Litt for lite nordmann?

[Gjest Gjest_Frustrert_*]

Hei!

Jeg lurer på om dere kvinner der ute kan svare meg på noe, selvsagt finnes det ikke noe fasitsvar men hadde gjerne tenkt meg noen av deres tanker rundt min "problemstilling".

Jeg er en 26 år ung mann, jeg ble adoptert til Norge fra Korea som 1 - åring. Har vokst opp med norsk familie, norske venner, norske verdier og stort sett alt som er norsk og traust. Har aldri betraktet meg som annerledes bortsett fra utseendet, dog det har aldri vært noe problem med mobbing etc, har mange gode venner som er etnisk norske, som jeg vet betrakter meg som nordmann fullt og helt, bortsett fra nyanseproblemet.

For noen dager siden fikk jeg mildt sagt bakoversveis. Da jeg inntil ca seks måneder siden har bodd og studert i utlandet, har jeg ikke hatt noen forhold i norge (kun ett i utlandet) de siste seks årene. Da jeg bare har vært hjemme for periode. For ca fem måneder siden møtte jeg ei flott jente, etnisk norsk, osv. Vi møttes via felles kjente på en fest, og hun inviterte meg med ut på middag faktisk. Så, har vi drevet på å datet / vært på dealer'n i ca fem måneder nå, har mellom annet vært på flere turer, sikkert opp i mot hundre middager, og gjort stort sett veldig mye sammen uten at det er blitt noe mer håndfast ut av det. Selv om jeg har hintet om ting og hun det samme. Flere venner av oss (felles kjente) har lurt på hvorfor vi ikke er blitt ett offisielt par, selv om vi er tydelig forelsket og har rotet osv, osv.

Så her en kveld sendte jeg en sms til henne, å sa vi burde ta oss en prat om oss to og fremtiden, uten å få svar. Noe som i seg selv er uvanlig da hun svarer ganske raskt. Så jeg forsøkte å ringe noen dager etterpå, men det ble brutt etter to / tre ring, kom bare til mobilsvar. Så fikk jeg en melding i helgen der det sto: "Hei! Jeg burde vel sagt dette før, men jeg tror desverre ikke det kan bli oss to, da jeg ikke veit hvordan familien min vil reagere på at jeg blir sammen med en utlending, sorry. Klem"

Så jeg bare lurer, hva tenker dere etnisk norske jenter om adopterte? Er det noe dere kan se for dere å bli sammen med? Eller blir vi betraktet som utlendinger? Alle svar velkomne!

[Gjest Purple Haze]

Auda, den var lei. Har ikke så mye å bidra med, men vil gi deg en klem Det var ikke snilt av henne å kutte deg ut på den måten, etter at dere har holdt på så lenge. Litt feigt også, å ikke gjøre det face to face.

Jeg ser forøvrig på adopterte som norske, på lik linje med andre etniske norske.

[Gjest Pupsilure]

Oj, det syntes jeg var kjipt av henne.....

Jeg regner deg som norsk hvertfall! Og kan ikke skjønner at foreldrene hennes kan ha problemer med det. Du har jo fått en vanlig oppvekst hos norske foreldre, og kan ikke skjønne hva det gjør deg annerledes enn meg.

Håper det går bra med deg

[Gjest Gjest_Filippa_*]

Så jeg bare lurer, hva tenker dere etnisk norske jenter om adopterte? Er det noe dere kan se for dere å bli sammen med? Eller blir vi betraktet som utlendinger? Alle svar velkomne!

Jeg ser på dere som utlendinger, fordi dere ser annerledes ut. Jeg kunne ikke tenke meg en mann med asiatisk utseende. De ser små, korte og som små gutter liksom.

