Tror du innerst inne?

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[Mann 42]

JEg vet hva jeg ville valgt, men det er jo ikke så altfor lenge siden noen religiøse mennesker i USA valgte bønn. Datteren døde av sukkersyke, om jeg ikke husker helt feil. Hun ble sykere og sykere, de bad mer og mer, til slutt ble hun akutt meget syk, og døde.

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[K.A.]

Jeg tror ikke det er fullt så enkelt. Du har jo ordtaket, "stol på Gud, men hold kruttet tørt". Det er veldig få som forventer at Gud skal fikse ALT, og kanskje særlig ikke om de forventer at han skal gjøre det. "Gud hjelper den som hjelper seg selv," osv.

Og i verste nødsfall, når man frykter for sitt eller andres liv, er det lett å finne frem barnetroen i et svakt øyeblikk. Det er slett ikke uvanlig å "finne Gud" på dødscelle.

Mennesker er rett og slett tilbøyelig til å la håp/ønske diktere tro, og spesielt i verste nød. Dette fordi man da prøver alt mulig: om du faller fra et fly uten fallskjerm kan du like gjerne prøve å fly. Til vanlig ville du vært 100% sikker på at det ikke funket, men når du først er i den situasjonen er det nærliggende å tenke, "man vet aldri".

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[mysan]

Dette dilemmaet fikk meg til å tenke på historien om han som bodde i en by som ble oversvømmet.

Han fikk tilbud om redning tre ganger av folk i båter og what not, men nei da, han satte sin lit til Gud han.

Det endte jo med at han døde, og da spurte han Gud hvorfor han ikke hadde reddet ham.

"Jeg sendte jo både en gummibåt, en pram og robåt, hva mer forventer du av meg?" var svaret han fikk... eller noe i den duren

[Gjest Gjest]

Det må kansje påminnes at Lukas var lege, så ser jeg to femti-lapper så plukker jeg opp begge, jeg ville bedt til Gud, og gjort som legen anbefalte. Etter at legen har amputert, så er det gjort Gud fikset ikke kreften, man kan spør seg da om det var en grunn eller finst Gud i det hele tatt, men Gudstroen kommer fra et sted, og den kan bygges, det bibelen sier om å være svak i troen mener jeg er å være lovisk, men det er dypt å snakke om.

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[mysan]

Jeg tenker at hvis det finnes en gud, så kan han like godt virke gjennom forskjellige mennesker som ved å stikke de digre hendene sine ned og begynne å pirke rundt på denne lille kloden.

Videre tar jeg utgangspunkt i det som står i bibelen om at man nå er inne i en periode hvor Satan styrer her nede... dette er det JV som mener, om noen andre mener det samme, vet jeg ikke.

Den "gud" som jeg tror på befinner seg der ute/oppe ett eller annet sted og tar alt med stoisk ro - vi mennesker skal være her så kort tid om gangen uansett, og flere ganger, at dette jordelivet er noe vi skal finne ut av selv. Forøvrig tror jeg ikke det finnes en gud i den forstand. Men det blir en annen diskusjon.

Ellers får man påpeke at Jesus aldri snakket om helvete og at helvetet er menneskeskapt. Søplebrennningsplassen utenfor Jerusalem het Gehenna, der brant de kriminelle, og det var dit de skulle havne de som ikke oppførte seg.

Djevelen har kristendommen stjålet fra gammel religion, han var gift med månegudinnen om jeg ikke husker feil, og hersket over de underjordiske, men han var ikke ond.

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[Gjest Gjest]

I finansøkonomien kalles dette hedging og er en måte å spre risikoen på. En veldig rasjonell handlemåte, men det betyr også at du er usikker på hva slags utfall de to alternativene har. Hvilket av alternativene representerer det største usikkerhetsmomentet, og hvorfor er den troen du baserer resten av livet ditt på plutselig forbundet med risiko?

Greit du spør, troen jeg forbinder resten av livet mitt på er en prosess, jeg ser stykkevis og delt, og det jeg ikke ser får frem tvil og redsel. Men be til Gud om hva du vil, hva enn det skulle være, skader det da? Har da også sett legenes mirakler og velger å tro på dem og.

På hvilken måte det er å spre risikoen på skjønner jeg ikke, jeg ser på det som å dobbeltforsikre seg, dette gjaldt om det skulle være min datter og ikke mitt eget liv, så der er jeg rett og slett mer redd, sånn som Job var i bibelen.

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[Kara W]

Jeg tilhører den delen av kristendommen som er imot legevitenskapen. De fleste idag følger ikke akkurat det påbudet så veldig strengt, og jeg tror kun det er et fåtall av de aller mest ekstreme som ville valgt bare bønn i den situasjonen. På de relegiøse skolene er det f.eks ikke tillat å bruke paracet, men hvis det er noe allvorlig, så er de pliktig til å sende barna til sykehuset, så kan heller foreldrene hente hjem barna derfra.

