tråden er slettet.

[Lissi]

.

Endret 22. juli 2008 av Lissi33

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke vært i situasjonen, men hadde nok opplevd det som et tegn på at han (også) var helt på nippet til å gå, at han kanskje ville gå, men at han valgte å ikke gjøre det (kanskje fordi han ble oppdaget?).

Har lest trådene dine...

Kjærligheten er mye i et forhold, men det er ikke alt. Mye annet må klaffe også.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Sånn generelt: I lignende tilfeller har det viktigste for meg vært hvorvidt jeg har følt at motparten virkelig angret. Alle gjør feil, men jeg har hatt behov for å oppleve anger fra deres side. Siden kan vi snakke om hva som forårsaket det hele, men jeg har aldri klart å komme til tilgivelse uten å få forståelse for at partneren min tenker/sier: "ja, jeg tabbet meg ut, det var mange årsaker til det, men jeg gjorde det, det er mitt ansvar og jeg vil forsøke å rydde opp i det".

Ting skjer, og man velger ikke alltid den smarteste eller beste løsningen. Det gjelder oss alle. Hvordan man takler det i etterkant kommer dog an på hvor mye man tar ansvar for det som har skjedd. Hvordan opplever du at han stiller seg til det hele?

[Lissi]

.

Endret 19. juli 2008 av Lissi33

[Gjest Nøtti]

Har ikke opplevd akkurat det samme, men har opplevd seriøse tillittsbrudd med samboeren min. Jeg har tilgitt han, men selv om det er flere år siden er tillitten fortsatt ikke til stede. "Han løy for meg da, hvorfor skal han ikke gjøre det igjen...?". Jeg kan tillgi det meste, men min tillitt er dyrekjøpt.

[Lissi]

.

Endret 19. juli 2008 av Lissi33

[Mirabella76]

Eg har lest ein del av dei tidlegare trådane dine, og må innrømma eg eg nok ikkje vile ha klart å stola 100% på denne mannen. Hadde han virkelig elska deg, så hadde han ikkje såra deg slik gang på gang. Du seier at han er veldig glad i deg, men er du heilt sikker på at han ikkje berre er saman med deg fordi han ikkje har funne noko "bedre" enda? Det kan nesten virka slik, sidan han oppfører seg slik han gjer mot deg, om og om igjen...

Endret 16. juli 2008 av Mirabella76

[Lissi]

.

Endret 19. juli 2008 av Lissi33

[Nabodama]

Eg har lest ein del av dei tidlegare trådane dine, og må innrømma eg eg nok ikkje vile ha klart å stola 100% på denne mannen. Hadde han virkelig elska deg, så hadde han ikkje såra deg slik gang på gang. Du seier at han er veldig glad i deg, men er du heilt sikker på at han ikkje berre er saman med deg fordi han ikkje har funne noko "bedre" enda? Det kan nesten virka slik, sidan han opfører seg slik han gjer mot deg, om og om igjen...

Jeg tror ikke det er der det ligger, men heller at det som ikke føles galt, er så galt. Kan sammenlignes med porno. Damen liker IKKE at mannen ser på porno, og oppfatter det som en trussel. Mannen ser på det som helt uskyldig, og noe som ikke truer damas posisjon i det hele tatt.

Derfor gjør han det, for det er ikke galt for ham. Han vet jo hva han selv tenker og føler.

[Lissi]

Jeg tror ikke det er der det ligger, men heller at det som ikke føles galt, er så galt. Kan sammenlignes med porno. Damen liker IKKE at mannen ser på porno, og oppfatter det som en trussel. Mannen ser på det som helt uskyldig, og noe som ikke truer damas posisjon i det hele tatt.

Derfor gjør han det, for det er ikke galt for ham. Han vet jo hva han selv tenker og føler.

Ja men vi blir jo usikker av slik oppførsel. Hvorfor skjønner ikke de det?

Og han bruker til unnskyldning at han var usikker på forholdet. Hvorfor har han ikke gått lenger da??

