hva skjer oppe i hodet hans?

[Gjest Gjest_solo_*]

det ble slutt for 8 mnd siden pga mye krangling. han trodde han ikke elsket meg mer. vi så hverandre ikke på et par uker men gled sakte men sikkert inn i et forhold igjen. det har vært litt fram og tilbake og tar ting som det kommer men har hatt det veldig bra de to siste mnd. kommunikasjonen har blitt mye bedre, sexen bedre, stemninga er bedre, alt er egentlig bedre. men det er noe jeg ikke forstår. jeg spurte han hvorfor han var "sammen med meg". han svarte at det var fordi han var glad i meg, trivdes å ha meg rundt seg og likte å være med meg. vi oppfører oss som kjærester og jeg er mer hos han enn jeg er hjemme og alle omtaler oss som kjærester. hvorfor har han problemer med å bli kjærester igjen som skikkelig? vi er det jo i praksis uansett.

jeg spurte også om han elsket meg. noen ganger svarte han da. jeg lurte på når han ikke elsket meg, og han sa det var når vi kranglet.

er dette virkelig mulig, å elske noen en dag og neste dag ikke, for så å elske meg igjen to dager etter?

han sier det ikke vil føles helt riktig å bli kjærester akkurat nå, men hvorfor er han "kjæreste" med meg da? det er jo ingen forskjell på å være kjærester og ikke sånn som vi har det nå.

han omtaler meg også som dama si, og jeg er alltid inkludert når han snakker om fremtiden. hva er det egentlig som skjer oppe i hodet hans? det er vanskelig å få noe ut av han, da han er en ganske lukka person følelsesmessig og har problemer med å snakke om ting. men han er veldig flink til å vise at han bryr seg, viser omtanke, omsorg og gjør egentlig alt for meg.

dette er ikke noe "vil ha han tilbake innlegg" jeg vil bare forstå han bedre. noen som har noen ideer om hva han tenker?

[Gjest dalieo]

:klø: Forstår godt at du er forvirret.

Det første jeg tenker på er at han vil ha i både pose og sekk, kanskje? Han vil ha deg og alt som kommer med (kos, sex, trøst, selskap etc), og i tillegg være singel. Vet ikke om du har hørt ordtaket "why buy the cow, when the milk is for free".

Men igjen så sier du at han omtaler deg som dama si og har deg med i fremtidsplanene.. Hmm. Hvor gamle er dere, og er dette hans første forhold?

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg vil bare si at jeg har opplevd akkurat det samme selv med min eks, og det endte med at jeg ble gående på gress i 2 år (dumme, dumme meg..) Han sa akkurat det samme når jeg spurte om han elsket meg: "Noen ganger"... Fryktelig frustrerende situasjon å stå i! Jeg presset på, noe jeg angrer på nå, og da måtte han ha "tid til å tenke". Det var bare det at jo lengre han tenkte, jo mindre kom han fram til.. Tilslutt kom det til at han "nok bare var glad i meg som en venn", men inderlig ønsket mitt vennskap. Jeg prøvde, men det ble for vanskelig for meg siden jeg fremdeles elsket han. Så jeg brøt kontakten.... I nøyaktig 14 dager.... Da var savnet så stort at jeg ikke klarte å holde meg borte. Så nå går jeg her fremdeles da, med min "venn", som jeg innerst inne elsker høyt. Det er ubeskrivelig vanskelig!

En ting jeg angrer på, er at jeg ikke brøt kontakten 100 % med det samme han ga uttrykk for den usikkerhet din eks gjør nå. Da ville han bli tvunget til å ta et endelig valg, og kanskje utfallet ville blitt ganske annerledes med mer avstand for hans del for å få ting i litt perspektiv. Mitt råd er at du bryter helt. Gi klart uttrykk for hva du føler/vil, og overlat han til seg selv til han event. kommer tilbake og er KLINKENDE KLAR på hva han vil.

Lykke til.

