Trenger sårt gode råd.........noen?

[Sunniva81]

Hei Happy.gif

Har lest i kulissene her i flere uker nå, og kjenner meg igjen i mye av det som er blitt skrevet om forskjellige ting.

Nå har det seg sånn at jeg selv godt kunne tenkt meg noen råd fra dere kloke KG damer og menn Happy.gif

Har hatt et _veldig_ til av-og-på forhold med en mann i litt over 3 år.Men sånn teknisk sett har vi vel ikke vært skikkelig sammens siden i fjord høst. Vi har hatt det bra i perioder, og har i de periodene snakket om å flytte sammen....

Jeg sa opp 2 forskjellige leiligheter,2 ganger i god tro om å skulle flytte inn til han.De samme 2 gangene ombestemte han seg, og jeg måtte i all hast finne meg annen leilighet. Det gikk på hengende håret begge gangene sSa_cry3.gif

I løpet av denne tiden har jeg også tatt en abort pga at han ikke ville ha barnet, og jeg var forsåvidt enig, og angrer ikke, men er redd han ikke vil ha barn senere igjen. _Det_ vil jeg. Jeg har ett fra før, han også.Dette var forsåvidt en tung tid likevell, da han sa han skulle forsvinne om jeg beholdt,og bli kjæreste med meg igjen om jeg tok abort.

Siden den tid, har jeg også vært med en annen. Vi var jo som sagt ikke sammen, og jeg var veldig bettatt av denne andre mannen.Dette tok min x veldig, veldig tungt....Og jeg er redd han kanskje ikke kommer over det noen ganger. Han sier han har tilgitt meg,ja...

Denne andre mannen har aldri sluppet fra tankene mine, og vi har fått kontakt igjen. Det er ikke noen flørte kontakt mellom oss, men det er definitivt _noe_ mellom oss jupp2.gif

Grunnen til at min x alltid har vært usikker når det gjelder samboerskap med meg, er for det første fordi jeg har hatt ett par tillfeller av kontakt med andre menn via nettet og sms. Og for det andre pga at jeg var med han andre mannen. Og dette har jeg veldig stor forståelse for, men........Grunnen til det igjen, er fordi han selv _aldri_ har vært der for meg, vært noen kjæreste, vært utrolig selvsentrert, egoistisk og alltid tatt meg og oss for gitt og prioritert seg og sitt.

Og til syvende og sist var det jo jeg som gjorde det slutt.

Men....nå vil han tilbake igjen. For fullt. Og jeg sa til han, at hvis vi skulle ha et forhold gjen, ville jeg kjøpe hus med engang og sette igang de planer vi har snakket om og ønsket oss lenge.Jeg trodde seriøst ikke han ville "falle" for dette, og ble regelrett helt satt ut da han sa seg enig og ville gjøre dette sjenert.gif

Herregud, som jeg tviler nå. Dessuten har det vært et helvette etter min episode med han andre.Jeg har blitt kalt hore, ludder og rett og slett blirr mobbet av min x pga det. Problemet er vel at jeg fikk litt følelser for han andre.Noe jeg ikke har fortalt min x. Og jeg ser for meg en framtid, barn, hus og alt med denne andre mannen.Og han vil det samme.

Hva ville dere gjort? Gå tilbake til noe usikkert og faktisk skremmende? hvor ett _hav_ med jobbing måtte til?

Eller prøve noe nytt med en annen som også er i tankene hele tiden, og som kanskje aldri vil gi slipp? Tanken på hvordan _det_ ville vært? Eller tanken på hvordan det andre ville vært?

Huff, er så rådvill. Vi kan jo _umulig_ kjøpe hus sammens vel? Eller kanskje det er _ det_ som skal til?? Har jeg virkelig STERKE følelser for han, som han ser han har for meg?

Nå er det i allefall sånn at det er JEG som vingler frem og tilbake. Vil jeg miste han? Vil jeg klare å ha et forhold til han igjen?

