16-åringer...

[Gjest Gjest]

Mitt filletantebarn på snart 16 år skal komme på besøk. Det skal være et arrangement her i byen som hun har fått lov av foreldrene å være med på, så sant det passet for meg. Vi bor i forskjellige byer og jeg har hatt lite kontakt med foreldrene de siste årene.

Tantebarnet ringte selv noen uker før for å spørre om det passet at hun kom her "noen dager" i forbindelse med arrangementet. Det var det jo selvsagt.

Så nærmer datoen for arrangementet seg og jeg hører absolutt ingenting.

Jeg har en del andre forpliktelser i hverdagen så det passer ikke for meg at hun kommer når som helst og blir her ubegrenset tid, ihvertfall ikke uten at dette er avtalt i god tid på forhånd slik at jeg kan ta hensyn til dette i forhold til mine forpliktelser.

Foreldrene er skilt og hun flytter fra mor til far og tilbake igjen alt ettersom om hun får viljen sin der hun bor. Får hun ikke det så flytter hun. Foreldrene er etter min mening alt for ettergivende overfor henne og de unnskylder hennes dårlige oppførsel uten å sette noen grenser. "Hun bare er sånn", "det bare er sånn" er standardsvarene fra dem.

Tilbake til mitt tilfelle. Arrangementet nærmer seg og jeg hører INGENTING. Ringer til mor, men hun "har ikke noe med dette å gjøre lenger" for datter har flyttet til far. Ringer til far og han vet veldig lite om hva som skal skje men skal få jentungen til å ta kontakt.

Tantebarnet tar ikke kontakt som avtalt. Jeg må på nytt ta kontakt for å få vite noe og foreldrene unnskylder jentungen. Til slutt klarer tantebarnet å ringe selv og si hva som skjer. Det er da like før arrangementet. Hun har avtalt transport med andre og jeg må jo da bare finne meg i at hun blir i det tidsrommet som passer for disse andre.

Jeg merker at jeg blir skikkelig irritert og skuffet. En 15-16 åring tror nok at verden snurrer rundt henne. Men at foreldrene heller ikke tar noe initiativ her synes jeg er for dårlig. Verken tantebarnet eller foreldrene viser noen som helst respekt for meg og min tid. Jeg skal bare liksom stå til disposisjon 24/7 siden jeg har sagt ja i utgangspunktet.

Aller mest har jeg lyst til å si at nei, det passer ikke likevel, men det har ikke jeg samvittighet til å gjøre.

Jeg har tenkt å ta meg en prat med jentungen når hun er her om det å vise respekt for andre og å gjøre klare avtaler i god tid på forhånd.

Er virkelig dagens 15-16 åringer så tankeløse. Hva kan man forvente av dem?

Mine foreldre ville aldri verken selv eller latt meg få opptre så respektløst overfor andre.

[Gjest *Mim*]

Hun har ringt noen uker på forhånd, og ringt igjen litt før hun skulle komme. Synes ikke det er så ille?

Dere burde ha avtalt tid eller at hun skulle ta kontakt igjen først gang hun ringte. Hvor lenge blir hun? Hvis det er snakk om 5 - 6 dager, skjønner jeg at du ville ha avtalt det nærmere.

En 16-åring klarer seg mye selv, hun forventer neppe at du skal holde henne med selskap så mye av tiden.

[Gjest TS]

Hun har ringt noen uker på forhånd, og ringt igjen litt før hun skulle komme. Synes ikke det er så ille?

Hun ringte ikke selv like før. Jeg måtte ringe flere ganger til både foreldre og henne før jeg fikk kontakt og et endelig svar.

[Gjest Gjest]

Hva avtalte dere første gang dere snakket sammen da? Sa du når du ville ha hørt fra henne innen? Eller avtalte dere kanskje bare at hun skulle si fra mer detaljert når det nærmet seg? For isåfall skjønner jeg at ikke alle andre har samme oppfatning som deg av hvor lenge før man skulle ha ringt igjen i en sånn situasjon. Syns egentlig det er helt naturlig, hun ventet sikkert til de hun skulle kjøre med hadde lagt en endelig plan eller noe sånn? Hvorfor gjør det deg egentlig så mye om du ikke har full oversikt flere uker i forveien uansett, skal hun ikke bare sove der? Påvirker det din hverdag så innmari mye? Jeg tenker da at du kanskje legger litt mer i dette besøket enn hun gjør, det holder vel at du avtaler å legge igjen en nøkkel ett eller annet sted hvis ting plutselig krasjer i tidsskjemaet.

[Gjest TS]

Jeg forventer faktisk at folk som skal bo hos meg noen dager faktisk tar kontakt ca en uke før, hvis ikke annet er avtalt. I mine øyne er det ikke godt nok at ting blir endelig klarlagt 2 dager før, og det etter at jeg har ringt og tekstet flere ganger.

Tantebarnet har vært vanskelig siste året i form av dårlige venner og rusmidler. Hun kommer fra en liten by, jeg bor i en stor by. Dermed er det ikke aktuelt at hun får være veldig mye på egenhånd her i min by.

[Gjest *Mim*]

Jeg forventer faktisk at folk som skal bo hos meg noen dager faktisk tar kontakt ca en uke før, hvis ikke annet er avtalt. I mine øyne er det ikke godt nok at ting blir endelig klarlagt 2 dager før, og det etter at jeg har ringt og tekstet flere ganger.

Den forventningen hadde ikke jeg vært klar over. Det er kanskje lurt å lage klare avtaler fra begynnelsen av.

At hun ikke tok kontakt igjen før du hadde ringt og tekstet flere ganger, er dårlig, ja.

