God løsning å flytte ut for et par år?

[Gjest Gjest_Mona_*]

Om ekteskapet har hanglet i en lengre periode, med felles stort hus og fire tenåringer sammen, kan det være en god løsning om mannen flytter ut for et par års tid? OM han tar seg en pendlerjobb og finner seg en leilighet vekk fra oss, kan det redde ekteskapet?

[Nabodama]

Det kan like godt gå andre veien, altså at det blir mer avstand og at det å flytte ut og i tillegg pendle er begynnelsen på slutten.

Er det felles tenåringer, eller er det dine og mine barn?

Hvilke problemer er det i dette ekteskapet da? Noen ganger kan mer avstand funke, mens andre ganger gjør det bare vondt verre. Spørs hva problemene er.

[Gjest Gjest_Mona_*]

Det kan like godt gå andre veien, altså at det blir mer avstand og at det å flytte ut og i tillegg pendle er begynnelsen på slutten.

Er det felles tenåringer, eller er det dine og mine barn?

Hvilke problemer er det i dette ekteskapet da? Noen ganger kan mer avstand funke, mens andre ganger gjør det bare vondt verre. Spørs hva problemene er.

Det er felles barn, yngstemann er femten, eldstejenta er 20.

Tenkte kanskje det kunne være god løsning å la mannen pendle, komme hjem i helger og ferier, og gjøre ting med oss alle. Selv liker jeg å kunne være litt for meg selv og problemet er kanskje at jeg er mer trøtt av mannen enn han er lei av meg. Vi er sammen og har det bra, men vi har utviklet oss forskjellig. Vi har gått i terapi, men mannen er ikke helt fornøyd med det. Jeg tror mye er avhengig av meg: om jeg tar mannen fullt inn i varmen blir han fornøyd..men jeg syns han har blitt kjedelig. Kanskje det vil bli bedre om han flytter ut litt?

Så kan vi prøve igjen når de tre eldte har flyttet ut..det kan gå bra?

[Nabodama]

Det er felles barn, yngstemann er femten, eldstejenta er 20.

Tenkte kanskje det kunne være god løsning å la mannen pendle, komme hjem i helger og ferier, og gjøre ting med oss alle. Selv liker jeg å kunne være litt for meg selv og problemet er kanskje at jeg er mer trøtt av mannen enn han er lei av meg. Vi er sammen og har det bra, men vi har utviklet oss forskjellig. Vi har gått i terapi, men mannen er ikke helt fornøyd med det. Jeg tror mye er avhengig av meg: om jeg tar mannen fullt inn i varmen blir han fornøyd..men jeg syns han har blitt kjedelig. Kanskje det vil bli bedre om han flytter ut litt?

Så kan vi prøve igjen når de tre eldte har flyttet ut..det kan gå bra?

Dere vil vel begge få et eget liv ved siden av det dere har sammen hvis han flytter ut og dere bare skal møtes i helger og ferier.

Klart mannen kan bli mer spennende på det viset, ettersom han vil bli kjent med nye mennesker på det nye stedet, og du vil ikke vite alt om han, slik du gjør nå. Kanskje vil du også oppleve eller tro at du får konkurranse fra andre kvinner om mannen din, og at du sånn sett opplever at han er attraktiv for andre og derigjennom mer spennende for deg.

Men han vil jo i seg selv fortsatt være den samme mannen, og sånn sett er han vel ikke mer spennende enn før. Selv om han opplever ting uten deg.

Jeg vil tro dette er et sjansespill. Klart det kan gå bra, men det kan like gjerne gå feil vei, kanskje også uten at du vil det.

Sånn som utgangspunktet er, med et ekteskap som hangler litt, må dere først og fremst tenke gjennom hva dere egentlig vil. Han vil fortsette med deg, men du synes han er blitt kjedelig. Er det sånn at du egentlig vil ha mer frihet?

Eller vil du at dere skal finne tilbake til hverandre igjen, dvs at du tar ham helt og fullt inn i varmen igjen. For vil du det, vil ikke jeg anbefale flytting, men heller at dere bruker mer tid sammen på å oppdage hverandre på nytt.

Prat mer sammen, finn veien til det innerste igjen, gjør morsomme ting sammen i helger og ferier, uten flytting. Det går vel for det samme om dere gjør det om dere bor sammen eller ikke. Sånn som jeg ser det betyr flytting også større avstand emosjonelt, ikke større nærhet. Og det kan komme andre mellom dere, ettersom ekteskapet hangler, og ingen av dere er helt fornøyd.

[Gjest Gjest_Mona_*]

Du har vel en del kunnskap og erfaring, i og med at dine svar er reflekterte, det har jeg sett i andre innlegg her. Ikke at du er enig med folk nødvendigvis men du ser ting utenfra uten å kjenne folk. Det er bra med et slikt forum!