Han mener det visst virkelig nå (denne gangen også), og er villig til å kjøpe hus og hele pakka, men dette føles absolutt ikke rett for meg, så huskjøp blir det nok ikke.

Det er veldig mye mer som kanskje skulle vært fortalt her, men velger å gjøre det litt kort og heller svare og forklare mer underveis.

Noen med gode råd? Håper noen tar seg tid......

[Gjest Gjest]

Gjør deg selv og ditt barn en tjeneste, og spar dere fra mer drama med denne mannen. Dere prøvde, det fungerte ikke. Noen ganger passer man bare ikke sammen!

På sikt vil du mest sannsynlig prise deg lykkelig dersom du kommer deg videre i livet. Det høres ikke ut som du og denne mannen er bra for hverandre.

[Sunniva81]

Jeg har vel hele tiden ikke vært så gira på å fortsette forholdet med han i det hele tatt. Men han har en egen måte å komme innpå meg på. Grine på telefonen, sende meldinger hvor han uttrykker sin sårhet og ulykke. Også slår samvittigheten min inn, og dermed lar jeg han gang på gang komme innpå meg.

Og når han da først har kommet "innom hus" og i nærheten av meg igjen, så er det likssom greit igjen. Da viser han ikke så mye av denne sårheten sin, og det plutselig så mye bedre alt. Mens jeg sitter og likssom tenker; jaha? er han kanskje ikke så lei seg likevell da innerst inn?

Dessuten tror jeg ikke den usikkerheten vil forsvinne noen gang.Jeg har overhodet ikke noe tillitt til han igjen, pga at han hele tiden har sagt at han skal gjøre hevn for det jeg gjorde mot han..... :gråte:

[absinthia]

Jeg synes dette høres ut som et usunt forhold.

Vil du virkelig ha en mann som er så selvsentrert? Jeg synes at du bør droppe x'en. X'en din vil tydeligvis ha deg der, men vil ikke gi det som kreves for å ha et bra forhold.

Jeg har vært i nesten samme situasjon, der jeg rett og slett ble sittende å vente på en mann som jeg ikke stolte på og som gjorde meg usikker. Han ville at jeg skulle være der for ham og innrett meg (og barna) etter hans premisser, men var egentlig ikke særlig mye der for meg, unntatt når han lovte bot og bedring. Han furtet voldsomt da jeg gjorde det slutt, fordi jeg bare var ulykkelig av å vente til det ble min tur å få oppmerksomhet. Også denne gangen trådde han til verks og lovte bot og bedring og var fryktelig "søt" men da hadde jeg endelig lært at det aldri kom til å skje.

Han fablet også om å flytte sammen, så lenge jeg og barna flyttet langt bort fra alt nettverk. Jeg er glad jeg ikke bet på den biten. Han jobbet nemlig ikke der han ville ha oss til å flytte ettersom han hadde fri annanhver uke og bodde på jobben når han jobbet. Så jeg hadde en følelse av at han ville ha oss bort fra nettverket fordi det virket "forstyrrende" på ham, på en eller annen måte.

Du skylder ham egentlig ingenting, dere har ikke barn sammen, så det er ingen grunn til å bli hos noen du egentlig ikke elsker (etter hva jeg har forstått).

Nå er jeg fryktelig glad for at forholdet endelig fikk en slutt, selv om det var tøft, så er jeg et veldig mye lykkeligere menneske i dag.. og jeg er helt single.

[Gjest Gjest]

Dramatiske grinetokter når noe går han i mot, store planer som lover gull og grønne skoger, sjalusi, trussler, psykisk vold, vingling, drama, ustabilitet... Det er psykopatoppførsel du beskriver her. Jeg sier ikke at han ER psykopat, det ville selvsagt blitt for dumt å diagonsere noen ut i fra hva man har lest i et innlegg på et forum, men det bør nok ringe noen bjeller for deg allikevel. For måten han oppfører seg på er verken sunn eller normal... Et forhold med denne mannen er ikke sunt for deg, og det vet du nok selv. Kom deg vekk fra han en gang for alle!

