Kjærlighetssorg

[Gjest Anonymous]

Jeg har en kanskje litt annerledes kjærlighetssorg. Er ikke forlatt av kjæresten eller det man vanligvis assosierer med kjærlighetssorg, kanskje. Har vært sammen med en gutt i 7 år og bodd sammen like lenge. Han er et flott menneske som jeg elsker og respekterer over alt. Men så klarte jeg å forelske meg - "sykelig" - vil jeg nesten si, for over et år siden. Det ble til at jeg var utro et par ganger, og jeg gikk og tenkte på han hele tiden. Sendte meldinger, i det uendelige...til det ble stille på den andre kanten. Jeg ser nå at jeg har vært, og er, utrolig sulten på kjærlighet, oppmerksomhet, forelskelse, og seksuell lyst..det siste har det vært veldig dårlig med på hjemmefronten. Oppå det hele har jeg satt meg i en situasjon der jeg ikke har noen regelmessig kontakt med venninner - noe jeg trenger sårt. Det er vondt å innrømme nederlag, og veldig vanskelig å strekke ut hånden til venninner og be om litt tid sammen. Spesilet når alle er opptatt med sine liv, sine rutiner, barn, kjærester og andre venner. Jeg føler at jeg har prøvd så mange ganger, og har i det siste begynt å resignere. Det gjør vondt, nesten verre enn at jeg lever i et forelskelsesløst og ikke-seksuelt forhold. Jeg tror jeg kunne mestret ting så mye bedre dersom jeg hadde hatt mer venninner å snakke med.

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette her - det er bare deilig å få det litt ut, og kanskje se om noen har det lignende, om ikke annet, så en liten kommentar på dette?

Luna

[veslemor]

Hei du! Føler det på akkurat asmme måten som deg. Etter at jeg og samboeren min ble sammen har det blitt lite, om ikke ingen tid med venninner. Når jeg først trenger de, er det vanskelig¨å ringe. Eneste rådet jeg kan gi deg, er å gjøre akkurat det.RINGE. Fortell dem hva du føler om vennskapet deres. Det gjorde jeg, og det er blirr mye lettere nå . Ble litt rotete det her, men jeg håper du skjønner hva jeg mener for det. Er ikke så flink med ord.

12