Erfaring med Zyprexa/zalasta?

[Gjest lille my]

Jeg er 34 år gammel og har bipolar lidelse 1. Jeg hadr gått på Lamictal i noen år som fungerer veldig bra. Jeg ble satt på Zyprexa for 8 mnd siden da jeg hadde en kraftig episode (tøyen DPS). Jeg fikk ingen infoirmasjon om at dette grusomme legemiddelet ville føre til at jeg ble overtrøtt kl 19 hver kveld, ble helt flat i humøret, og at jeg skulle legge på meg. Det hjalp meg nok til å bli roligere i den akutte situasjonen jeg var i, men at det over tid ville gjøre meg fullastendig ulykkelig på flere plan, var jeg ikke klar over. Jeg orket ikke annet enn å sove, ble tiltaksløs og trøtt. I tillegg merket jeg ikke at jeg sakte men sikkert la på meg. Jeg er 1.71 høy og har i hele mitt voksne liv veid mellom 58-60 kilo. For 4 uker siden veide jeg 70 kg. Alle klær satt stramt, og jeg ble helt ulykkelig, og bestemte meg for å slutte på de. Følte meg helt lobotomert. Jeg trappet ikke ned (brukte 15 mg pr dag), men sluttet brått (noe som dog IKKE anbefales).Jeg fikk INGEN etter-reaksjoner på det, og er nå (tre uker etter jeg sluttet) ned i 59 kg. UTEN å trene eller endre kosthold. Føler jeg var full av vann, men også at jeg fikk metthetsfølelsen tilbake, nesten dagen etter jeg sluttet. Har fått tilbake "meg selv" og humøret mitt, levelysten har kommet tilbake, interessene mine (kunst og musikk) har kommet tilbake.. Utrolig!!!! Har heller ikke hatt behov for antipsykotika etter jeg sluttet. Så nå ligger de fine, små sommerkjolene klar til bruk, noe jeg ikke hadde noen som helst tro på for bare 3 uker siden!!! Vil heller ha noen ups and downs og eventuelt bruke andre medisiner uten FLESK og kjemisk lobotomering som bivirkning.

lille my

Endret 4. april 2011 av ninuska_

[ninuska_]

Tråden er ryddet for diskusjon rundt dosering av medisiner og behandling som kan ha en innvirkning på liv og helse.

ninuska_, moderator

[Gjest EvaBritt]

Du kan bli frisk uten medisiner!

Sjekk ut sidene til:

reidunueland.com

peterbreggin.com

wso.no

Lykke til!

[AnonymBruker]

Zyprexa er djevelsen verk. Jeg ble feit, lat, apatisk og fikk et stort antall andre fæle bivirkninger som ble tolket som sykdom. Fy faen. Kjenner også noe som har fått diabets av Zyprexa. Måtte medisinen brenne i helvete!

[Gjest ida]

Zyprexa er djevelsen verk. Jeg ble feit, lat, apatisk og fikk et stort antall andre fæle bivirkninger som ble tolket som sykdom. Fy faen. Kjenner også noe som har fått diabets av Zyprexa. Måtte medisinen brenne i helvete!

Enig! En gang jeg var innlagt på psyk.sykehus var jeg med i et forskningsprosjekt ledet av det legemiddelfirmaet som lager zyprexa. De skulle se om det stemte at alle la på seg av tablettene. Å joda, alle vi som var med på denne gruppa gikk opp i vekt.

Er bevist at den ikke bare gir ulvehunger, men også kan fucke opp stoffskiftet ditt og forbrenninga..en del får diabetes. Ja, så jeg nekter å ta denne medisinen mer. Blir du anbefalt dette produkt, så skygg unna og be om et alternativ. Legene er altfor slappe til å informere om bivirkningene.

[Gjest nn]

Min eks fikk dette for shizofreni og biopolar.

han ble veldig apatisk, dog frisk. Han økte ikke i vekt.

Det han ble informert om av legen var at dette er ganske skadelig for nyrer.

Spiser cipralex pga brått hørseltap og tinnitus, men er urolig hele tiden og sliter med å være alene.Synes ikke medisinen hjelper noe.Føler meg likegyldig til tilværelsen

og føler at det pågår en nedtelling mot noe forferdelig

[Gjest bemyguest]

Zyprexa er en type medisin som er nyttig for psykiatrien fordi folk blir apatiske og mister livsgløden og orker ofte ikke noen ting, da er det lite sannsynlig at de foretar seg noe potensiellt "farlig" når de er f.eks maniske.