[Gjest Gjest_Sunniva81_*]

Jeg synes dette høres ut som et usunt forhold.

Vil du virkelig ha en mann som er så selvsentrert? Jeg synes at du bør droppe x'en. X'en din vil tydeligvis ha deg der, men vil ikke gi det som kreves for å ha et bra forhold.

Jeg har vært i nesten samme situasjon, der jeg rett og slett ble sittende å vente på en mann som jeg ikke stolte på og som gjorde meg usikker. Han ville at jeg skulle være der for ham og innrett meg (og barna) etter hans premisser, men var egentlig ikke særlig mye der for meg, unntatt når han lovte bot og bedring. Han furtet voldsomt da jeg gjorde det slutt, fordi jeg bare var ulykkelig av å vente til det ble min tur å få oppmerksomhet. Også denne gangen trådde han til verks og lovte bot og bedring og var fryktelig "søt" men da hadde jeg endelig lært at det aldri kom til å skje.

Han fablet også om å flytte sammen, så lenge jeg og barna flyttet langt bort fra alt nettverk. Jeg er glad jeg ikke bet på den biten. Han jobbet nemlig ikke der han ville ha oss til å flytte ettersom han hadde fri annanhver uke og bodde på jobben når han jobbet. Så jeg hadde en følelse av at han ville ha oss bort fra nettverket fordi det virket "forstyrrende" på ham, på en eller annen måte.

Du skylder ham egentlig ingenting, dere har ikke barn sammen, så det er ingen grunn til å bli hos noen du egentlig ikke elsker (etter hva jeg har forstått).

Nå er jeg fryktelig glad for at forholdet endelig fikk en slutt, selv om det var tøft, så er jeg et veldig mye lykkeligere menneske i dag.. og jeg er helt single.

Huff, dette høres akkurat ut som min x. Han har bestandig hatt lyst til å starte familie med meg, kjøpe hus og hele pakka. Men sier han hele tiden har vært usikker, sammenhengende i 3 år......Met pga av de andre mennene som jeg har hatt kontakt med. Noe flørting var det, men aldri noe annet. Og det angrer jeg veldig på.Men det var ikke så mye som han innbiller seg. Men jeg har forklart han dette, og han sier jo han skjønner hvorfor..

Nei, jeg elsker han nok ikke. tror innerst inne jeg er ferdig med han, men beholder han av vane og dårlig samvittighet kanskje?

Så bra å lese at du har blitt lykkeligere Jeg vil også ha det bedre......

[Gjest Gjest_Sunniva81_*]

Dramatiske grinetokter når noe går han i mot, store planer som lover gull og grønne skoger, sjalusi, trussler, psykisk vold, vingling, drama, ustabilitet... Det er psykopatoppførsel du beskriver her. Jeg sier ikke at han ER psykopat, det ville selvsagt blitt for dumt å diagonsere noen ut i fra hva man har lest i et innlegg på et forum, men det bør nok ringe noen bjeller for deg allikevel. For måten han oppfører seg på er verken sunn eller normal... Et forhold med denne mannen er ikke sunt for deg, og det vet du nok selv. Kom deg vekk fra han en gang for alle!

Vanskelig å skjønne seg på dette svar-opplegget ja..... Blir det alltid svar med sitat?

Virkelig? Psykopat trekk? Vet ingen kan stille diagnosen ja, men har faktisk tenkt tanken selv noen ganger.

Jeg vil gjerne klare å komme meg vekk fra han. men har en sånn egen måte å komme innpå meg igjen. Fordi jeg sikkert ikke klarer å si nei klart nok, og fordi jeg kjenner det river i samvittigheten min når han begynner å styre med såre meldinger og samtaler.