[Gjest Gjest]

Jeg vil veldig gjerne gi deg ett eksempel på hvordan jeg tenker på dem som er adoptert. Har i ettertid ledd godt og lenge av denne historien:

Jeg fikk en ny kollega (h*n er adoptert fra korea). Jeg og denne kollegaen fant ut at h*n tidligere hadde jobbet i en stor bedrift der også min beste venninne jobber. H*n ber meg derfor om å hilse min venninne neste gang jeg snakker med henne. Min venninne blir imidlertid usikker på hvem jeg hilser fra, så jeg prøver etter beste evne å forklare hvordan min nye kollega ser ut. Etter lange forklaringer om navn, hårlengde, høyde osv. gir jeg opp. Det er tydelig at min venninne ikke husker sin tidligere arbeidskollega (det var dessuten noen år siden de jobbet sammen). Min kollega blir imidlertid svært overrasket over dette, da h*n husker min venninne veldig godt.

Etter nye forklaringer sier til slutt min kollega: si til venninna di at de av og til kalte meg korea(navn).

Jeg kikker rart på h*n og spør: "hvorfor gjorde de det?".

Min kollega svarer som naturlig er. "fordi jeg er adoptert fra korea og har ett navn som 5 andre på samme arbeidsplass hadde".

Da kom det fra meg: "åååhhhh...."

Min kollega: "du fortalte vel venninna di at jeg er adoptert".

Da kom det fra meg igjen: "eh.. nei.. det kom jeg ikke på".

Så svaret mitt er enkelt: Den som er adoptert er like norsk som noen andre, jeg tenker overhodet ikke på at det er forskjell på adoptert/norsk. Har selv ett yrke der jeg møter mange forskjellige mennesker hver dag. Når jeg tenker meg om så er flere av disse adoptert fra ulike land. Jeg tenker aldri på dette til daglig med mindre de selv ønsker å snakke om det. Synes oppførselen til hun jenta var så tåpelig at du helt sikkert fortjener mye bedre enn henne. Slike holdninger vitner om uvitenhet og ei svært umoden jente. Jeg kan gjerne finne meg en mann som er adoptert. For min del hadde det sikkert tatt lang tid før jeg i det hele tatt hadde oppdaget det..

[Scapa_c]

Jeg ser forøvrig på adopterte som norske, på lik linje med andre etniske norske.

Jeg regner deg som norsk hvertfall!

Men tenker dere ikke over utseendet i det hele tatt heller...?

Bare nysgjerrig; er selv adop fra Korea, og har møtt så utrolig mye forskjellig...

For noen har det overhodet ingen betydning, hverken utseende eller kultur; andre 'godtar' gjerne utenlandsk utseende sålenge kulturbakgrunn er noenlunde lik; mens for atter andre spiller det ingen rolle hvorvidt du har samme kulturbakgrunn, ser du utenlandsk ut er du automatisk ute av spillet.

Selv regner jeg meg jo klart som norsk i sinn, men jeg er til tider veldig klar over at jeg ikke akkurat ser ut som jeg er født i bunad....

Og TS: stor klem til deg

Sånn opplevelse er ikke spesielt ålreit i det hele tatt! Men uten å forsvare damen for mye, så tenker jeg at hun gjorde én stor feil: hun burde ha snakket med deg om familiens syn litt tidligere og under fire øyne. Men tror nok kanskje hun fikk litt veldig angst, særlig dersom familien har sterke meninger som ikke faller positivt ut for de med utenlandsk bakgrunn/utseende.

Og egentlig kan du være litt glad for å slippe å måtte face slike meninger også: Det er utrolig lite festlig og oppløftende å måtte sitte å forsvare saker og ting ved deg selv du overhodet ikke har styrt = utseendet ditt, evt adopsjonen og oppveksten! Jeg møtte en gang en slik 'svigermor', og jeg har vel sjelden vært med på noe så totalt motbydelig...

[Gjest78]

Jeg håper og tror at det der er en uvanlig tilbakemelding å få. Etnisk bakgrunn har i hvert fall aldri vært et kriterium jeg har valgt kjæreste utfra.