Jeg ser jo faren med det. Det kan bli avstand følelsesmessig. Men jeg føler på meg at dette kan virke for oss. Mannen min viser hver gang vi ses at han vil prøve og han tar initiativ. Barna betyr alt for ham også, og han ville aldri drømt om skilsmisse, det har han sagt flere ganger. Han er ingen dramamann..og han vil ha meg. :-) Kanskje det vil være til det beste at han flytter likevel? Vi ser han jo i helgene, da kan han komme med flyet :-) Han kan få jobb nesten hvor han vil, så ingen fare der.

Barna vil vel savne ham i hverdagen men bor han her blir det for mange gnisninger. Jeg har en følelse av at det vil gå bra med årene. Pleier ikke slikt å gå seg til? Mannen er villig til å flytte ut for perioder og han er innstilt på å prøve.

[Nabodama]

Du har vel en del kunnskap og erfaring, i og med at dine svar er reflekterte, det har jeg sett i andre innlegg her. Ikke at du er enig med folk nødvendigvis men du ser ting utenfra uten å kjenne folk. Det er bra med et slikt forum!

Jeg ser jo faren med det. Det kan bli avstand følelsesmessig. Men jeg føler på meg at dette kan virke for oss. Mannen min viser hver gang vi ses at han vil prøve og han tar initiativ. Barna betyr alt for ham også, og han ville aldri drømt om skilsmisse, det har han sagt flere ganger. Han er ingen dramamann..og han vil ha meg. :-) Kanskje det vil være til det beste at han flytter likevel? Vi ser han jo i helgene, da kan han komme med flyet :-) Han kan få jobb nesten hvor han vil, så ingen fare der.

Barna vil vel savne ham i hverdagen men bor han her blir det for mange gnisninger. Jeg har en følelse av at det vil gå bra med årene. Pleier ikke slikt å gå seg til? Mannen er villig til å flytte ut for perioder og han er innstilt på å prøve.

Takk for det:)

Det er jo dere som kjenner hverandre best, og klart det kan gå bra, til og med veldig bra, slik at dere finner tilbake til hverandre igjen.

Når utenforstående som meg gir råd, så er det jo veldig generelt, basert på få opplysninger, pluss at det ikke er til å unngå at mitt eget ståsted kommer med.

Det kan jo faktisk være at det er et større sjansespill om dere fortsetter å bo sammen, spesielt hvis det er endel gnisninger i hverdagen. Bor man fra hverandre en stund, setter man kanskje mer pris på hverandre når man møtes, og man kan kanskje lettere fokusere på hva man har sammen av positive ting. Dere bør ihvertfall legge vekt på kommunikasjon og det å bygge opp nærhet og interesse for hverandre uansett hva dere går for. Å ha et avstandsforhold kan være en fin mulighet i så måte. Tar dere vare på kommunikasjonen, gjennom mail, tlf og msn, kan dere også kanskje oppdage hverandre på nytt igjen.

Alle mennesker utvikler seg gjennom årene, men når en går oppi hverandre, er det ikke så lett å se det. En snakker ikke så mye med hverandre om dypere ting, det går mest i det daglige og det praktiske. Så selv om du synes mannen din er blitt kjedelig for deg nå, så kan du fort finne ut at det er mer ved ham enn du nå tror.

Jeg har også vært der du er nå, og vi fant tilbake til hverandre. Men jeg var kommet så langt at jeg ville bryte, trodde ikke jeg hadde noen følelser igjen for ham.

Jeg tok feil, de er fullt ut tilbake, men vi har vært gjennom en tøff tid. For oss ville ikke avstand fungert, det var mer nærhet og samtaler som fungerte for oss, men det kan være annerledes for dere.

Lykke til ihvertfall:)

[Gjest Gjest_Anna_*]

Det kan være riktig så heldig for par å flytte fra hverandre i noen år og pendle litt. Da starter en på nytt når barna blir store og er på flyttefot :-)

[Gjest Gjest]

Nå vet ikke jeg så mye om situasjonen deres, men jeg tenker: Hvorfor er det han som skal flytte ut hvis det er du som trenger mer space? Er det ikke litt ubarmhjertig mot han, som ikke kan tenke seg skilsmisse, å "drive han ut av familien" på den måten? Som sagt, jeg kjenner jo ikke dere, og jeg mener ikke å være slem, men jeg tenker at det kan jo hende at han er så redd for å miste deg at han går med på noe som egentlig ikke er en veldig ålreit løsning for han? Jeg mener, du får beholde den daglige kontakten med barna mens han kommer til å være helt alene. Hvem sitt forslag var det at han kunne flytte ut?

