Jødenes vandring genom ørkenen

[Gjest Gjest_K.A._*]

Jødene gikk kontinuerlig i ørkenen i 40 år, uten at deres sko eller klær ble utslitt.

Så hva er problemet?

Det morsomme med den historien er jo at det tok dem 40 år å vandre til et sted som befant seg ikke mer enn ti dagsmarsjer unna. En bedre guide hadde kanskje gjort seg.

K.A.

[Mann 42]

Det morsomme med den historien er jo at det tok dem 40 år å vandre til et sted som befant seg ikke mer enn ti dagsmarsjer unna. En bedre guide hadde kanskje gjort seg.

K.A.

Og da de endelig stoppet, var det på den eneste flekken i hele midtøsten der det ikke er olje, engang.

[Gjest Ex-Jv]

Hvorfor vandret de 40 år i ørkenen. Var det fordi de ikke hadde kart eller kompass? Nei de ble dømt av Gud til å gjøre det før de kunne komme inn i det lovte land. Han ble lei av klagingen deres (de sutret og gren for hver minste lille ting og mente det var bedre i Egypt). De ble dømt til 40 år fordi den generasjonen som opplevde utgangen av Egypt ikke skulle oppleve det lovte land.

[Gjest StockDama]

Hvordan ungikk de å sulte ihjel?

[K.A.]

de sutret og gren for hver minste lille ting og mente det var bedre i Egypt

De hadde jo et poeng. I Egypt fikk de i det minste mat og vann. Når du har et helt folk på ørkenvandring er det ikke annet å vente at man klager på forholdene. Dette var da heller ikke noen "er vi fremme snart" klaging, men en velbegrunnet bekymring om hvorvidt de kom til å overleve reisen (og det gjorde de fleste jo ikke).

[Gjest Gjeste Blondie65]

De hadde jo et poeng. I Egypt fikk de i det minste mat og vann. Når du har et helt folk på ørkenvandring er det ikke annet å vente at man klager på forholdene. Dette var da heller ikke noen "er vi fremme snart" klaging, men en velbegrunnet bekymring om hvorvidt de kom til å overleve reisen (og det gjorde de fleste jo ikke).

De klaget FØR de ble dømt til 40 år i ørkenen. De klaget på tross av at de hadde sett mirakler som at Rødehavet skilte seg og egypterne drukne, og før dette engelen som gikk forbi deres dør og drepte alle førstefødte egyptere. Etter at de har unnsluppet Egypterne og er på vei mot det lovte land klager de på maten (de er lei av manna som Gud mirakuløst skaffer) og Gud gir dem kjøtt i form av et regn av vaktler. De klager på vannmangel og Gud skaffer vann ved at Moses slår på klippen. Men er de fornøyd? Så blir Gud lei tytet og straffer dem med 40 års vandring. Alle disse miraklene skjer i løpet av en kort tidsperiode, men de har ikke tålmodighet i det hele tatt.

Fritt etter 2. Mosebok.

[KR-øst]

Hvordan ungikk de å sulte ihjel?

Gud gav dem mat i form av en masse som kaltes MANNA, men da de ble lei av dette, klagde de på dette også, og Gud sendte dem (muligens hønselignende)fugler som kaltes vaktler.

[K.A.]

De klaget på tross av at de hadde sett mirakler som at Rødehavet skilte seg og egypterne drukne, og før dette engelen som gikk forbi deres dør og drepte alle førstefødte egyptere.

Dette er nettopp noe som gjør at jeg finner hele historien lite troverdig. Om de virkelig hadde bevitnet mirakler tror jeg neppe de ville gjort annet enn å krype i støvet for deres gud. Men deres evige mistro til Moses og hans budskap sier meg heller at det de så lett kunne ha naturlige forklaringer. Og det der med gullkalven... ærlig talt, de kunne ikke ha sett mye til Gud for å gjøre noe sånt. Folk i DISSE dager, som har sett langt mindre til Gud, er jo langt fastere i troen.

Det jeg også finner besynderlig er at Gud selv skulle herde Faraos hjerte for å få ham til å holde tilbake jødene. Bare for å ha et påskudd for å straffe dem litt til. Merkelig er det også at to av plagene dreper alt kveget. Først dør alt kveget i den femte plagen, deretter dør de igjen i den syvende plagen. Ikke nok med det, med det første-fødte avkom av alt kveget dør nok en gang i den tiende plagen.

[Ambassadør.]

De hadde jo et poeng. I Egypt fikk de i det minste mat og vann. Når du har et helt folk på ørkenvandring er det ikke annet å vente at man klager på forholdene. Dette var da heller ikke noen "er vi fremme snart" klaging, men en velbegrunnet bekymring om hvorvidt de kom til å overleve reisen (og det gjorde de fleste jo ikke).

Det du omtaler minner om kalven der den står i båsen sin, totalt uvitende om hva som befinner seg utenfor.

Kalven er meget motstridig (tar ikke alle under en kam, men de fleste) og ønsker overhodet IKKE å gå ut av den trygge båsen sin, da den tross alt føler seg trygg der i denne båsen (den kjenner ikke til noe annet) og det er IKKE mangel på mat og vann.