[Gjest Gjest_solo_*]

det er ingen av oss som holder noen på gress. jeg er ikke intressert i å ha han tilbake her og nå. jeg lurer bare på hva som foregår oppe i hodet hans når ting han sier blir så selvmotsigende?

det er ikke noen som skal ha tid til å tenke. vi er ferdigtenkt og tar tingene som det kommer.

nei han utgir seg ikke for å være singel, og det er også rart når han til meg sier han ikke kan være kjærester (selv om vi faktisk allerede er det egentlig) jeg spør han om disse tingene fordi jeg tenker fælt, ikke fordi jeg vil bli kjæreste her og nå. faren hans har ikke en gang fått med seg at det egentlig er slutt en gang.

nei dette er ikke hans første forhold. vi er 25 og 27. jeg har vært i flere typer forhold før men dette klør jeg meg veldig i hodet av.

det er ikke noe klassisk over det egentlig, at han dumpa meg og jeg vil ha han tilbake, det er ikke sånn.

jeg tror heller ikke det er mulig å elske noen den ene dagen og ikke den andre men den tredje dagen elsker man personen igjen. men at man sperrer av følelser i en krangel feks, er vel ikke helt uvanlig for personer som har problemer med følelser generelt. handling sier dessuten mer enn ord. trenger jeg hjelp midt på natta så er han der. han stiller opp uansett og behandler meg veldig bra. har jeg et problem ang oppførselen hans ol tar han det til seg og gjør noe med det. derfor skjønner jeg ikke helt greia, han er sammen med meg, men vil ikke være sammen med meg? hadde det handla om singellivet ville jeg skjønt det. men han omtaler seg ikke som singel. hadde det handla om at han ikke vil ha meg i livet sitt på den måten mer hadde jeg skjønt det, men han vil jo ha meg i livet sitt på den måten.

han har også sagt at han ikke greier å bli skikkelig glad i meg igjen for han er redd for at det vil falle tilbake i samme spor som før ang konflikter og krangling, men det er uderlig at han behandler meg som jeg skulle vært allverdens på jord om han ikke er skikkelig glad i meg.

alt han sier stemmer liksom ikke med det han gjør, om dere skjønner. når kroppspråk og handlinger ikke stemmer med det som kommer ut av munnen hans så blir det fullstendig forvirring i toppetasjen min.

som sagt er ikke dette den klassiske "jeg vil ha han tilbake, hvorfor vil han ikke" jeg prøver bare å forstå tankegangen hans rett og slett.. hva er greia liksom?

[Gjest Gjest]

Han har også sagt at han ikke greier å bli skikkelig glad i meg igjen for han er redd for at det vil falle tilbake i samme spor som før ang konflikter og krangling, men det er uderlig at han behandler meg som jeg skulle vært allverdens på jord om han ikke er skikkelig glad i meg.

alt han sier stemmer liksom ikke med det han gjør, om dere skjønner. når kroppspråk og handlinger ikke stemmer med det som kommer ut av munnen hans så blir det fullstendig forvirring i toppetasjen min.

som sagt er ikke dette den klassiske "jeg vil ha han tilbake, hvorfor vil han ikke" jeg prøver bare å forstå tankegangen hans rett og slett.. hva er greia liksom?

Ja, hvordan forkalre selvmotsigende atferd og ord hos menn? Håper en psykolog her kan vare, en som Aftenpostens Frode Thuen eller noe...!

[Gjest Gjest]

det er ingen av oss som holder noen på gress. jeg er ikke intressert i å ha han tilbake her og nå. jeg lurer bare på hva som foregår oppe i hodet hans når ting han sier blir så selvmotsigende?

det er ikke noen som skal ha tid til å tenke. vi er ferdigtenkt og tar tingene som det kommer.

nei han utgir seg ikke for å være singel, og det er også rart når han til meg sier han ikke kan være kjærester (selv om vi faktisk allerede er det egentlig) jeg spør han om disse tingene fordi jeg tenker fælt, ikke fordi jeg vil bli kjæreste her og nå. faren hans har ikke en gang fått med seg at det egentlig er slutt en gang.

nei dette er ikke hans første forhold. vi er 25 og 27. jeg har vært i flere typer forhold før men dette klør jeg meg veldig i hodet av.

det er ikke noe klassisk over det egentlig, at han dumpa meg og jeg vil ha han tilbake, det er ikke sånn.