Endret 16. juli 2008 av Lissi33

[onyx]

Lissi33, ut fra alt du har skrevet på dette forumet, sytet og klaget over forholdet, han, sexen etc etc så er det faktisk helt forståelig at han faktisk tviler på forholdet. Forstår du ikke det??? Klarer du å forestille deg hvordan det er for han å lese på et åpent forum all den dritten du slenger ut om han? Hva om han hadde skrevet disse tingene om deg?

At han har en profil på Sukker er bare barnemat i forhold...

[Lissi]

Endret 19. juli 2008 av Lissi33

[Gjest Gjest_Lita_*]

Nei, jeg hadde ikke tilgitt det. Selv om jeg skjønner ham inderlig godt.

[Nabodama]

Ja men vi blir jo usikker av slik oppførsel. Hvorfor skjønner ikke de det?

Og han bruker til unnskyldning at han var usikker på forholdet. Hvorfor har han ikke gått lenger da??

Ikke lett å si..

En vil alltid bli såret og skuffet over noe partneren gjør, nettopp fordi man er to forskjellige mennesker i et forhold, og en er ikke i hodet til hverandre og vet hva som foregår der. Derfor gjetter vi ofte, og ting blir verre enn de er, spesielt når en prøver å ro seg ut av det.

Jeg hadde også blitt veldig såret og sint hvis mannen min hadde profil på Sukker! Han har jo ingenting der å gjøre!

Men først og fremst er slike ting tegn på at alt ikke er som det skal, kanskje tegn på misnøye og usikkerhet. Det kan en ta utgangspunkt i! Og det sa jo samboeren din også.

Hvis en jobber med de tingene vil ofte usikkerhet og misnøye forsvinne, og profiler på Sukker likeså.

Jeg tror alle er usikre på forholdene sine av og til, det går som kjent opp og ned i forhold. Men hver gang en velger hverandre igjen framfor å gå, så har en faktisk tatt et valg. En velger å bli, tross alt.

Skjønner godt at du strever med dette, men fokuser først og fremst på hva godt som kan komme ut av det. Og at han faktisk valgte å bli.

[Lille Lea]

Nysgjerrigheten selv...........

'Alle' har fått med seg innleggene om denne 'håpløse' mannen... hva har han gjort egentlig? Kan du forteller, kort å godt?

[Gjest Purple Haze]

Jeg var sammen med en mann som var det nærmeste man kan komme en sjelevenn. Vi klikket sammen på så og si alle punkter. Jeg har aldri opplevd å være så på bølgelengde med noen mann noen gang.

Vi møttes på nett, så hele historien er egentlig ironisk. 6 måneder inn i foholdet oppdaget jeg gjennom en venninne at han hadde profil på en annen sjekkeside enn vi møttes på. Og at han hadde vært aktiv der inne 3 måneder etter at vi ble sammen. Akkurat på det tidspunktet hvor vi hadde hatt vår første lille krise.

Han var også deprimert og slet i livet sitt. Han ga uttrykk for at han var så glad for å ha meg ved sin side. Jeg forsto, støttet og var tålmodig. Så ved første hump i veien, er han aktiv på en sjekkeside.

Det var som et knyttneveslag i ansiktet. En måned etter gjorde vi det slutt, pga mange vanskelige omstendigheter i livet.

Jeg klarte ikke stole på han igjen. Det er trist når man ikke får samlivet til å fungere med en mann føler så sterkt for, og som man passer så godt sammen med. Men jeg fikset ikke usikkerheten, tvilen, mangelen på tillit. For meg er det helt grunnleggende.

Og selv om han ikke var utro, føltes det utrolig nedverdigende at han var aktiv på sjekkesider.

Vårt sexliv var også nesten ikke-eksisterende pga hans depresjon.

Så jeg vet akkurat hvordan du har det (har fulgt med i trådene dine). Håper du finner ut av dette, og får det godt. Med eller uten han.

[Nabodama]

Eg har lest ein del av dei tidlegare trådane dine, og må innrømma eg eg nok ikkje vile ha klart å stola 100% på denne mannen. Hadde han virkelig elska deg, så hadde han ikkje såra deg slik gang på gang. Du seier at han er veldig glad i deg, men er du heilt sikker på at han ikkje berre er saman med deg fordi han ikkje har funne noko "bedre" enda? Det kan nesten virka slik, sidan han oppfører seg slik han gjer mot deg, om og om igjen...