[Gjest Pupsilure]

Joda, tenker over utseendet, men kan allikevel se personen som norsk, fordi personen snakker perfekt norsk, og fordi h*n er som nordmenn flest (uten å skulle definere akkurat hvordan det er). Når det ikke er kulturforskjeller, eller andre ting som gjør nordmenn forskjellige fra utenlendinger, ser jeg på personen som norsk, på tross av annerledes utseende

[Gjest Oxford]

Jeg ser ikke på adopterte som utlendinger.

Har venner som er adoptert fra bl.a. Afrika og Sør-Amerika, og nei; jeg har ikke noe annerledes syn på dem enn jeg har på mine etnisk norske venner.

Som en "gjest" tidligere i tråden sier: Oppførselen til denne jenta var utrolig tåpelig, så sånn sett kan du vel være glad for at dere to ikke endte opp sammen. Ønsker deg alt godt videre, det er forhåpentligvis et mindretall som oppfører seg slik og som har slike meninger om adopterte.

[Gjest glamourgirl]

Jeg håper for hennes skyld at det var en dårlig unnskyldning fordi hun egentlig ikke var forelsket i deg.

Hvis ikke er det direkte råttent gjort. Det er det forøvrig uansett...

Greit nok at man tiltrekkes noen utseender, og ikke andre, men da innleder man heller ikke et forhold til et menneske som har et utseende som man ikke er seksuelt tiltrukket av. Hvis utseendet er så viktig.

Men å bruke etnisk bakgrunn som en "dumpe" grunn, det er det dummeste jeg har hørt!

[Tabris]

Jeg ser uten tvil på adopterte som norske.

[Gjest Gjest]

Adopterte barn er norske.

For meg er det mye kulurell bakgrunn som avgjør om jeg ser på en person som norsk eller ikke, sammen med hvilken kulturell bakgrunn de lever etter selvsagt.

Videre er heller ikke kulturell ulik bakgrunn et alenestående kriterie for å ikke bli sammen med noen.

[Jade]

De som lider av fremmedfrykt, tror kanskje at kultur er noe man blir født med.

Jeg ser på adopterte som norske. De har vokst opp i Norge, og har blitt oppdratt med norske skikker osv. Jeg ser likevel at adopterte fra f.eks. Afrika er mørkhudete. Så hvis jeg skal beskrive noen fra Afrika, har jeg ingen problemer med å si f.eks. "han høye mørkhudete", istedet for å si "han som er ca 1.90 høy, brune øyne, slank, mørkt krøllete hår" osv.

[Gjest LanaLane]

Kjæresten til venninna mi er opprinnelig fra et krigsherjet land, kom til Norge da han var 7 år og er nå norsk statsborger. Det er utrolig sjeldent at jeg eller noen andre tenker "aha, stemmer det, han var jo ikke norsk i 7 år", han virker mer norsk enn meg til tider

Har også hatt ei venninne som var adoptert fra India og var stolt av det. Så aldri på henne som noe annet enn norsk selv om hun brukte sari i konfirmasjonen og ikke la skjul på at hun visste meget godt hvor hun egentlig kom fra. Om noen spurte virket land hun kom fra så hun bare dumt på dem og sa "Norge".

[B.A.]

For ei kjerring du møtte på da! Når en har holdt på i 5 mnd uten no problem og uten å nevne noe så skylder man personen å prate ansikt til ansikt. DU fortjener mye bedre enn den dama, og jeg håper alt er bra med deg! Finn ei rebound og kos deg du!

Dette er iallefall en veldig politisk korrekt tråd, hvor jeg tror mange har unngått å svare fordi de har syn som kanskje ikke passer med synet til dem som allerede har svart her.(Og jeg mener overhodet ikke noe negativt om dem)

Jeg tenker på adopterte som norske,men ser jeg bare et menneske på gata (og etter hva jeg vet så går ikke adopterte med noe som helst skilt ol. for gjennkjennelse) så tenker at det er en utlending. Jeg har aldri gått ut i fra at folk er adopterte.

Men så kan man jo spørre, bryr jeg meg om folk er adopterte, utlendinger, etnisk norske, samer, homofile osv osv...? Nei,så lenge mennesker har respekt for andre og ikke prøver å forandre alt til sin måte så gjør det meg da virkelig ingenting hvordan folk er.