Snakket med han senest i dag, og jeg sa jeg skulle tenke på det. Det tter en dag med mange slike meldinger. Og dårlig samvittighet, og faktisk litt usikkerthet på om jeg faktisk klarer å miste han. Hvorfor tenker jeg slik? Hva om han virkelig mener det denne gangen da?

[Gjest Gjest]

Hvis det er via samvittigheten at han styrer deg, kan du være rimelig sikker på at du blir manipulert. Å gi skyldfølelse er en vanlig manipuleringsmetode.

Våkn opp! Drit i hva han mener "denne gangen", for hvis du tenker etter vet du at ingenting har forandret seg og at dette vil ende nøyaktig som de forrige gangene. En mann som elsker en kvinne oppfører seg ikke slik. Han har etterlatt deg uten bosted TO ganger fordi han ombestemte seg i siste liten! For de aller fleste kvinner, ville èn slik episode vært nok til brudd. Du har latt deg tråkke på for mange ganger til at han respekterer deg. Du viser stadig at du ikke greie å stå opp for deg selv og sette grenser, og jeg tror du bare vil få det værre og værre med denne mannen dersom du ikke river deg løs.

Jeg tror han har deg mer rundt lillefingeren enn du er klar over. Kutt kontakten og bygg opp deg selv igjen, med mindre du ønsker å ende opp med knust selvtillit og dårlige minner.

[Gjest Gjest_Sunniva81_*]

Ja, jeg føler det slik at jeg er drittsekk og kynisk mot han når jeg sier jeg ikke vil ha kontakt. Han på en måte,overbeviser meg om at jeg er det......Og da får jeg dårlig samvittighet,ja.

Etter aborten (for 3 uker) siden, så sier han at han vil ha flere barn senere, men at det denne gangen ikke passa seg.pga situasjonen imellom oss. Og nå garanterer han barn senere.Det ville vært dumt om vi ikke fikk barn senere, når vi bor sammens, sier han. HUFF,forvirra!!

Ikke har jeg tillitt til han mer heller.Pga at han sa han skulle "ta hevn" for det jeg "gjorde mot" han..Men jeg var jo ikke utro!! Men han føler det sånn da.....

[Gjest Gjest]

Denne fyren gjør ingenting godt for deg, eller barnet ditt.

Jeg tror nok han virkelig mener det, denne gangen også, men det betyr ingenting, for han er ikke i stand til å gjennomføre. Det er som med meg og slankekurer, jeg sier hver eneste gang at denne gangen mener jeg det, og det gjør jeg så absolutt, men to uker senere så sitter jeg med huet nedi isboksen.

Ikke ofre mer av din (og ditt barns) mentale helse på denne fyren.

[absinthia]

Bare tenk på det sånn.. at han klarte seg faktisk før han traff deg og kommer sikkert itl å overleve etterpå også. Du må ta vare på deg selv og ditt barn, ikke en voksen mann som ikke vet å sette pris på deg.

Siden du er plaget med en helt unødvendig (men slett ikke uvanlig) skyldfølelse, så kan du jo prøve å tenke at han ikke har godt av å ha en kjæreste som ikke stoler på ham og egentlig ikke vil ha ham, bortsett fra at hun henger sammen med ham p.g.a. skyldfølelse.

Selv om jeg synes at du bare skulle slutte å tenke på ham. Dette var bare en teknikk man kan bruke for å manipulere sitt eget hode, til å ta avgjørelser som er bra for deg.

[angeleyes]

Det høres ut som en mann som er svært flink til å manipulere deg. Han vet akkurat hvilke "knapper" han skal trykke på for at du skal bli hos ham og for at du skal få dårlig samvittighet.

Ut i fra det du skriver her tror jeg det er lurt å bryte kontakten helt med din eks. Jeg vet hvor vanskelig det er, så prøv i alle fall å ikke slippe han for mye inn i livet ditt igjen. Da blir det bare verre for deg å komme deg videre og enklere for ham å få deg til å gjøre slik han vil.