Hvis det kun er du som syns det blir for nære å bo sammen, så syns jeg nesten du bør overveie å ta konsekvensene av det selv.. Med mindre det er en annen grunn til at absolutt du bør ha hovedomsorgen for barna da?

[Gjest Gjest_Mona_*]

Nå vet ikke jeg så mye om situasjonen deres, men jeg tenker: Hvorfor er det han som skal flytte ut hvis det er du som trenger mer space? Er det ikke litt ubarmhjertig mot han, som ikke kan tenke seg skilsmisse, å "drive han ut av familien" på den måten? Som sagt, jeg kjenner jo ikke dere, og jeg mener ikke å være slem, men jeg tenker at det kan jo hende at han er så redd for å miste deg at han går med på noe som egentlig ikke er en veldig ålreit løsning for han? Jeg mener, du får beholde den daglige kontakten med barna mens han kommer til å være helt alene. Hvem sitt forslag var det at han kunne flytte ut?

Hvis det kun er du som syns det blir for nære å bo sammen, så syns jeg nesten du bør overveie å ta konsekvensene av det selv.. Med mindre det er en annen grunn til at absolutt du bør ha hovedomsorgen for barna da?

Er barnepleier i bunn og kan vel en del mer om barn enn mannen:-)

Mannen får seg mye enklere nye jobber, han jobber i et stort selskap og kan flytte rundt om han vil. Jeg kan ikke det og som moren til barna er det best om han flytter ut for en mindre periode. Han har sagt seg villig til det. Tror han gjør alt for familien :-)

[Gjest Gjest]

Er barnepleier i bunn og kan vel en del mer om barn enn mannen:-)

Mannen får seg mye enklere nye jobber, han jobber i et stort selskap og kan flytte rundt om han vil. Jeg kan ikke det og som moren til barna er det best om han flytter ut for en mindre periode. Han har sagt seg villig til det. Tror han gjør alt for familien :-)

Ser det med jobbene, men, barnepleier? Alle barna har jo passert 15. Og det at du er moren betyr vel ikke noe mer enn at han er faren? Eller gjør det?

Ja, han gjør alt for familien, men utnytter du snillheten hans hvis du får han til å flytte til en annen by langt fra barna sine?

[Gjest Pet]

Jeg hadde blitt utrolig såret hvis mannen min hadde bedt meg flytte ut for en periode fordi han syntes jeg hadde blitt så kjedelig. Jeg hadde lurt på hva for noe spennende han hadde tenkt å gjøre mens jeg var ute av heimen og hvordan dette ville få ham til å føle at jeg ble mer interessant. Hadde min man foreslått noe slikt, hadde jeg forlangt at vi tok ut separasjon og at vi kunne diskutere forholdet igjen om f eks et år.

[Gjest Gjest_Mona_*]

Vi har diskutert separasjonskilsmisse men vi vil ikke det. :-) Vi har det bra, synes nå jeg. Det blir nok bedre når mannen flyttet tilbake igjen, og barna alle er blitt voksne.

[Gjest Gjest]

Jeg syns det er egoistisk jeg.

Det er jo helt tydelig at du tenker kun på deg selv i denne saken!

hva er best for mannen din?

Og hva er best for barna dine?

Den minste bor sikkert hjemme enda. Hvorfor ikke ofre tre-fire år for å vente til han er ute av redet, og så se an ting da?

Hva er tre-fire år i denne sammenhengen så lenge du har en mann du er gald i, men bare syns er kjedelig?

Det er vel mye opp til deg selv hvor gøy dere har det sammen.... Kanskje du ikke akkurat er spennende du heller?

Hva er det du er ute etter i et forhold?

HAN er villig til å gjøre ALT for familien.... Er du? For det du ønsker å gjøre nå reflekterer ikke akkurat at DU er villig til å ofre alt slik som mannen din....

Du er faktisk med dette villig til å ofre mannen din og barna dine for at DU SELV skal få det mer spennende?

Det er ALTFOR lett å bare kutte forlhold......

[Gjest Gjest_Mona_*]

Jeg tror det kommer til å gå helt fint til slutt, han er så innstilt på å samle familien at det vil gå. Han er en veldig snill og ordentlig mann og det kan nevnes at han har hatt et forhold utenom oss. Vi fikk vite det fra en fremmed og min mann bekreftet det. Han er en familiemann og vil satse på oss. Og jeg vil satse på han, men det blir nok mye bedre når barna flytter ut. Inntil dess har vi det på denne måten. Har hørt om verre ting og mannen er den snilleste på jord.

[Nabodama]

Jeg tror det kommer til å gå helt fint til slutt, han er så innstilt på å samle familien at det vil gå. Han er en veldig snill og ordentlig mann og det kan nevnes at han har hatt et forhold utenom oss. Vi fikk vite det fra en fremmed og min mann bekreftet det. Han er en familiemann og vil satse på oss. Og jeg vil satse på han, men det blir nok mye bedre når barna flytter ut. Inntil dess har vi det på denne måten. Har hørt om verre ting og mannen er den snilleste på jord.