Den er en av de farligste medisiner som finnes og medfører betydelig psykisk og fysisk lidelse over hele verden, men den er dyr, det er store økonomiske interesser i lobotomi medisin industrien, psykiaterne fungerer som mellomleddet mellom en kynisk industri og ofrene, pasientene som får ødelagt sine liv pga. den makten psykiatrien og legemiddelindustrien har.

De medisiner som brukt fornuftig har mest positiv effekt for pasientene er benzodiazepiner, de representerer liten fare for misbruk for de aller fleste pasienter med et legitimt behov, og dersom pasientene følges opp og blir forelagt hvordan medisinene kan gi pasientene et nytt liv hvis de benyttes klokt og ikke på en slik måte at toleranse og neuroadaptasjon skjer. Men, benzodiazepinene er billige, det er lite for legemiddelindustrien og deres psykiatere å tjene på de. Psykiaterne og legene liker og ofte den makt de har til å nekte pasienter de medisinene de trenger og fører f.eks angstpasientene inn i narkotikamiljøer der de kan få tak i de medisinene som gir en bedre livskvalitet, angstpasienter må finne en måte å klare seg på til tross for det åket som er legene og psykiatrien som holder tilbake medisiner som brukt fornuftig kan gi pasienter et nytt liv, og pøser på, ofte tvangsmedisineres med livsfarlig neuroleptika bare en kynisk industri og deres løpegutter i all hovedsak er tjent med.

[Gjest cerebral]

Jeg har også dårlige erfaringer med zyprexa. Psykolgen min ignorer meg bare når jeg sier at at jeg mister interessen for musikk, film og kunst. Jeg tror egentlig jeg aldri har vært særlig syk, bare at jeg har en sterkere følsomhet enn normalen. Jeg føler musikken sterkere enn andre, jeg føler kunsten sterkere enn andre og jeg lever meg inn i filmer mer enn det en "normal" person ville gjort.

Jeg fikk en sterk depresjon for 2mnd siden, og legen min anbefalte meg zyprexa igjen. Jeg har gått på det før, men denne gangen hadde det en annen effekt på meg. Jeg mistet evnen til å tenke visuelt, strategisk og kunstnerisk, og det plager meg no vanvittig. Jeg har vært glad som melankolsk i en lang periode. Jeg var først deprimert, men jeg fant trøst i musikk, bøker, kunst, å lære og erfare. Jeg begynte å spille gitar, jeg begynte å jobbe med meg selv, både på å bli bedre til å kommunisere med andre mennesker og sette grenser for hva jeg orket. Jeg begynte å tro på meg selv igjen. Noen ganger ble nedturene veldig ille, men jeg ser mer verdi i nedturene enn å føle meg platt, likegyldig og tom. Jeg vil heller føle at jeg har det vanskelig enn robot-aktig.

Det er ingenting jeg angrer mer på enn å stole på psykologen min og medisiner. Jeg kan godt snakke ut om de kjipe stundene jeg har med psykologen, men kun for å tømme meg. Selv psykologen min er mindre entusiastisk til mitt nærvær når jeg går på piller.

Jeg og psykologen min kan sitte og snakke om de gode stundene jeg har hatt siden sist møte. Jeg kan fortelle om de morsomme situasjonene jeg har vært i, og hun stiller spørsmål for å danne seg et bilde av hvordan hele situasjonen jeg har vært i var. Jeg er sint for at hun anbefalte meg denne type medisin, for behandlingen har blitt lite stimulerende, nesten som om jeg bare sjekker inn for å oppdatere om hvor kjipt effekt medisinen har på meg.

Jeg elsket min sensitive side, for jeg følte meg yrende i det minste framfor forvirret over hvorfor jeg ikke føler meg fortapt, såret, trist eller melankolsk.

Det er mange andre bivirkninger.. Vektøking, den logiske tenkingen, å tenke langsiktig, verken det var urealistisk eller realistiske mål og planlegging. Dagdrømming, å formulere meg visuelt og tenke i bilder. Jeg var flinkere til å sorte ting i mitt eget hode. Jeg hadde mer kontroll. Jeg var flinkere til å balansere mellom å bruke energi på de viktige menneskene i mitt liv og ambisjonene mine.

Er dette permanent? Eller kommer jeg tilbake til "meg selv" igjen?

[Gjest]

Tråden er ryddet for reklame!

Ann Christin

- MOD -

[AnonymBruker]

Mistet sexlysten av zyorexa fullstendig 

Anonymkode: 5af67...efe