skal flytte fra hverandre

[Gjest kvinne 30 år]

Mannen min sier at han er villig til å si/gjøre hva som helst for å trekke min omsorgsevne i tvil, dersom jeg ikke er villig til å dele 50-50 fra dag 1.

Barnet vårt er bare 2 år gammelt. Jeg aksepterer 50 - 50 på sikt, men synes barnet er for lite nå, hun kjenner jo best meg. Jeg lurer på om det ikke går an å lage en slags opptrappingsplan, at hun er mest hos meg i starten, og gradvis bor mer hos faren, inntil vil er oppe i annenhver uke?

Han har i tillegg en sønn fra tidligere forhold som bor hos han annenhver uke. Han vil at begge barna skal ha samvær samtidig, av hensyn til søskenforholdet. Men den eldste er krevende og har aktiviteter som strekker seg langt utover leggetid for den minste. Jeg skjønner ikke hvordan han har tenkt å ordne dette (jeg har sagt at selv om vi deler omsorgen, vil jeg gjerne ha henne så mye som mulig, og at jeg ønsker at hun sover hos meg istedenfor å farte rundt med pappa og storebror på treninger og kamper sent på ettermiddagen og utover kvelder).

Han er ikke villig til å diskutere noe annet enn 50 - 50 fra dag 1. Han truer med å bruke følgende mot meg dersom jeg ønsker en annen fordeling enn 50 - 50:

- at jeg tjener dårligere enn han (jeg tjener ca 450 000)

- at jeg ikke har fast ansettelse (i mitt yrke er det vanlig å gå i vikariater noen år)

- at jeg ikke har råd til hus med hage, kun trang leilighet

- at jeg ikke har slekt/familie i byen

- at jeg har gått til behandling hos psykolog (pga gamle ting som ikke har noe med min omsorgsevne som mor å gjøre)

Jeg føler meg jo litt truet og tvunget til å akseptere 50 - 50 med en gang, men jeg kan ikke tro det er det beste for jenta. Er det mulig å finne ut av dette på noen måte? Hva sier egentlig ekspertisen?

Jeg har også sagt at jeg ikke ønsker bidrag, fordi jeg ikke vil risikere at han påstår at jeg ønsker mer enn 50% pga penger. Jeg synes vi skal dele barnehageutgifter likt, og kjøpe klær/utstyr som vi ønsker/kan når det trengs.

[Gjest Gjest]

Han er ikke villig til å diskutere noe annet enn 50 - 50 fra dag 1. Han truer med å bruke følgende mot meg dersom jeg ønsker en annen fordeling enn 50 - 50:

- at jeg tjener dårligere enn han (jeg tjener ca 450 000)

- at jeg ikke har fast ansettelse (i mitt yrke er det vanlig å gå i vikariater noen år)

- at jeg ikke har råd til hus med hage, kun trang leilighet

- at jeg ikke har slekt/familie i byen

- at jeg har gått til behandling hos psykolog (pga gamle ting som ikke har noe med min omsorgsevne som mor å gjøre)

Ingenting av dette har med din omsorgsevne å gjøre, og vil ikke ha noen betydning i fordelingen. (Virker som han kun tenker økonomi)

Jeg synes også barnet er litt lite til 50-50, men min niese fungerte greit med en uke hos mor og en hos far når hun var 1 år, så det kommer vel an på barnet (og min niese var ekstremt mammajente)

[Far til 2]

Mannen min sier at han er villig til å si/gjøre hva som helst for å trekke min omsorgsevne i tvil, dersom jeg ikke er villig til å dele 50-50 fra dag 1.

Barnet vårt er bare 2 år gammelt. Jeg aksepterer 50 - 50 på sikt, men synes barnet er for lite nå, hun kjenner jo best meg. Jeg lurer på om det ikke går an å lage en slags opptrappingsplan, at hun er mest hos meg i starten, og gradvis bor mer hos faren, inntil vil er oppe i annenhver uke?

Han har i tillegg en sønn fra tidligere forhold som bor hos han annenhver uke. Han vil at begge barna skal ha samvær samtidig, av hensyn til søskenforholdet. Men den eldste er krevende og har aktiviteter som strekker seg langt utover leggetid for den minste. Jeg skjønner ikke hvordan han har tenkt å ordne dette (jeg har sagt at selv om vi deler omsorgen, vil jeg gjerne ha henne så mye som mulig, og at jeg ønsker at hun sover hos meg istedenfor å farte rundt med pappa og storebror på treninger og kamper sent på ettermiddagen og utover kvelder).

Han er ikke villig til å diskutere noe annet enn 50 - 50 fra dag 1. Han truer med å bruke følgende mot meg dersom jeg ønsker en annen fordeling enn 50 - 50:

- at jeg tjener dårligere enn han (jeg tjener ca 450 000)

- at jeg ikke har fast ansettelse (i mitt yrke er det vanlig å gå i vikariater noen år)

- at jeg ikke har råd til hus med hage, kun trang leilighet

- at jeg ikke har slekt/familie i byen

- at jeg har gått til behandling hos psykolog (pga gamle ting som ikke har noe med min omsorgsevne som mor å gjøre)

Jeg føler meg jo litt truet og tvunget til å akseptere 50 - 50 med en gang, men jeg kan ikke tro det er det beste for jenta. Er det mulig å finne ut av dette på noen måte? Hva sier egentlig ekspertisen?

Jeg har også sagt at jeg ikke ønsker bidrag, fordi jeg ikke vil risikere at han påstår at jeg ønsker mer enn 50% pga penger. Jeg synes vi skal dele barnehageutgifter likt, og kjøpe klær/utstyr som vi ønsker/kan når det trengs.

Som gjest ovenfor beskriver er det lite sansynlig at noen av de punktene som du nevner vil ha noen påvirkning på din omsorgsevne. Samtidig kan jeg ikke se at noen av de punktene du beskriver vil ha noen påvirkning på hans omsorgsevne.

Dere står med andre ord likt.

Barns evner til å knytte seg til foreldrene er veldig sterk i den alderen deres felles barn er. spørsmålet er om det er riktig å frata barnet mye av samværet med far i denne perioden.

Avstanden mellom dere vil også være veldig sentral. Om dere blir boende i "gangavstand" er det lettere for alle parter å alseptere en kortvarig skjevdeling. Men om dere ønsker minimalt med konflikt bør dere nok innse at dere begge er egnet og at barnet kansje bør få lov til å ha like mye samvær med dere begge iløpet av kort tid. En fremmedgjøring av den ene forelderen (uansett hvem av dere det er) er ikke bra for barnet og barnets relasjon til dere som foreldre.

"Ekspertisen" sier at barn ikke bør ha så mye kontakt med far som med mor. Ettersom jeg er tilhenger av felles omsorg er jeg som du forstår også motstander av "ekspertisen". Mange meklere vil også motarbeide far, slik at du har en teoretisk mulighet til å vinne frem med dine meninger. Om det er konfliktdempende er jeg imidlertid mer kritisk til.

Kan du inngå en kompromiss løsning hvor samværsavtalen tilsier at barnet skal praktisere felles omsorg fra det er ca 3 år ? Felles omsorg for ett barn blir uansett sett på av myndighetene som at barnet har bostedsadresse hos dere annethvert år. Om du har bostedsadresse i år, vil far ha bostedsadresse neste år, osv. Felles omsorg kan dere begynne å praktisere fra nyttår når dere likevel må bytte bostedsadresse for barnet. Men det bør være en del av samværsavtalen om samarbeidet med faren skal gå greit. For manglende samvær er slik jeg ser det hovedårsaken til mange og langvarige konflikter etter et samlivsbrudd.