I dag er jeg trist...

[Gjest Fast bruker-anonym i dag]

...fordi den mannen jeg elsker har bryllupsdag i dag - men ikke med meg...

Jeg vet det er selvforskyldt -men jeg er allikevel helt TOM :veldigsur:

[Livets datter]

Hei du triste venn.

Er dette en mann du har vært sammen med, og så mistet? Eller er det en du har elsket i hemmelighet uten å gjøre noe med det? Uansett... det er vondt å miste eller gi opp den man elsker. Og det er desto vondere når man mister sin kjære til en annen. Dessverre er det nå engang slik at man ikke får gjort noe annet enn å ta tiden til hjelp. Gi deg selv tid til å sørge, så skal du nok se at ting vil bli bedre med tiden...

En fattig trøst, men...

[Gjest Janna]

Uff, stakkars deg. (Sier det, uten at jeg vet hva "selvforskyldt" innebærer)

Kanskje det hjelper å snakke med en venninne om det?

Håper du klarer å overleve dagen på et vis....

*trøsteklem*

[Bridget]

Stakkars deg, høres ikke noe morsomt ut... Kanskje det kan hjelpe å snakke med ei vennine som Vinga sier?

[Suzy]

Du har min uforbeholdte sympati... Jeg vet hva du går gjennom!

Stoor klem og sympatisk klapp på hodet fra Suz

[Gjest Missuganda]

Et :kysse: til deg.

[Gjest salma]

Som de fleste vet er ikke kjærlighetssorg mindre vanskelig om det er "selvforskyldt". Du har rett til å føle deg nedfor denne dagen...

...men i morgen er en ny dag og da kan det være nyttig å riste av seg gamle spøkelser. I slike situasjoner har man to valg; være offer og tenke på gamle ting, eller å se framover. Håper du velger riktig

All min sympati! Salma

[Gjest Alive]

Du skal få en klem fra meg også!!!!!

[Gjest Embla s]

Uff!

(Håper du finner en annen du kan elske med tid og stunder...)

[Rapitap]

*trøste - trøste*

*klappe på hodet*

[Gjest Anonymous]

Unnskyld meg... men er du den andre kvinnen så vil du mest sannsynlig være det mange bryllupsdager framover, så hvis du ikke har tenkt å gjøre noe med situasjonen, så vil det bli flere sånne dager... se framover og finn din egen å feire bryllupsdag med...

[Væren]

Siste gjest har nok sannsynligvis rett, men det gjør dessverre ikke saken bedre...

En sorg over ham du ikke fikk, uansett årsak, er jo tross alt også en sorg.

Av og til må dessverre også slike sorger "pleies".

Sier som i ordtaket: "Jeg slikker mine sår - send saltet!"

Håper og tror det vil bli bedre med tiden, og sender deg en liten trøsteklem!