Tantebarnet har vært vanskelig siste året i form av dårlige venner og rusmidler. Hun kommer fra en liten by, jeg bor i en stor by. Dermed er det ikke aktuelt at hun får være veldig mye på egenhånd her i min by.

Da forstår jeg litt mer av hvorfor du må tilpasse deg henne.

[thapara]

,

Endret 23. februar 2009 av thapara

[Gjest Gjest]

Nå er jeg selv født i 1990, og litt i samme aldersgruppe som dette tatebarnet ditt, så jeg føler jeg har litt å si her nå.

Jeg blir veldig provosert når du spør om "dagens 16-17-åringer" oppfører seg slik. Dette blir veldig å dra alle under samme kam. Når man er 16 år er man, som sikkert de fleste vet, i en vanskelig periode i livet sitt. Spesielt jenter! Man skal finne ut hvem man er, samtidig som mange føler de må leve opp til "standarer" som blir satt av venner, kjærester, lærere, familie osv.. Og i dag er det nok ikke lettere en det var "før". Selvom vi ungdom sikkert har det alt for godt i dag, så er det også med på å gjøre ting vanskeligere.

At dette er et spm om respekt, og om ungdom virkelig er så respektløse blir feil. 16-17 åringer har respekt for folk, men de tenker nok ikke så mye "praktisk"

Som en annen her sa: Det er stor sjanse for at hun ventet på å få et endelig og sikkert svar fra resten av vennegjengen hun skulle dra med. Kan jo hende hun maste like mye på de som på deg? Det kan du jo ikke si noe om?

Og at hun ikke ringte før kunne jo da være fordi hun synes det er ubehagelig å ringe til deg uten å ha noe sikkert svar?

Ikke vet jeg, og ikke vet du før du har spurt ho om det.

Men det med rusproblemer? Hva slags problemer er dette, og er det noe du vet med sikkerhet? For du skrev i 1. innlegg at du ikke hadde hatt noe særlig kontakt med foreldrene hennes det siste året? Jeg synes det er litt rart at du vet så mye om hvor lite respektløs ho er og hvordan hun flytter frem og tilbake ettersom hun får vilja si, når du ikke har hatt noe særlig kontakt med foreldrene hennes siste året?

Er det rart jenta er lei når familien har slike fordommer om henne før hun i det hele tatt har kommet på besøket?

[Gjest Gjest]

Om du er ei tante hun ikke har hatt mye kontakt med, mener jeg helt klart hun burde vært litt mer opptatt av å informere om tingenes tilstand, som at hun ikke vet akkurat nå når hun kommer fordi hun venter på transport av andre, og når hun fikk kartlagt transporten burde hun ringt og spurt om det passet at hun kom da og da og dro da og da.

[Gina T]

Om du er ei tante hun ikke har hatt mye kontakt med, mener jeg helt klart hun burde vært litt mer opptatt av å informere om tingenes tilstand, som at hun ikke vet akkurat nå når hun kommer fordi hun venter på transport av andre, og når hun fikk kartlagt transporten burde hun ringt og spurt om det passet at hun kom da og da og dro da og da.

støttes

[Humleblomst]

Nå vil jeg ikke si noe om dagens 16-åringer eller om hva som er vanlig i en slik situasjon. Men det jeg vil si er at i ditt hjem er det dine regler, og der har du lov til å sette grenser. Men det er viktig at du kommer med grensene FØR eventuelle planer er lagt. Neste gang hun ringer og spør om hun kan bo hos deg, kan du si at du veldig gjerne vil ha besøk av henne, men isåfall må hun f.eks. ringe deg en uke i forveien og fortelle deg når hun kommer og hvor lenge hun blir, være hjemme hos deg innen klokken X hver kveld når hun er der, og at du håper at hun vil sette av tid til å ha middag med deg en av dagene. Og så kan du legge til i en halvveis spøkefull tone at hun selvfølgelig ikke kan komme full hjem om kveldene, så har du sagt det også (hvis det er noe som er et reelt problem).

Du har lov å sette grenser, men du kan ikke forvente at en 16åring som knapt kjenner deg skal kunne lukte grensene dine. Og det er jo tydelig at foreldrene har helt andre krav til hennes oppførsel en det du har, og hvis du forventer at hun skal vite ting hun aldri har lært, vil du bare forvirre henne og få henne til å gå i forsvar og slå seg vrang. Kommunikasjon funker i de fleste sammenhenger, så lenge man tar ting opp på en grei måte, og ikke legger det fram som om du forventer at hun er ute etter å være vanskelig.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg syns det var bra at hun ringte selv i utgangspunktet, jeg da. Når man er 16 år syns jeg heller ikke det er så rart om de voksne også har kontakt ang. et sånt besøk. Da jeg hadde min 17 år gamle kusine på besøk for noen uker siden, snakket jeg med både henne og moren hennes på telefonen flere ganger på forhånd. Der ville de voksne gjerne vite hvordan ting skulle foregå. Jeg syns ikke det er så unaturlig.

Så jeg syns det først og fremst er foreldrene til tantebarnet ditt som har oppført seg merkelig her. At en 16-åring (som i tillegg sliter med sitt) skal ta innover seg hvordan det er å være voksen og ha en hektisk tilværelse, syns jeg nesten er for mye å forlange. I tillegg til at tenåringer ofte er mer surrete, kan gå litt i sin egen verden og har mye å tenke på, er deres livssituasjon veldig annerledes fra din. Om det er sånn at hun generelt får lite grenser også, syns jeg ikke oppførselen hennes var uventet. Det går jo an å snakke med henne om dette, men jeg syns en prat med foreldrene er vel så på sin plass.