Skjønner det har vært vanskelig for dere begge om mannen din har hatt et forhold utenfor.

Men tror du det blir bedre om han flytter ut da? Trenger dere ikke å finne tilbake til hverandre først og fremst nå? Om han har hatt et forhold, er det vel endel ting som må repareres? Og det gjøres nok ikke best ved avstand.

Jeg lurer også på hvorfor han skal flytte så langt at han må ta fly? Kan han ikke bo i nærheten av dere?

Tenker også på det økonomiske i dette, det er dyrt med to husholdninger, og han får vel ikke dekket alle utgifter mht fly og annet?

Dere har vel allerede tenkt på dette, men jeg tar det med likevel.

Hvorfor blir det bedre når barna flytter ut? Er du villig til å utsette bedring til da?

Mange spørsmål fra meg, men får ikke helt tak i denne problemstillingen, og jeg har tenkt litt på deg.

Det virker som du har det verre enn du sier.

[Gjest Gjest_Mona_*]

Skjønner det har vært vanskelig for dere begge om mannen din har hatt et forhold utenfor.

Men tror du det blir bedre om han flytter ut da? Trenger dere ikke å finne tilbake til hverandre først og fremst nå? Om han har hatt et forhold, er det vel endel ting som må repareres? Og det gjøres nok ikke best ved avstand.

Jeg lurer også på hvorfor han skal flytte så langt at han må ta fly? Kan han ikke bo i nærheten av dere?

Tenker også på det økonomiske i dette, det er dyrt med to husholdninger, og han får vel ikke dekket alle utgifter mht fly og annet?

Dere har vel allerede tenkt på dette, men jeg tar det med likevel.

Hvorfor blir det bedre når barna flytter ut? Er du villig til å utsette bedring til da?

Mange spørsmål fra meg, men får ikke helt tak i denne problemstillingen, og jeg har tenkt litt på deg.

Det virker som du har det verre enn du sier.

Han må ta fly, da et av kontorene til selskapet er i en annen by :-)

Han betaler ikke leilighet og en del av flyreisene selv, men mat og slikt er klart..men det går greit økonomisk. Han tjener mye mer enn meg.

Syns vel at det går greit når jeg er her hjemme med min jobb og barna, mens han kan jobbe et annet sted. Han kommer jo hjem av og til. :-) Er familien på besøk, er jo mannen min her ofte i helger, og han finner på ting med barna.

Det vil vel alltid være oss :-) Og forholdet kan få en opptur snart vi er bare i en nedtur for tiden. Det trygge er at jeg alltid har hjemmet og mannen. Så får vi se :-)

[Gjest Grafica]

Å oppleve et brudd mellom foreldre som 15-åring (for mannen din flytter jo tross alt ut) kan være mer traumatisk enn mange voksne tror. Bare så du er klar over det.

[Gjest Gjest_Mona_*]

Å oppleve et brudd mellom foreldre som 15-åring (for mannen din flytter jo tross alt ut) kan være mer traumatisk enn mange voksne tror. Bare så du er klar over det.

Vi er enige om at han flytter ut og jobber et helt annet sted.

Barna er inneforstått med at det blir så. De får se sin far i helger og ferier. Det ville jo ikke gjort noen fysisk forskjell om vi var skilt på papiret og levde hver for oss, eller om vi gjør pdet på denne måten og kanskje redder ekteskapet :-)

[Gjest Grafica]

Nei, det ville kanskje ikke gjort noen forskjell. Men det er STOR forskjell på hvordan en 20-åring som ikke bor hjemme, og en 15-åring som bor hjemme, tar det. Tro meg. Jeg opplevde selv et samlivsbrudd når jeg var 14, og har sett venner gå gjennom det samme flere ganger siden da. Jo eldre vi har blitt, jo "lettere" blir det å takle. Jeg ber deg bare være ekstra "forsiktig" med femtenåringen, fordi han/hun er den mest sårbare av barna.

[Gjest Gjest_Mona_*]

Hører hva du sier..men barna våre har det så trygt og godt hjemme og de ringer faren sin hver dag. De har god kontakt med ham, spesielt de to yngste av dem. Mannen (og jeg)...mener vel innerst inne at det er så uhyggelig stemning hos oss at barna ikke har godt av det heller. Tror de vil få det bedre når det blir mer "stille" her. Bare bråk og mistrivsel der foreldrene ikke trives med hverandre kan være like ille, det sa den siste terapeuten vi var hos også.

Flytting kan bli bra. Regner med at mannen er trofast og jeg er det også. Barna flytter jo snart ut! Trives i hus og hjem alene med barna:-)