Nå vet jeg ikke hva jeg skal utheve her, det var ille alt sammen. Vær litt forsiktig med å si sånt til andre når du ikke kjenner dem eller partneren, du vet ikke hva som er sannheten for dem.

Her påstår du faktisk at han ikke elsker henne, ettersom han sårer henne gang på gang. Det kan faktisk være andre forklaringer.

Du kaster stein i glasshus nå, Mirabella.

[Agurk]

Lissi33, ut fra alt du har skrevet på dette forumet, sytet og klaget over forholdet, han, sexen etc etc så er det faktisk helt forståelig at han faktisk tviler på forholdet. Forstår du ikke det??? Klarer du å forestille deg hvordan det er for han å lese på et åpent forum all den dritten du slenger ut om han? Hva om han hadde skrevet disse tingene om deg?

At han har en profil på Sukker er bare barnemat i forhold...

Kan folk slutte å være så kjipe snart?! Lissi ga klart uttrykk i sitt første innlegg at alle sure kjerringer og menn skulle holde seg unna tråden. Har fulgt med i trådene til Lissi, og det har vært nok av sure oppgulp. Hvis dere andre har så perfekt verden, hvorfor sitter dere her inne på KG og forsurer tråder da? Spill golf eller ri på en ponni eller noe, og la Lissi få "snakke" fritt med de som stiller opp her inne. Bedre det, enn at hun skal slite ut alle rundt seg i virkeligheten. Og før dere kaster stein i glasshus, husk at DERES fasade, også kan slå sprekker en dag....

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke fulgt med i trådene dine, så jeg vet ikke hva annet denne mannen har gjort... Men bare det å reaktivere profilen på Sukker, med bilde, er ille nok. Det viser en respektløshet mot deg. Han virker umoden og uansvarlig i sitt forsøk på å bortforklare det.

Det er bra du ikke bare fortrenger dette; det er faktisk naturlig å ikke kunne legge noe sånt bak seg uten videre. Men jeg tror du trenger å jobbe med selvfølelsen din, og få tro på at du fortjener en mann som behandler deg bedre. En moden, ansvarlig mann med respekt for dine følelser.

Og du må ha tro på at du klarer å leve alene frem til det skulle dukke opp en slik bra mann. Det er tross alt bedre å være alene enn å være i et dårlig forhold.

[Gjest gjest wondergirl]

Jeg har vært i et forhold som kan minne litt om ditt - tilliten ble satt på prøve gang på gang. Det tok lang tid før jeg gikk, jeg ønsket jo så gjerne at det skulle bli bra. Men etter hver slik episode døde kjærligheten min litt etter litt, og til slutt var det ikke mer igjen.

Innerst inne trodde jeg nok at han elsket meg, og det var jo derfor jeg håpet at det skulle løse seg, men det gjorde det jo aldri. Og da jeg endelig gikk for godt (hadde prøvd noen ganger, men blitt overtalt til å fortsette i forholdet), viste det seg at jeg hadde hatt rett - han sørget skikkelig i mer enn et år, men jeg hadde sørget så mye underveis i forholdet, at jeg nærmest følte det som en lettelse.

Jeg har selvsagt vondt av ham - det må være grusomt å oppdage at du har skuslet bort alle muligheter til å være sammen med den du elsker. Men samtidig har jeg en mistanke om at hvis vi hadde blitt sammen igjen, så hadde det samme skjedd igjen - i hvertfall over tid.

Jeg kan jo selvsagt ikke vite hva som er riktig for deg, Lissi33, men når man har kjempet så lenge som du har gjort for et forhold og det ikke blir noe bedre, så skulle jeg ønske at du i hvertfall prøver å se for deg et liv uten ham. Det tar selvsagt lang tid før man kommer dithen at man ikke orker mer, jeg skulle ønske at jeg ikke hadde vært så tålmodig, det hadde spart meg for et par år med mye fortvilelse. Selvsagt er det vondt å innse at et forhold rett og slett ikke fungerer, men det er vondt å hele tiden bli såret og skuffet og gå og lure på hva den andre egentlig føler også.

Klem til deg!