Konen kritiserer meg

[Gjest Mann, 51]

Jeg oppdaget dette forumet ved en tilfeldighet og tenkte å prøve på et innlegg.

Min kone og jeg har levd sammen i en del år, og vi har barn som begynner å bli store nok for utflytting. De siste ti årene har vært problematiske, og jeg har tatt initiativet til parterapitimer i kommunen, kirken og Modum bad. Terapeuten tok alltid parti med konen, og jeg har skrivd brev til konen, snakket til henne, forsøkt å kommunisere og har virkelig prøvd å nå i gjennom: men uten hell. Det er som å snakke til en vegg, hun hører ikke. Først da jeg hadde et forhold ved siden av ekteskapet ble hun positiv til å forandre på ting..vi er uenige om oppdragelse, verdier og har ulike interesser. Hun sitter mye hjemme foran PC og jeg liker å være ute i naturen. Vi er også svært uenige i hvordan vi vil ha det hjemme: jeg liker orden og konsekventhet, hun liker rot og ingen struktur. Jeg liker avtaler og planlegging, hun liker ikke det. Det har og blitt til at vi har hatt hvert vårt soverom de siste 7 årene. Hun synes jeg er kjedelig, for rolig og vi har nok vokst fra hverandre. Vi opptrer sammen i nabolaget på grillfester og i andre selskap med felles venner og familie. Vi har drøftet skilsmisse noen ganger men ingen tør eller vil gjøre noe med det. Vi har bra økonomi. Jeg synes private valg er vanskelige. Hva gjør man i sådan situasjon, har noen her innspill?

[Gjest Gjest]

Det er vanskelig å råde noen i en så vanskelig situasjon når man ikke kjenner hele historien. Men ut fra det du skriver så virker det ikke som om noen av dere har noen glede av ekteskapet lenger. Og at dere har hatt det sånn lenge, til tross for terapi. På et tidspunkt må man bare bestemme seg for om det er dette man vil. På meg virker det som om skilsmisse hadde vært det beste for begge. Dere vil jo få et års separasjonstid der dere kan kjenne på det å være uten hverandre, da får dere se om livet er bedre uten den andre.

Om dere ikke klarer å ta et så stort steg, er det jo mulig for en av dere å heller ta en liten separasjon i privat regi? At du f.eks. leier deg ei lita leilighet der du bor for deg selv en tid. Se om dere trives med det. Du sier jo at økonomien er god, så det burde funke. Om ikke annet så en hybelleilighet.

[Gjest Gjest]

Tenk deg om. Vil du ikke heller være med ei som sier "Kjære, det er fantastisk vær for en gåtur! Nå stikker vi ut!", som takker deg fordi du er så ryddig og som setter pris på at du vet å planlegge? En som ikke kaller deg kjedelig, men trygg og god, og som tilog med får smilerynker og kjærlighet i blikket når hun sier det? En som gjør hverdagene dine bedre, i stedet for å gjøre det til slit?

Kona di kommer ikke til å bli den dama. Hun kommer ikke magisk til å skifte personlighet. Det kommer ikke du til å gjøre heller.

Skilsmisse er ingen skam. Det er et valg, og noen ganger er det det riktige valget. Som menneske så får man et uvisst antall år her på jorden, hvorfor ikke gjøre det beste ut av de?

[Gjest Mann, 51]

Om dere ikke klarer å ta et så stort steg, er det jo mulig for en av dere å heller ta en liten separasjon i privat regi? At du f.eks. leier deg ei lita leilighet der du bor for deg selv en tid. Se om dere trives med det. Du sier jo at økonomien er god, så det burde funke. Om ikke annet så en hybelleilighet.

Vi har forsøkt. Jeg har kjøpt en ekstra leilighet og har tatt jobb utenfor byen vi bor. Jeg har forsøkt å bo borte og har kommet hjem i helger og i ferier. Det har fungert bra i forhold til barna, og jeg snakker ofte med dem i telefonen når jeg er borte. Det er avb og til greit med konen, men vi har det ikke hyggelig og jeg kan ikke si jeg har hatt det fint hjemme når jeg er tilbake på jobb og i min endre leilighet. Men barna vil vi skal holde sammen og konen vil vel ikke ta skrittet ut hun heller. Nå vil hun prøve igjen..og jeg blir noe usikker.