Du sier jo selv at du ikke elsker ham lenger og ikke er så gira på å fortsette forholdet. Vil du virkelig være sammen med en mann basert på dårlig samvittighet? Et forhold der du ikke elsker mannen tror jeg ikke vil fungere i lengden uansett. Det er ødeleggende både for deg og ham.

Ofte kan det hjelpe å skrive ned mange av de hedelsene som du har skrevet om her. Når han kommer da med sine unnskyldninger og lov om bot og bedring så kan du ta fram denne listen og se hvorfor du ikke mener det er en god ide å gå inn i et nytt forhold med ham.

Selv om du da får en veldig skyldfølelse over åse ham "lide", er det lettere å tenke at du faktisk gjør det rette. Det er mye vanskeligere å tenke fornuftig i slike situasjoner når man følelsene bobler.

[Sunniva81]

Denne fyren gjør ingenting godt for deg, eller barnet ditt.

Jeg tror nok han virkelig mener det, denne gangen også, men det betyr ingenting, for han er ikke i stand til å gjennomføre. Det er som med meg og slankekurer, jeg sier hver eneste gang at denne gangen mener jeg det, og det gjør jeg så absolutt, men to uker senere så sitter jeg med huet nedi isboksen.

Ikke ofre mer av din (og ditt barns) mentale helse på denne fyren.

Ja, det er det jeg er så redd for. At han faktisk mener det denne gangen, i kanskje 14 dager, for så å gå tilbake til slik det alltid har vært. Og jeg er så overbevist om at det vli bli sånn.

[Gjest Purple Haze]

Ja, det er det jeg er så redd for. At han faktisk mener det denne gangen, i kanskje 14 dager, for så å gå tilbake til slik det alltid har vært. Og jeg er så overbevist om at det vli bli sånn.

Jeg har også levd med en sånn mann, og du kan stole på at han går tilbake til gamle takter, så fort han har deg der han vil igjen. Det hjelper ikke med fine ord, det er handling som teller.

Han har lovet deg endring X antall ganger. Har det skjedd endringer til det bedre? Over tid, altså lenger enn 14 dager? Det tror jeg neppe.

Du har det ikke bra, hvorfor fortsette et forhold hvor du er ulykkelig? Jeg vet at du kommer til å få det bedre uten denne mannen. Du må bare jobbe deg gjennom prosessen, og finne styrke til å holde deg unna han.

Jeg vet at du klarer det, det kommer bare til å ta tid. Og når du endelig er ferdig med han, kommer du til å se tilbake og ikke fatte hvorfor du var sammen med han!

Lykke til.

[Sunniva81]

Bare tenk på det sånn.. at han klarte seg faktisk før han traff deg og kommer sikkert itl å overleve etterpå også. Du må ta vare på deg selv og ditt barn, ikke en voksen mann som ikke vet å sette pris på deg.

Siden du er plaget med en helt unødvendig (men slett ikke uvanlig) skyldfølelse, så kan du jo prøve å tenke at han ikke har godt av å ha en kjæreste som ikke stoler på ham og egentlig ikke vil ha ham, bortsett fra at hun henger sammen med ham p.g.a. skyldfølelse.

Selv om jeg synes at du bare skulle slutte å tenke på ham. Dette var bare en teknikk man kan bruke for å manipulere sitt eget hode, til å ta avgjørelser som er bra for deg.

Ja, han klarte seg før også. og vil nok klare det denne gangen også.

Jeg vet jeg må tenke på barnet mitt. Tenk på alle gangene han trodde han skulle flytte inn hos denne mannen han så så innmari opp til? For så å bli skuffet og lure på hvorfor ikke opptill flere ganger...... :gråte: Tenk å la et barn gå igjennom noe sånnt? Huff.......