jeg tror heller ikke det er mulig å elske noen den ene dagen og ikke den andre men den tredje dagen elsker man personen igjen. men at man sperrer av følelser i en krangel feks, er vel ikke helt uvanlig for personer som har problemer med følelser generelt. handling sier dessuten mer enn ord. trenger jeg hjelp midt på natta så er han der. han stiller opp uansett og behandler meg veldig bra. har jeg et problem ang oppførselen hans ol tar han det til seg og gjør noe med det. derfor skjønner jeg ikke helt greia, han er sammen med meg, men vil ikke være sammen med meg? hadde det handla om singellivet ville jeg skjønt det. men han omtaler seg ikke som singel. hadde det handla om at han ikke vil ha meg i livet sitt på den måten mer hadde jeg skjønt det, men han vil jo ha meg i livet sitt på den måten.

han har også sagt at han ikke greier å bli skikkelig glad i meg igjen for han er redd for at det vil falle tilbake i samme spor som før ang konflikter og krangling, men det er uderlig at han behandler meg som jeg skulle vært allverdens på jord om han ikke er skikkelig glad i meg.

alt han sier stemmer liksom ikke med det han gjør, om dere skjønner. når kroppspråk og handlinger ikke stemmer med det som kommer ut av munnen hans så blir det fullstendig forvirring i toppetasjen min.

som sagt er ikke dette den klassiske "jeg vil ha han tilbake, hvorfor vil han ikke" jeg prøver bare å forstå tankegangen hans rett og slett.. hva er greia liksom?

Samboeren min var en periode usikker på følelsene sine (usikker på om han elsket), men oppførte seg for det meste som om han elsket meg. Jeg følte meg elsket og han snakket ofte om framtiden med meg i mens han var usikker. Etter en god stund viste det seg at handling sa mer enn ord og han innså at han elsket meg og ville satse på meg og sa det med ord også!

[Gjest Gjest]

det ble slutt for 8 mnd siden pga mye krangling. han trodde han ikke elsket meg mer. vi så hverandre ikke på et par uker men gled sakte men sikkert inn i et forhold igjen. det har vært litt fram og tilbake og tar ting som det kommer men har hatt det veldig bra de to siste mnd. kommunikasjonen har blitt mye bedre, sexen bedre, stemninga er bedre, alt er egentlig bedre. men det er noe jeg ikke forstår. jeg spurte han hvorfor han var "sammen med meg". han svarte at det var fordi han var glad i meg, trivdes å ha meg rundt seg og likte å være med meg. vi oppfører oss som kjærester og jeg er mer hos han enn jeg er hjemme og alle omtaler oss som kjærester. hvorfor har han problemer med å bli kjærester igjen som skikkelig? vi er det jo i praksis uansett.

jeg spurte også om han elsket meg. noen ganger svarte han da. jeg lurte på når han ikke elsket meg, og han sa det var når vi kranglet.

er dette virkelig mulig, å elske noen en dag og neste dag ikke, for så å elske meg igjen to dager etter?

han sier det ikke vil føles helt riktig å bli kjærester akkurat nå, men hvorfor er han "kjæreste" med meg da? det er jo ingen forskjell på å være kjærester og ikke sånn som vi har det nå.

han omtaler meg også som dama si, og jeg er alltid inkludert når han snakker om fremtiden. hva er det egentlig som skjer oppe i hodet hans? det er vanskelig å få noe ut av han, da han er en ganske lukka person følelsesmessig og har problemer med å snakke om ting. men han er veldig flink til å vise at han bryr seg, viser omtanke, omsorg og gjør egentlig alt for meg.

dette er ikke noe "vil ha han tilbake innlegg" jeg vil bare forstå han bedre. noen som har noen ideer om hva han tenker?

Han tenker ingenting, i all fall ikke mer enn det han sier!

Dere er i et forhold som bare fungerer løselig, og han har ikke lyst til å ødelegge det ved å formaliserer det. Det er jo en grunn til at det ble slutt, og den grunnen stikker sannsynligvis såpass dypt at man bør ta hensyn til det.

Hvis du vil ha et ordentlig forhold, så bør du nok se deg om etter noen andre!

Hvis du synes det er greitt med et ikke-forhold, så fortsett som før.