[Gjest men]

Men barna vil vi skal holde sammen og konen vil vel ikke ta skrittet ut hun heller. Nå vil hun prøve igjen..og jeg blir noe usikker.

HVA vil hun prøve på? Å bo sammen og la mer tid gå, eller er hun villig til å møte deg på halvveien for at begge skal få det bedre sammen?

[Nabodama]

Du har som overskrift at kona di kritiserer deg. Kritiserer du henne også, eller går det kun den ene veien?

En kan godt være ulike i et ekteskap og likevel fungere godt sammen, og sette pris på ulikhetene. Nå gjør ikke dere det, men kan dere lære det?

Utover dette så synes jeg det blir en stakkars-meg-holdning over det hele når du sier du ikke har det godt i ekteskapet, men ikke er villig til å gjøre noe med det, annet enn å følge din kone i ett og alt.

[Gjest Mann, 51]

HVA vil hun prøve på? Å bo sammen og la mer tid gå, eller er hun villig til å møte deg på halvveien for at begge skal få det bedre sammen?

Hun er fornøyd slik tingene er. Hun synes det er helt normalt at vi har hvert vårt soverom og at jeg er borte i perioder for å jobbe. Hun har ikke vært villig til å møte meg på halvveien og vi evner ikke å få til felles kjøreregler.

[Gjest Gjest]

Du har som overskrift at kona di kritiserer deg. Kritiserer du henne også, eller går det kun den ene veien?

En kan godt være ulike i et ekteskap og likevel fungere godt sammen, og sette pris på ulikhetene. Nå gjør ikke dere det, men kan dere lære det?

Utover dette så synes jeg det blir en stakkars-meg-holdning over det hele når du sier du ikke har det godt i ekteskapet, men ikke er villig til å gjøre noe med det, annet enn å følge din kone i ett og alt.

Jeg forsøker å ikke kritisere eller angripe noen. Jeg holder meg som regel i ro når konen begynner. Jeg liker ikke konfrontasjoner privat i hjemmet. Jeg har sagt i fra om hva jeg føler og hvordan jeg har det og hvordan jeg ønsker vi kan få til noen felles kjøreregler hjemme men det når ikke inn.

[Gjest Gjest]

Ballekurs kan være tingen?

[Gjest Gjest]

Gå i samlivsterapi!

[Gjest glamourgirl]

Til siste gjest, de har gått i samlivsterapi, opptil flere, står det...

Jeg tror at mange kvinner når de blir usikre, mistrives og føler at forholdet blir kjedelig, så kritiserer de, og pusher og "plager" for å få en reaksjon, mens effekten på mannen blir at han trekker seg mer og mer inn i seg selv.

Resultatet blir da at kvinnen blir "kjerring" og mannen blir "en kald fisk". Pågår dette lenge nok, så blir forholdet sånn. Man kommuniserer dårlig, og man blir kun "boende" sammen.

Jeg vil anta at du har skyldfølelse fordi du var utro, og jeg vil anta at kona de bruker dette mot deg hver anledning hun har.

Valget du må ta, og det vet du jo også, er hvorvidt du vil leve resten av livet ditt i sammen med kona di, og da bør dere ta noen ganske store grep, begge to. Da må du avgjøre hvem du blir for også, er det barna, kona eller deg selv. Hva er viktigst, din lykke, hennes lykke eller barnas lykke, er barna eller kona di lykkelige slik det er nå? osv osv osv....

Ønsker deg lykke til, og selv om dere har prøvd terapi, så kanskje prøv mer?

[Gjest Christian]

Oppriktig talt, her er det bare en ting å gjøre og det er å gå hver deres vei videre, slik at dere endelig kan utvikle dere videre som mennesker på hver deres sti. Ta noen valg, bestem dere og hjelp alle, inkludert dere selv, med å leve videre på en god måte med valget som er tatt.

