Kattungen gjør meg gal!

[Gjest N]

Hei!

Jeg sitter "kattevakt" for en liten kattepus som holder på å drive meg til vanvidd. Plutselig kan det klikke for henne, og da løper hun og hopper rundt som en apekatt til noe går galt. I går knuste hun en vase... Hun tar ikke et nei for et nei... hun har f.eks. ikke lov til å hoppe opp på kjøkkenbordet, men selv om jeg tar henne ned for 100 gang og sier nei så bare hopper den opp igjen. En annen ting er all den bitingen av fingre og tær, og litt kloring. Jeg tror at hun tror at dette er lek, og mener egentlig ikke å skade... men det er faktisk vondt! Det verste er når hun gjør det på morgenen...da kryper hun under dyna og biter meg i tærne helt til jeg gir opp og våkner.

Noen ganger skriker jeg andre ganger river jeg meg i håret... jeg har ikke peiling på hva jeg skal gjøre. Har prøvd å straffe henne ved å ta henne i nakkeskinnet og putte henne i buret, men hun klarer alltid på en eller annen merkelig måte å komme seg ut etter fem sekunder. Jeg vil ikke gjøre noe som gjøre henne enda mer aggressiv...

Hjelp!

[Szondi]

Skjønner at du blir frustrert, men det er nok slik kattunger er.

Pass på at hun har leker som hun får lov til å leke med.

Kan du kanskje lukke døra til soverommet slik at hun ikke kommer seg inn til deg om morgenen?

Når det gjelder å hoppe opp på bordet kan du kanskje sette noe på kanten av bordet slik at hun ikke kommer seg opp? Etterhvert vil hun sikkert gi opp. Evt har jeg hørt at noen gir katten et knips i øra hver gang den hopper opp, men selv er jeg ikke noe begeistret for slikt så jeg vet ikke om det virker.

Når hun begynner å bite på fingrene dine kan du kanskje avlede henne ved å gi henne en annen leke som hun kan bite på?

Jeg vet ikke om disse rådene hjelper, men det er vel verdt et forsøk.

[Gjest]

Har du en vannflaske? Sprut på henne hver gang hun gjør noe galt, kattene mine har sluttet med omtrent alle uvaner etter at jeg begynte med dette.

[Gjest Gjest]

Klapp hardt i hendene (i nærheten av henne, men ikke rett inn i øret) hver gang du fersker henne på bordet eller gjør ting hun ikke får lov til. Funker som bare det!

-Men du må la kattungen få lov til å være kattunge også og det innebærer at man ikke kan være så veldig redd for allting.. Min egen klikker også innimellom, men hun er så skjønn at det går fint å leve med.

[Gjest N]

Tusen takk for råd allesammen! I går straffet jeg henne ved å lukke døra til soverommet og ikke la henne få sove ved siden av meg... om morgene stod hun utenfor og mjauet... stakkar. Har også prøvd det med klappinga... jeg merker at hun blir redd og stikker av, men det for henne ikke til slutte. Jeg tror jeg skal skaffe meg en sprayflaske som jeg kan putte vann i... har hørt av flere at det funker bra.

[Gjest Nishiki]

Det er en kattunge, kjære vene, de er slik!

Hva er poenget med å straffe et dyr med knipsing av ører, når det overhodet ikke forstår hvorfor du prøver ødelegge øret dets?

Få noen andre til å passe katten i stedet for å gjøre et nervevrak av den.

[Gjest Gjest]

Fortsett å klappe i hendene du.

Katter får sine energikick de også, er det innekatter så trenger disse mye stimulering ellers også. Det er ikke bare slik at en katt kan overlates til seg selv og ha det så godt. De må lekes med de også, og biting og kloring må en finne seg i. Tenk, dette er faktisk en skapning som er i ferd med å vokse. Det er som med valper og unger også, tennene klør og de er lekne. Er du konsekvent med å lage en høy klappelyd, og si strengt nei, så lærer de fort.

[Gjest]

Biting, kloring og leking skjønner jeg, men å lære de hvor de kan gå og ikke gå når de er voksne er mer eller mindre umulige. Det merker jeg her. Han jeg fikk som eldre pus gjør som han selv vil enda, uansett hvor mange ganger han får kjeft..

[Gjest Gjest]

Tusen takk for råd allesammen! I går straffet jeg henne ved å lukke døra til soverommet og ikke la henne få sove ved siden av meg... om morgene stod hun utenfor og mjauet... stakkar.

Det der er meningsløst. Skal du markere for katten at den har gjort noe galt må den markeringen skje umiddelbart, ikke natta etterpå! Katten skjønner jo ikke at det er noen sammenheng mellom noe den gjorde en gang i løpet av dagen og det at du stenger den ute om natta!

[Gjest Gjest]

Det er en kattunge, kjære vene, de er slik!

Hva er poenget med å straffe et dyr med knipsing av ører, når det overhodet ikke forstår hvorfor du prøver ødelegge øret dets?

Få noen andre til å passe katten i stedet for å gjøre et nervevrak av den.

Kjære vene... selv om det er en kattunge så betyr det ikke at den skal få lov til å knuse ting! Den kan skade seg selv på den måten!

[Gjest N]

Det der er meningsløst. Skal du markere for katten at den har gjort noe galt må den markeringen skje umiddelbart, ikke natta etterpå! Katten skjønner jo ikke at det er noen sammenheng mellom noe den gjorde en gang i løpet av dagen og det at du stenger den ute om natta!

Dette var ikke bare straff... det var også for å skjerme meg fra bitingen om morgenen... og vet du hva? Det funket. Den sov ved siden av meg i natt, og morgenen vekket den meg ved å kose og gni seg mot meg... ikke bite!

[Gjest Gjest]

Heldigvis lærer kattunger etterhvert bare man er rolig og bestemt, men det tar litt tid. (Og det er litt til å bli sprø av i blant). Lenger tid enn med en hund.

Noe som funker mot biting og kloring er å hvine høyt og lyst (som en kattunge selv) for å gi utrykk for at det gjør vondt. Da skjønner de faktisk at de har vært for hardhendte (hardpotete) med dette rare sårbare menneskedyret og slutter. Det er i alle fall min erfaring. Eller man kan snu seg vekk fra dem og ignorere dem litt (ikke lenge) når de gjør det.

Når det gjelder å gå på bordet, er det vel bare å ta dem ned igjen igjen og igjen og igjen. Katter har litt "tungt" for det der.

[Gjest Sisu]

Det er en kattunge, kjære vene, de er slik!

Hva er poenget med å straffe et dyr med knipsing av ører, når det overhodet ikke forstår hvorfor du prøver ødelegge øret dets?

Få noen andre til å passe katten i stedet for å gjøre et nervevrak av den.

Enig, enig!!

[Helen]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Helen - mod.

[Leo]

Nå har ikke jeg all verdens erfaring med katter, men mitt inntrykk er at de lærer vel så raskt som hunder.

Katten vår gjør stort sett som den vil, men det er enkelte steder jeg ikke vil ha den som f.eks. på kjøkkenbenken. Det jeg gjorde var å sette ut plastkrus med 3 - 4 teskjeer oppi som falt ned når han hoppet opp. Skrammelet skremte ham og han sluttet fort. Det fine med denne metoden er at katten ikke forbinder "straffen" med deg. Ikke er det farlig eller gjør vondt heller.

Når det gjelder bruk av tenner og klør, så sier jeg "au" med pipende stemme samtidig som jeg legger en hånd forsiktig rundt snuten eller poten og etter ca. 4.000 ganger har det gått over. (Jeg gjør det samme med hundevalper). Jeg får fremdeles "kattenusser" med potene i/rundt ansiktet, men det er helt uten klør.

Lek/kos som blir for voldsom avbryter jeg bare og snur ryggen til. Når dyret har roet seg gjenopptar jeg aktiviteten og avbryter evt. på nytt hvis historien gjentar seg.

Nå tar det imidlertid tid både for kattunger og hundevalper å bli voksne, men min erfaring er at de fleste roer seg når de blir ca. ett år gamle og har fått den nødvendige oppdragelsen underveis. Det tar m.a.o. ofte litt tid før man ser effekten av det man gjør.