Denne formen for kristendom legger også vekt på at Jesus døde for våre synder, og helvete blir sjelden (aldri? har ikke vært i kirken i voksen alder) omtalt. Er litt usikker på hvordan den offesielle versjonen er, og hvem som får lov til å komme til himmelen.

Personlig velger jeg å tro at Gud påvirker denne verden gjennom andre mennesker, f.eks ved å sørge for at det finnes en ekspert på sykehuset akkurat i det vi trenger en. Jeg tror også at Gud vet hva som er best i det lange løp, og ikke bare gir det man har lyst på der og da. Dette betyr ikke at jeg sitter og venter på at han skal gjøre livet mitt bedre, men at selv om jeg jobber hardt og ting ikke går som jeg vil, så var det kanskje meningen at det skulle gå slik.

Det er blitt gjort forskning på bønn på sykehuset. Det er vist at passienter som daglig fikk besøk av en prest, i tillegg til lege, ble friske raskere enn de som bare fikk besøk av en lege. Om dette er Gud eller placebo kan man diskutere, men at det fungerer er det ikke tvil om.

Jeg var forøvrig på en kristen ungdomsleir en gang, innenfor en annen rettning. Der var det en av overhodene som pratet om en krig (husker ikke hvilken), og sa at det hjalp ikke å sende ned mat og medisiner til sivilbefolkningen, men man måtte sende misjonærer. De døde fordi de ikke var rettroende, og ville havne i helvete hvis de ikke ble frelst. Det hadde jeg veldig store problemer med å akkspetere, og håper de fleste andre hadde det også. Det skremte meg faktisk litt at de sto og sa dette til et rom fullt at tennåringer.

[Tabris]

Det er ingen automatisk motsetning mellom legevitenskapen og religion. Ikke alle religiioner, eller alle retninger innenfor alle religioner, mener at bønn skal erstatte legehjelp.

[mysan]

Så det er rimelig å anta at du er en deist?

Jeg antar at det er en veldig menneskelig egenskap å lete etter en mening og å plassere egen eksistens inni dette store og ukjente kosmos. Jeg kan ikke hevde å vite noe om dette mer enn du gjør. Noe jeg imidlertid har store problemer med, er å se det fornuftige og logiske i de fleste religioner som i dag finnes. De stemmer rett og slett ikke med observasjonene. Derfor er jeg også ateist inntil noe skulle overbevise meg om noe annet.

Det er ikke det at jeg leter etter en mening, det er mer det at man observerer så mye man ikke kan forklare, og som går på tvers av vitenskapen, og som vitenskapen glatt avfeier fordi det ikke kan måles og beregnes - ergo er det overnaturlig svada. Jeg tar ikke utgangspunkt i at folk som er synske, folk som har opplevd spøkelser (la oss bare kalle dem det) og lignende, juger.

Jeg hadde en morfar som kunne stoppe blod bare med ord, og til de grader at de innimellom ringte ham fra sykehuset når de hadde en pasient de ikke fikk stoppet blødningene på. Den samme mannens grav fjernet alvorlig eksem fra hendene på min kusine. Mange herrens år siden og det kom aldri tilbake. Broren hans kunne også stoppe blod. De var av sameslekt, og samene levde jo litt som indianerne før i verden, i pakt med naturen. Jeg tror ikke sånt er overtro, jeg tror det er noe som ligger i oss alle, men jeg ser ikke hvordan dette er forenlig med vitenskapens oppfatning av verden og livet her. Derfor MÅ det i mine øyne være noe mer, noe mye større og langt mer komplekst enn vi kan forestille oss. Men som sagt, jeg ser ikke på det som en gud i den forstand. Det er større enn det også, og inbefatter så mye mer.

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[mysan]

Det har hendt at bønn har helbredet, selv når personen det blir bedt for ikke vet om det selv. Dette behøver ikke nødvendigvis heller ha noe med gud eller jesus å gjøre, kanskje like gjerne med energiene som ligger i bønnene og menneskene som fremfører dem. Sånt vet vi ikke noe om ennå. Og at det noen ganger virker er ikke noe jeg har lest på et forum eller i en artikkel for spesielt interesserte, jeg har det direkte fra hestens munn, for å oversette et engelsk uttrykk. En venninne av meg, og hun ville faktisk aldri juge om det.

Personlig synes jeg det er utrolig merkelig med mennesker som ikke klarer å være åpne eller avventende i forhold til at det kanskje finnes ting vi ikke vet noe som helst om ennå, og som ikke kan måles og beregnes. Kan det ikke måles, kan ikke vitenskapen bekrefte det, så eksisterer det liksom ikke?

Betyr det at vitenskapen allerede er utlært på alle områder?

Endret 14. juli 2008 av mysan

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk