Tror du innerst inne?

[Tabris]

Javel. Neivel. Kjempeflott. Takk.

Appelsinjuice smaker egentlig litt surt, men bare på morgenen. Spesielt dersom jeg har pusset tennene først.

Jeg forsto ikke svaret ditt her.

[mysan]

1. Jeg tror ikke du ville satset ditt eller en annens liv på at dette (eller denne) som er større enn deg ville kommet til unnsetning.

2. Du ville ikke misjonert for dette synet eller gjort politikk ut av det, men heller holdt det for deg selv som en personlig overbevisning.

Selvfølgelig ikke. Min tro går ganske enkelt ikke ut på at øvre makter skal blande seg inn i et hvert anliggende, ei heller er den noe å misjonere. Jeg er ikke overbevist heller, om at det er slik jeg tror, men jeg velger å tro at jeg er inne på noe i riktig retning, men at jeg som menneske med et menneskes begrensninger tankemessig ikke VET noe som helst.

Sånn sett holder jeg alle muligheter åpne og regner med at svaret får man den dagen man forlater dette livet. Enten er det noe mer, og da får vi vite det, eller så er det ikke noe mer, og da vet vi ingen ting. Det er egentlig så enkelt.

Nå kommer det jo også litt an på hva som helbredes. Kroppene våre har jo en enestående evne til å fikse seg selv. Hvordan hjernen virker inn på immunforsvaret vet jeg ikke så mye om, men det kan jo hende at bønn, meditasjon, musikk eller rett og slett en episode med Monty Python's Flying Circus kan ha en positiv effekt.

Jeg har imidlertid tilgode å høre troverdige historier om at bønn kurerer HIV og Alzheimer, eller at amputerte lemmer gror på plass igjen etter en samtale med mannen i overetasjen. Det ville i såfall vitenskapen hatt større problemer med å forklare.

Men jeg leste om en dame som fjernet sin egen kreftsvulst ved selvhealing. Og fort også.

Jeg husker ikke i hvilken forbindelse jeg leste det, hvor eller når, men jeg tror hun er ganske kjent. Sikkert fra USA.

Jeg tror forøvrig ikke at healing, fjernhealing og selvhealing er noe hokus pokus heller, jeg tror vi alle har det i oss, men de aller fleste av oss vet ikke hvordan vi kan ta det i bruk.

På samme måte tror jeg vi alle er synske, men vi vet det ikke. Mavefølelse, intuisjon osv tror jeg er grader av synskhet, men noen har altså kontroll på sine evner og kan bruke dem.

Min morfar spurte i sin tid min tante om hun ville lære å stoppe blod, men hun turte ikke. Han bedyret henne at det verken var noe skummelt eller mystisk, man måtte bare vite hvordan, men hun turde ikke, og dermed gikk den evnen tapt.

Endret 14. juli 2008 av mysan

[Beast]

Jeg synes det er litt trist å se at det er så mange som tilsynelatende tar det for gitt at alle som har en tro eller religion tilber en guddom, eller at religion/tro nødvendigvis må være en fornektelse av vitenskapen.

For min del er vitenskap er enorm del av min tro som er naturbasert, og dermed også, uunngåelig nok, vitenskapsbasert. Men vitenskapen er heller ingen barriere for at det kan være mer mellom himmel og jord. Jeg tilber ingen guddom, bare anerkjennelsen av naturens guddommelighet som vi alle er en del av, og jeg har dermed ingen høyere makt jeg må bøye meg for, ingen religiøse skrifter jeg må forholde meg til og tilfredsstille. Det er dessuten en personlig tro og det finnes derfor ingen religiøse overhoder eller "menigheter" som jeg må hendvende meg til eller som sier hva jeg skal tro på eller gjøre. Slik jeg ser det er alternativmedisin noe som kan brukes som et tillegg til skolemedisinen, og dermed vil man aldri trenge å forholde seg til noen "enten eller".

Dersom scenarioet beskrevet i første innlegg hadde vært tilfellet for meg, så ville jeg samarbeidet fult med legene, og i tillegg takknemmelig tatt imot den healing og de positive energiene som ble tilbudt av de venner og bekjente jeg har i paganistiske miljøer, og håpet på at disse to kreftene sammen, skolemedisin og alternativ behandling, kunne hjelpe min datter.

Edit: Trykkleif og addendum.

Endret 14. juli 2008 av Beast

[Gjest Gjest]

Jeg har følgende hypotese:

De fleste troende tror innerst inne ikke på den guden og den religionen de forfekter. Gitt en situasjon der det handler om liv og død, så ville de på lik linje med alle andre rasjonelle mennesker valgt det alternativet som beviselig har gitt positive resultater med hensyn til å redde liv - selv om dette innebærer å handle på tvers av egen tro.

Jeg skal gi dere et scenario. Jeg beklager dersom dette kanskje er en smule usmakelig, men en slik problemstilling ville ikke kunne belyses dersom den ikke var litt vanskelig. Dette er to gjensidig utelukkende valg.

Din 8 år gamle datter har kreft. Hun legges inn på sykehus og legene informerer om at de har god mulighet til å redde livet hennes dersom de fjerner svulsten kirurgisk og behandler henne med cellegift. Det kirurgiske inngrepet innebærer imidlertid en amputasjon av det ene benet.

Du synes hele situasjonen er vanskelig, så du drar for å snakke med pastoren i den menigheten du er medlem av. Dette er en person du stoler 100% på. Han forteller deg at han kan helbrede din datter med Guds ord, håndspåleggelse og bønn. Gud kan nemlig helbrede alle rettroende bare de hengir seg fullt og helt til ham. Datteren din vil således bli helt frisk.

Hva velger du? Legene eller pastoren?

Edit: Skrivefeil

Jehovas vitner er notoriske representanter av dette dilemmaet. Mener å ha lest at så mange som 20% velger å la de kreftsyke ungene deres få blodoverføring.

Svaret er gitt etter hva du beskriver: om jeg stoler 100% på en person, så vil jeg følge denne personens anbefaling. Dette er noe hypotetisk for meg, sannsynligvis ville denne %-andelen sunket betraktelig om jeg traff en lege som virket troverdig og sympatisk.