Jeg har også sagt det mange ganger til min x, at han vil vel umulig ha ei som føler det sånn for han.Som ikke stoler på han, er usikker på han og ikke tror det sprøyt på noe av det han sier. Men da sier han, at det går seg til og tillitten bygges fort opp igjen når vi begge begynner å gi av hverandre igjen. Jaha? Virkelig? Flott at han har trua i hvertfall da...

Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre alt for å slutte å tenke på han.Og en vakker dag går det nok. Jeg tenker veldig mye på han andre også.Og vi har en fin kontakt.Han vil gjerne komme på besøk og sånn, men jeg reserverer meg litt mot det enda....Selv om jeg har veldig lyst....... Men det der får jeg bare ta som det kommer...

[Sunniva81]

Jeg har også levd med en sånn mann, og du kan stole på at han går tilbake til gamle takter, så fort han har deg der han vil igjen. Det hjelper ikke med fine ord, det er handling som teller.

Han har lovet deg endring X antall ganger. Har det skjedd endringer til det bedre? Over tid, altså lenger enn 14 dager? Det tror jeg neppe.

Du har det ikke bra, hvorfor fortsette et forhold hvor du er ulykkelig? Jeg vet at du kommer til å få det bedre uten denne mannen. Du må bare jobbe deg gjennom prosessen, og finne styrke til å holde deg unna han.

Jeg vet at du klarer det, det kommer bare til å ta tid. Og når du endelig er ferdig med han, kommer du til å se tilbake og ikke fatte hvorfor du var sammen med han!

Lykke til.

Takk:)

Det er som om du er meg. Du sitter jo å beskriver det akkurat slik det er. Og har vært. Jeg blir veldig overrasket over at det faktisk er flere som har opplevd sånnt. Og trist, for jeg vet hva du har gått igjennom. Og jeg unner deg virkelig at du kom deg unna.

Jada,jeg har krevd handlinger i stedet for bare ord. Dett har da som du sier,aldri skjedd nei. Men denne gangen skal det bli handlinger! Jada!

Og nei, jeg vil ikke leve iet ulykkelig forhold. Og det er jo det dette er! Huff, hva er det jeg driver med?

Jeg vil gjerne finne styrken til å klare å holde meg unna han og han unna meg....Men hvordan?

[Beast]

Som andre allerede har sagt, kom deg ut av dette forholdet og hold deg unna ham. Han er ikke bra for hverken deg eller sønnen din, og du fortjener langt bedre.

Fokuser heller på denne andre mannen som du har fattet interesse for. Kanskje det vil gjøre det litt lettere også? Noen ganger trenger vi en "ny flamme" for å komme over en gammel en. Bare vær ærlig med han og fortell hvordan din situasjon med X'en er, slik at han vet hva han går til.

Lykke til!

*klem*

Endret 12. juli 2008 av Beast

[Gjest Purple Haze]

Takk:)

Det er som om du er meg. Du sitter jo å beskriver det akkurat slik det er. Og har vært. Jeg blir veldig overrasket over at det faktisk er flere som har opplevd sånnt. Og trist, for jeg vet hva du har gått igjennom. Og jeg unner deg virkelig at du kom deg unna.

Jada,jeg har krevd handlinger i stedet for bare ord. Dett har da som du sier,aldri skjedd nei. Men denne gangen skal det bli handlinger! Jada!

Og nei, jeg vil ikke leve iet ulykkelig forhold. Og det er jo det dette er! Huff, hva er det jeg driver med?

Jeg vil gjerne finne styrken til å klare å holde meg unna han og han unna meg....Men hvordan?

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Det blir et forskrudd avhengighetsforhold, og man ser ikke klart. Tankene går i den samme vonde spiralen hele tiden. Man får råd og støtte fra venner, men klarer ikke ta det inn over seg. Fordi man hele tiden har dette urealistiske håpet om at denne gangen mener han det, denne gangen blir det annerledes. Det gjør aldri det, det kan man like gjerne innse, først som sist.

