene og hørte på at mine foreldre kranglet. Hva tror dere?? Føler jeg må bli flinkere til å unngå dette.

[Gjest Chrissy82]

Dette virket nesten som om jeg hadde skrevet dette. Helt sykt! Jeg og typen har det på samme måte. Vi har vært sammen i 8 mnd. Det er utrolig slitsomt å krangle så mye. Vi har funnet ut at vi er veldig forskjellige og har forskjellige meninger. Man begynner å lure på om det er noe galt med en selv eller den andre personen?!

Jeg har ikke funnet noen fasit på dette men jeg prøver å la være og kjefte på han for alt nå. Hvis man har noe på hjertet så må man jo få det ut men man trenger vel ikke å ta det helt ut hver gang. Begge blir veldig slitne av det! Og ikke minst, så blir stemningen litt dårlig etterpå. også venter man på at den andre skal ta skrittet for å bli venner igjen.

Noen som har noen råd??

[Frustrert]

Ville bare si at du er ikke alene

Mine foreldre kranglet også, men i skjul for oss barn. Jeg overhørte dem en kveld jeg skulle på do, og ble sittende i trappa og høre på (flere kvelder). Det var ikke noe greit, men var vel 12-13 år, så jeg skjønte at noen foreldre ikke passet sammen. Nå som jeg er 25, holder de fortsatt sammen, men jeg hadde ikke brydd meg/blitt lei meg om de skilte lag. (For det hadde vært det beste for dem)

Vet ikke hvordan man skal unngå å krangle. Være ydmyk, kanskje, og stoppe opp og tenke "er dette virkelig noe jeg vil krangle om?" Bruke humor "Nei, så teit det var, hehe"

Vet ikke helt. Det er ting jeg har prøvd, men får det liksom ikke til.

Jeg er kjempesta og fæl til å diskutere.

Jeg diskuterte masse med min far, og det gikk så langt at han mente jeg burde bli politiker. Var da 12-16 år, så jeg hadde flere år med "trening" på denne uvanen.

Nå som jeg krangler med samboeren, sier han at jeg endrer på svarene og vrir det til det som høres best ut. Jeg står aldri for noe og er ikke ærlig mot meg selv.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal løse dette.

Hvis noen har svar/tips til hvordan vi kan la vær å krangle for bagateller, så vil jeg også gjerne vite det.

[Gjest Chrissy82]

Det samme tenker jeg om foreldrene mine.. jeg synes ikke de passer sammen i det hele tatt men allikevel så har de vært gift i 25 år snart. Det skjønner jeg ikke. Jeg har ofte hørt foreldrene mine krangle og moren min blir fort lei seg av det. Jeg skulle nesten ønsket av og til at de skilte seg i stedet. Rart men sant..