Spør du meg er det beste valget i dette tilfellet (basert på det som står) at dere tar ut en separasjon nå i dag. Tenk videre. Se framover.

[Gjest Gjest]

Tenk deg om. Vil du ikke heller være med ei som sier "Kjære, det er fantastisk vær for en gåtur! Nå stikker vi ut!", som takker deg fordi du er så ryddig og som setter pris på at du vet å planlegge? En som ikke kaller deg kjedelig, men trygg og god, og som tilog med får smilerynker og kjærlighet i blikket når hun sier det? En som gjør hverdagene dine bedre, i stedet for å gjøre det til slit?

Det var et fint avsnitt. Nå ble jeg ( også en kald fisk) nesten litt rørt.

[Gjest Gjest]

Det var et fint avsnitt. Nå ble jeg ( også en kald fisk) nesten litt rørt.

Det er slik det skal være vet du..man skal være med noen som setter pris på en og som får en til å føle seg bra. Ok?

[Gjest Gjest_Jenny_*]

Det var et fint avsnitt. Nå ble jeg ( også en kald fisk) nesten litt rørt.

Vi fortjener alle å være med en partner som får oss til å føle oss bra. Om du opplever noe annet, bør du kanskje foreta deg noe? Handle?

[Tamsin]

Tenk deg om. Vil du ikke heller være med ei som sier "Kjære, det er fantastisk vær for en gåtur! Nå stikker vi ut!", som takker deg fordi du er så ryddig og som setter pris på at du vet å planlegge? En som ikke kaller deg kjedelig, men trygg og god, og som tilog med får smilerynker og kjærlighet i blikket når hun sier det? En som gjør hverdagene dine bedre, i stedet for å gjøre det til slit?

Kona di kommer ikke til å bli den dama. Hun kommer ikke magisk til å skifte personlighet. Det kommer ikke du til å gjøre heller.

Skilsmisse er ingen skam. Det er et valg, og noen ganger er det det riktige valget. Som menneske så får man et uvisst antall år her på jorden, hvorfor ikke gjøre det beste ut av de?

Jeg synes dette var godt skrevet. Det skal ikke være slik du har det nå.

Barna vil ikke at dere skal skilles, men det er ikke de som lever i et dødt forhold. Klart det vil gå inn på dem selv om det er snakk om store barn, men om du og din (eks)kone klarer å være i samme rom uten å lage dårlig stemning kommer det til å gå bra. Barna vil få det mye bedre når de ser mamma og pappa blomstre på hver sin kant, enn at de visner sammen.

[Gjest Gjest]

Stå på da, mann! Lykke til med å tørre å bryte med inngrodde mønstre.

[Gjest Gjest_Mannen_*]

De siste ti årene har vært problematiske, og jeg har tatt initiativet til parterapitimer i kommunen, kirken og Modum bad. Terapeuten tok alltid parti med konen, og jeg har skrivd brev til konen, snakket til henne, forsøkt å kommunisere og har virkelig prøvd å nå i gjennom: men uten hell. Det er som å snakke til en vegg, hun hører ikke. Først da jeg hadde et forhold ved siden av ekteskapet ble hun positiv til å forandre på ting..

Spørsmålet er hva du selv føler overfor din kone - ikke hva hun plutselig har fått innfall på.

Hva føler du, mann?

Og hva har du tenkt til å gjøre med det?

[Gjest Erfaren]

Mange "snille" menn lar seg lett utnytte av konene sine, som vet nøyaktig hvilke knapper de skal trykke på for å gi mannen sin dårlig samvittighet. Og dette vet de å utnytte, både koner og døtre.

Dessverre lar en del "snille" menn pliktfølelsen og sin samvittighet gå foran retten til egen lykke. Mitt håp er at slike menn må bli litt tøffere og ta noen valg for seg selv, på tross av at kan føples ubehagelig med konfrontasjoner på hjemmebane en stund. Husk at det ikke vil vare for alltid, på sikt vil et tøft valg føre til et bedre liv for deg som mann. ;-)

[Nabodama]

Nå må jeg bare spørre: er mann 51 gift med gjest mona?