Og styrken har du, det er jeg sikker på. Når jeg klarte det, klarer du. Jeg var helt på bånn, og flyktet til en venninne som var rundt meg hele tiden.

Og det er fler enn du aner som lever i slike forhold, du er ikke alene. Dessverre.

Det beste rådet jeg kan gi er at du fysisk holder deg unna han. Ikke bli med på lange, uttværende runder med argumentasjon og trygling fra han. Vær klar på at du har fått nok, at du ikke finner deg i dette lenger. At dere begge fortjener bedre.

Bare la være å kommunisere mer enn høyst nødvendig, og bare om praktiske ting.

Dette klarer du. Send gjerne PM hvis du vil snakke mer.

[Sunniva81]

Som andre allerede har sagt, kom deg ut av dette forholdet og hold deg unna ham. Han er ikke bra for hverken deg eller sønnen din, og du fortjener langt bedre.

Fokuser heller på denne andre mannen som du har fattet interesse for. Kanskje det vil gjøre det litt lettere også? Noen ganger trenger vi en "ny flamme" for å komme over en gammel en. Bare vær ærlig med han og fortell hvordan din situasjon med X'en er, slik at han vet hva han går til.

Lykke til!

*klem*

Det er det jeg holder på med nå. Har sagt fra til han nå, en gang for alle.Og som jeg fryktet, det renner inn med meldinger om hvor lei seg han er, hvor mye bedre det skal bli denne gangen og hvor såra og lei seg han blir og hvor stygg jeg er som er sånn mot han......Åhh, jeg blir så lei! :gråte:

Ja, mulig det hjelper å fokusere på han andre...Og jeg har veldig lyst til det.Men toro jeg skal ta det veldig rolig ang han, så jeg ikke stresser inn i noe nytt enda. Elller.... Vel, får se hvordan det går...

[Sunniva81]

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Det blir et forskrudd avhengighetsforhold, og man ser ikke klart. Tankene går i den samme vonde spiralen hele tiden. Man får råd og støtte fra venner, men klarer ikke ta det inn over seg. Fordi man hele tiden har dette urealistiske håpet om at denne gangen mener han det, denne gangen blir det annerledes. Det gjør aldri det, det kan man like gjerne innse, først som sist.

Og styrken har du, det er jeg sikker på. Når jeg klarte det, klarer du. Jeg var helt på bånn, og flyktet til en venninne som var rundt meg hele tiden.

Og det er fler enn du aner som lever i slike forhold, du er ikke alene. Dessverre.

Det beste rådet jeg kan gi er at du fysisk holder deg unna han. Ikke bli med på lange, uttværende runder med argumentasjon og trygling fra han. Vær klar på at du har fått nok, at du ikke finner deg i dette lenger. At dere begge fortjener bedre.

Bare la være å kommunisere mer enn høyst nødvendig, og bare om praktiske ting.

Dette klarer du. Send gjerne PM hvis du vil snakke mer.

J,du har helt rett i det du skriver. Jeg føler ikke jeg tenker klart nei.Og det svinger veldig.Og jeg er redd for at jeg skal "gi etter" hele tiden, så det er derfor jeg har bestemt meg for å ikke gi respons på noen slags kontakt (igjen), og denne gangen skal jeg overholde det, slik at han ikke får muligheten til å "snu" meg rundt igjen.

Nei dessverre er jeg nok ikke alene om det. Men det jeg mener, er hvordan du f.eks kan beskrive følelser og tanker på akkurat samme måte som det er hos meg.Det er faktisk både bekreftelse og trøst i det.Jeg innser at det jeg tenker,faktisk, rett og slett ikke er idiotisk i det hele tatt. Det er likssom ikke noe feil med meg,og retten til å tenke og føle det slik, er på sin rette plass.