[Gjest Gjest]

Politisk korrekt eller ei, jeg ser på adopterte som norske. Og jeg ser på mange andre som norske også, selv om de tilfeldigvis ikke er født her.

Det som gjør en norsk er ikke utseende, men kulturen. Opprinnelig kom normenn også i mange forskjellige utgaver, fra de helt lyse til de ganske mørke.

Men om jeg selv hadde blitt sammen med en som var adoptert? Det vet jeg ærlig talt ikke, det kommer an på om persoligheten og utseende til den personen tiltrakk meg.

Men jeg hadde garantert funnet det ut etter 1-2 dater, og aldri slått opp på sms.

[Gjest lys og adoptert]

Fascinerende at så mange her inne skal være så politisk korrekte som dere sier og ser på adopterte som etnisk norske. Inne i deres hode, er alle adopterte mørkhudete? Var ikke ment som et "krangleinnlegg", bare en tankevekker.

Å til deg ts, forferdelig å oppleve noe slikt. Som min kjære samboer sier, det er da virkelig ikke (sviger)familien du er sammen med, det er jo meg! Dette er noe han sier fordi jeg er bekymret over at jeg ikke faller i like god smak hos alle i hans familie.

[Fluffie]

Jeg ser ogsaa paa adopterte som norske. Og om de har en annen etnisk bakgrunn saa ser jeg jo det, men det gjoer ikke personen noe mindre norsk. Har ikke opplevd at folk har hatt problemer med aa se adopterte som norske foer, men det finnes nok en del av dem (og de er i alle fall flinke til aa holde munn).

Jeg har ei barndomsvenninne som er adoptert fra Nepal, og hun visste det godt, men hun er jo norsk og jeg har aldri opplevd henne som annet enn norsk. Det med at hun var adoptert fra Nepal var mest bare spennende siden de hadde mye ting og tang fra Nepal som dekorasjon i huset.

[Zzyzx]

Jeg fikk meg en vekker en gang jeg spurte ei jeg hadde møtt om hvor hun var fra, siden hun hadde asiatisk utseende. "Jeg kommer fra 'tettsted på vestlandet', jeg." Selvsagt gjorde hun det!

Jeg har forresten vært kjæreste med en koreaner, adoptert sådan. Og jeg synes sånne spørsmål som dette er så rare, jeg har aldri tenkt over sånt før, og så skal jeg liksom begynne nå? Næh, nordmenn er nordmenn.

[Jade]

Fascinerende at så mange her inne skal være så politisk korrekte som dere sier og ser på adopterte som etnisk norske. Inne i deres hode, er alle adopterte mørkhudete? Var ikke ment som et "krangleinnlegg", bare en tankevekker.

Hva mener du? Nei, jeg tror ikke at alle adopterte er mørkhudete. I mitt innlegg lengre oppe, brukte jeg mørkhudete som et eksempel da jeg ikke gadd å ramse opp alle fargene som adopterte kan ha. Jeg er helt med på at adopterte kan ha både kinesiske, australske, svenske, polske, ja til og med norske forfedre.

Nei, man kan ikke vite om en av asiatisk utseende er adoptert eller ikke, eller har kinesisk kultur eller norsk eller begge. Hvis vedkommende snakker klingende norsk, er jeg trangsynt nok til å tro at vedkommende har levd og vokst opp i Norge hele livet med norske foreldre. Helt til jeg blir kjent med dem, og da får vite mer om oppveksten deres.

Man kommer ikke plutselig på etter 5 måneder med dating at "OJ, mamma og pappa liker jo ikke utlendinger, da må jeg jammen ditche denne fyren på en skikkelig dustemåte". Enten så er denne jenten rasist, eller pyse eller drittsekk (eller en kombinasjon av disse). Vær glad du er kvitt henne! (siste setning er basert på veldig subjektiv og overfladisk synsing basert på info i denne tråden, og bør leses deretter)