Men har du noengang sett kalvene når de slipper ut om våren og med ett oppdager den FRIHETEN som finnes der?

Grønt, ferskt gress og levende sol.. Et paradis for kalven.

Og den ønsker seg overhodet ikke tilbake til egyptens land.

[K.A.]

Det du omtaler minner om kalven der den står i båsen sin, totalt uvitende om hva som befinner seg utenfor.

Kalven er meget motstridig (tar ikke alle under en kam, men de fleste) og ønsker overhodet IKKE å gå ut av den trygge båsen sin, da den tross alt føler seg trygg der i denne båsen (den kjenner ikke til noe annet) og det er IKKE mangel på mat og vann.

Men har du noengang sett kalvene når de slipper ut om våren og med ett oppdager den FRIHETEN som finnes der?

Grønt, ferskt gress og levende sol.. Et paradis for kalven.

Og den ønsker seg overhodet ikke tilbake til egyptens land.

Men så er jo en ørken noe ganske annet enn grønt, ferskt gress også, da.

[Ambassadør.]

Men så er jo en ørken noe ganske annet enn grønt, ferskt gress også, da.

Joda, joda..

Men de var vel ikke lovet en ørken da. De hadde "det lovede land" som mål.

Og tenk på Moses... Han fikk jo ikke engang komme inn i landet selv.

[K.A.]

Joda, joda..

Men de var vel ikke lovet en ørken da. De hadde "det lovede land" som mål.

Og tenk på Moses... Han fikk jo ikke engang komme inn i landet selv.

Og ikke én av de andre jødene - ikke engang hans bror Aaron - var like sterke i troen som Moses. Det virker jo som om egypterne trodde mer på Gud enn jødene selv.

[Gjest Gjest]

Dette er nettopp noe som gjør at jeg finner hele historien lite troverdig. Om de virkelig hadde bevitnet mirakler tror jeg neppe de ville gjort annet enn å krype i støvet for deres gud. Men deres evige mistro til Moses og hans budskap sier meg heller at det de så lett kunne ha naturlige forklaringer. Og det der med gullkalven... ærlig talt, de kunne ikke ha sett mye til Gud for å gjøre noe sånt. Folk i DISSE dager, som har sett langt mindre til Gud, er jo langt fastere i troen.

Det jeg også finner besynderlig er at Gud selv skulle herde Faraos hjerte for å få ham til å holde tilbake jødene. Bare for å ha et påskudd for å straffe dem litt til. Merkelig er det også at to av plagene dreper alt kveget. Først dør alt kveget i den femte plagen, deretter dør de igjen i den syvende plagen. Ikke nok med det, med det første-fødte avkom av alt kveget dør nok en gang i den tiende plagen.

Bemerkelsesverdig dette med feet som dør tre ganger, men forfatteren vet vel best hva som hendte, kanskje han er glemsom når han skriver og ikke vet hva han skrev for et kapittel siden.

Det virker som Gud forherder Farao ja, men Gud sier ofte dette om seg selv andre steder i bibelen, når det er mennesker selv som utfører ugjerningene, som jeg synes viser til at Gud pålegger selv skylden for menneskers dårlige oppførsel.

Og hva gjorde Jesus, ofret seg for andres skyld.

Den siste plagen ser vi kristne på som Jesu blod påsmurt de frelste, så dødsengelen ikke har makt over oss.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Dette er nettopp noe som gjør at jeg finner hele historien lite troverdig. Om de virkelig hadde bevitnet mirakler tror jeg neppe de ville gjort annet enn å krype i støvet for deres gud. Men deres evige mistro til Moses og hans budskap sier meg heller at det de så lett kunne ha naturlige forklaringer. Og det der med gullkalven... ærlig talt, de kunne ikke ha sett mye til Gud for å gjøre noe sånt. Folk i DISSE dager, som har sett langt mindre til Gud, er jo langt fastere i troen.

Det jeg også finner besynderlig er at Gud selv skulle herde Faraos hjerte for å få ham til å holde tilbake jødene. Bare for å ha et påskudd for å straffe dem litt til. Merkelig er det også at to av plagene dreper alt kveget. Først dør alt kveget i den femte plagen, deretter dør de igjen i den syvende plagen. Ikke nok med det, med det første-fødte avkom av alt kveget dør nok en gang i den tiende plagen.

For ordens skyld så tror ikke jeg heller så veldig mye på denne historien - av denne og flere andre grunner. Bibelens Gud fremstår som en meget humørsyk mann. Jeg er vant med at når fedre korrigerer ungene sine så sier de blant annet at du skal ikke mase slik, be pent i stedet. Gjorde Gud det? Neida, han skaffet dem det de maste om for så å bli lei griningen.

Ergo er en alminnelig dødelig far langt mer tålmodig enn Gud.

[The Kitten]

Det morsomme med den historien er jo at det tok dem 40 år å vandre til et sted som befant seg ikke mer enn ti dagsmarsjer unna. En bedre guide hadde kanskje gjort seg.

K.A.

Hilsen

The Kitten :banantroll: