Kastet ut

[Gjest Gjest_frustrert_*]

Jeg trenger litt hjelp til å tolke dette:

Jeg har problemer med å ta initiativ. Vi har avtalt at jeg skal prøve, og en av tingene er å stå opp ("dra" oss begge opp av senga) om morgenen. Klokka ringer kl 7, og jeg pleier å klare å dra oss opp halv 8. Problemet er bare at han vil være på jobben halv 8 (bor nærme, så det holder å stå opp 7).

Denne morgenen slumret jeg klokka, og sa "Nå er klokka 7" Han svarte med "Jeg vil ligge 1 time til" (Trodde jeg. Jeg fikk aldri noe svar på hva han sa, men mente 1 "slumring" på 10 min. Jeg hører litt dårlig, og han er fæl til å mumle om morgenen)

07.20 spurte jeg om det virkelig var 1 time han mente, da jeg synes dette hørtes merkelig ut.(Bruker tid på å våkne selv, og hjernen fungerer ikke på topp om morgenen). Da ble han kjempesint og kunne ikke skjønne hvordan jeg kunne tro noe slikt.

Jeg skyndte meg å lage frokost til ham og legge klar nøkler, mobil osv. Han kom inn på kjøkkenet og lot vannet renne fra springen. Han sa noe som jeg trodde var "Jeg vil ha det iskaldt i dag" på vei ut døra og inn til badet. Da jeg var ferdig med frokosten gikk jeg på badet og spurte "skal jeg finne et glass vann til deg?" Han ble skuffet og irritert og bare så på meg. Jeg snudde og hentet vann til ham. "Her får du vann, så får du bare se om du vil ha det eller ikke".

[Jeg blir så skuffet over meg selv som ikke klarer å se disse signalene.]

Rett før han gikk kom han bort til badet og så på meg. Jeg så hat i øynene hans. Jeg sa det til ham og gikk inn på stua for å gråte. Han sa at han ikke hatet meg og tok på ryggen min. Han gikk litt etterpå og jeg satt å gråt på stua.

Vi mailet på jobben og kom opp i humøret igjen.

Jeg gikk hjem og lagde middag til oss. Han forteller at han sannsynligvis skal på tur med eksen og ungene. Jeg blir paff, men fortsetter med maten.

Etter middagen sitter han på pc'en og jeg legger meg på sofaen og sovner ved siden av ham. Jeg blir deppa da jeg våkner og håper han skal se at jeg trenger en klem og bli holdt rundt. Han spøker litt med meg, for han ser at jeg er nedfor.

Jeg sier at jeg ikke liker at han skal overnatte med eksen. Han svarer at han vet ikke enda hvordan dette blir, da det er eksen og ungene som planlegger dette.

Han drar på trening og kommer hjem med DET skuffende blikket i øynene. "Åja, det er så ille" sa jeg og gikk inn på stua og fortsatte å brette tøy. Da "klikket" han og ba meg oppføre meg. Han sa at dersom jeg ikke skjerpet meg øyeblikkelig, var det på hue rett ut.

Etter endel diskusjon/krangling ba han meg pakke tingene å dra. (Har en leilighet, så har en plass å bo).

Jeg har såvidt mailet med ham i dag (kun formelle mail ang en snekker osv). Jeg pratet litt med ham pr tlf da han var på vei hjem fra jobb. Jeg sa at jeg hadde sendt ham kopi av en mail fra en offentlig instans. Jeg fortalte ham hva som stod og spurte om jeg skulle sende kopi til hjemmemailen. Han ville ha den til jobbmailen og lurte på hvorfor jeg nevnte det med hjemmemailen. Jeg føler selv at jeg var ydmyk og rolig under samtalen, mens han var irritert og ville "sette meg fast".

Dette ble fryktelig langt, men takk til dere som orker å lese gjennom dette.

Det jeg lurer på er, har jeg teite behov (Behov for at han ser at jeg trenger trøst og at han holder rundt meg, selv om jeg var "slem" på morgenen med å ikke stå opp)?

Eller er det han som overreagerer?

Fortjente jeg å bli kastet ut?

Han har kastet meg ut 1 gang før, men da klarte vi sakte men sikkert å komme tilbake til hverandre. Jeg har bodd der i ca 1 mnd etter sist brudd.

Er dette et håpløst forhold? Er så vannvittig i tvil på om jeg er den rette for ham...

[Nabodama]

Ja, han overreagerer. Hvorfor finner du deg i dette?

Og nei, du fortjener ikke å bli hevet ut. En skal da ikke holde på med å hive hverandre på dør under krangler.

Hvor gammel er denne mannen egentlig?

Og jeg ville nå heller lurt på om HAN var den rette for MEG om jeg var deg. Du fortjener bedre enn dette.

[Fakse]

Du er den samme som har startet tråd om det er greit at han drar på overnattingstur med ex og barna, sant? I så fall virker det ut i fra det du skriver i begge trådene som om denne mannen har mindre respekt for deg enn for skitten under skosålene sine. Om han har kastet deg ut så synes jeg du skal gripe sjansen og komme deg ut av forholdet. Finn heller noen som behandler deg med respekt.

[Gjest Gjest]

Mulig jeg er litt treg i oppfattelsen, men jeg klarte ikke helt å få fatt i hvorfor han kastet deg ut...? Hva er det han er så sint og skuffet over? Jeg skjønner rett og slett ikke.

Kanskje du kan gi en liten kortversjon der du oppsummerer hva saken dreier seg om?

Ut fra det lille jeg klarte å skjønne høres han ut som en kontrollerende drittsekk som behandler deg som ei dørmatte. Hvis det stemmer er det jo bare å komme seg unna fortest mulig! Men om jeg tar feil i tolkningen av dette finnes jo mange andre svar.

[Gjest Gjest_frustrert_*]

Ja, han overreagerer. Hvorfor finner du deg i dette?

Og nei, du fortjener ikke å bli hevet ut. En skal da ikke holde på med å hive hverandre på dør under krangler.

Hvor gammel er denne mannen egentlig?

Og jeg ville nå heller lurt på om HAN var den rette for MEG om jeg var deg. Du fortjener bedre enn dette.

Takk for svar

Jeg har gjort slike dustefeil lenge. Har aldri bodd sammen med noen før, og han er 16 år eldre med dertil mer erfaring.

Han er kjempelei av mine "påfunn" og mener at vi kanskje ikke passer sammen likevel.

Jeg vet at dersom vi kommer over de bagatell-kranglene vi har, så er han den flotteste mannen jeg kan tenke meg. Han har alle de egenskapene jeg leter etter, og føler han er den rette for meg. Når vi har det bra sammen, vel og merke.

Han er også enig i at når vi har det bra, så har vi det virkelig bra. Det er derfor han har "holdt ut" tulletingene mine.

Jeg må ta mer initiativ, være ærlig mot meg selv (vet ikke helt hvordan, trodde jeg var det...?) og bli glad i meg selv.

Dette er ting jeg sliter med, men virkelig ønsker å forbedre.

Og da tror jeg vi kan fungere helt topp sammen.

Jeg må bare få det til.... :gråte:

[Tidemand]

Jeg kan ærlig talt ikke forstå at du gidder engang. Slik jeg ser det, så har ikke du gjort noe galt i det hele tatt!

Minner litt om ett forhold som tanta mi hadde for endel år siden...

Mannen var psykopat, klaget på hver minste ting hun hadde gjort, var noe feil, så endte det opp med at hun måtte beklage for det... Enten det var noe hun faktisk hadde gjort, eller om det var snekkeren som hadde blitt forsinket...

Hver gang det ble en krangel, så truet han med og forlate henne, og aldri komme tilbake... dette skjedde gjerne ett par ganger i uken, om ikke mer...

Innen den tiden det gikk før de ble skilt, så hadde hun blitt såpass nedbrutt av mannen at hun var helt ødelagt... var bare en grushaug igjen av den sterke klippen hun engang var...

Så mitt råd til deg er og bli boende i leiligheten du har i byen, og aldri se deg mer tilbake. han behandler deg som om du skulle vært en gjenstand og noe han kan få frustrasjonen sin utover, selv om det ikke er din feil i det hele tatt...

[Gjest Gjest_frustrert_*]

Du er den samme som har startet tråd om det er greit at han drar på overnattingstur med ex og barna, sant?

Ja, det er meg.

[Gjest Gjest_frustrert_*]

Mulig jeg er litt treg i oppfattelsen, men jeg klarte ikke helt å få fatt i hvorfor han kastet deg ut...? Hva er det han er så sint og skuffet over? Jeg skjønner rett og slett ikke.

Kanskje du kan gi en liten kortversjon der du oppsummerer hva saken dreier seg om?

Ut fra det lille jeg klarte å skjønne høres han ut som en kontrollerende drittsekk som behandler deg som ei dørmatte. Hvis det stemmer er det jo bare å komme seg unna fortest mulig! Men om jeg tar feil i tolkningen av dette finnes jo mange andre svar.

Skal prøve å gi en kort oppsummering:

Jeg tar for lite initiativ i forholdet, jeg er ikke ærlig med meg selv (trodde jeg var det..?), jeg er veldig sjalu (også på kvinnlige kollegaer, siden han er en sosial mann) og jeg jobber for lite med forholdet.

[camilla*]

Er du den samme som har startet råden om samboer som drar på ferie med eks og unger?

Han overreagerer. Helt klart.

Hva er det for tulleting du gjør?

Hva skal du ta intiativ til?

Hvordan kan han si du ikke er ærlig med deg selv?

Slik jeg leser det er han kontrollerende og respektløs. Du virker nesten redd for å gjøre noe feil , og slik skal man ikke ha det.

[Gjest Gjest_frustrert_*]

Jeg kan ærlig talt ikke forstå at du gidder engang. Slik jeg ser det, så har ikke du gjort noe galt i det hele tatt!

Minner litt om ett forhold som tanta mi hadde for endel år siden...

Mannen var psykopat, klaget på hver minste ting hun hadde gjort, var noe feil, så endte det opp med at hun måtte beklage for det... Enten det var noe hun faktisk hadde gjort, eller om det var snekkeren som hadde blitt forsinket...

Hver gang det ble en krangel, så truet han med og forlate henne, og aldri komme tilbake... dette skjedde gjerne ett par ganger i uken, om ikke mer...

Innen den tiden det gikk før de ble skilt, så hadde hun blitt såpass nedbrutt av mannen at hun var helt ødelagt... var bare en grushaug igjen av den sterke klippen hun engang var...

Så mitt råd til deg er og bli boende i leiligheten du har i byen, og aldri se deg mer tilbake. han behandler deg som om du skulle vært en gjenstand og noe han kan få frustrasjonen sin utover, selv om det ikke er din feil i det hele tatt...

Synes det er godt å høre at også en mann kan se tingene fra min side...

Kanskje jeg må bo i leiligheten en stund og se om han kommer og ber meg om unnskyldning for en gang skyld. (Det skjedde sist jeg flyttet tilbake, så det har skjedd 1 gang før)

Synes det er trist å høre om tanten din. Håper hun har det bedre nå.

[Nabodama]

Takk for svar

Jeg har gjort slike dustefeil lenge. Har aldri bodd sammen med noen før, og han er 16 år eldre med dertil mer erfaring.

Han er kjempelei av mine "påfunn" og mener at vi kanskje ikke passer sammen likevel.

Jeg vet at dersom vi kommer over de bagatell-kranglene vi har, så er han den flotteste mannen jeg kan tenke meg. Han har alle de egenskapene jeg leter etter, og føler han er den rette for meg. Når vi har det bra sammen, vel og merke.

Han er også enig i at når vi har det bra, så har vi det virkelig bra. Det er derfor han har "holdt ut" tulletingene mine.

Jeg må ta mer initiativ, være ærlig mot meg selv (vet ikke helt hvordan, trodde jeg var det...?) og bli glad i meg selv.

Dette er ting jeg sliter med, men virkelig ønsker å forbedre.

Og da tror jeg vi kan fungere helt topp sammen.

Jeg må bare få det til.... :gråte:

Hvilke "tulleting" og "påfunn" er det egentlig snakk om?

Og hva mener du egentlig med å ta mer initiativ?

Jeg skjønner at det kan bli litt privat å si det her, men samtidig kan det være greit å få andres mening om dette virkelig er noe du burde "slutte med", "forbedre" eller hva det nå er. Kanskje er det bare helt naturlige raksjoner i den situasjonen du er i. Det høres ikke ut som du er særlig avslappet i forholdet ditt til han.

Forresten høres det ut som han har egne "påfunn" og "tulleting". Nå vet ikke jeg hva han ble så sint for, men ut fra det du sier, høres det ut som bagateller. Selv om han er eldre enn deg, skal du ikke finne deg i at han dominerer deg.

Jeg synes det høres ut som han kritiserer deg mye, og legger ansvar og skyld over på deg, når det er like mye hans skyld eller ansvar.

[camilla*]

Kanskje jeg må bo i leiligheten en stund og se om han kommer og ber meg om unnskyldning for en gang skyld. (Det skjedde sist jeg flyttet tilbake, så det har skjedd 1 gang før)

I et forhold flytte man ikke inn og ut, og planlegger at den andre skal be om unnskyldning ol.

Men du bør kanskje flytte ut for å vurdere forholdet deres. Tenke deg godt om det er slik som dette du vil ha det.

Med tanke på den andre tråden din så virker det som en mann som vingler mellom deg og sin eks. Hun legger jo alle kluter til for å vinne han tilbake, og det virker som du ikke er helt sikker på hva han vil.

Og at du er sjalu er kanskje ikke så rart, du vet jo at han kan være utro...

[Tidemand]

Synes det er godt å høre at også en mann kan se tingene fra min side...

Kanskje jeg må bo i leiligheten en stund og se om han kommer og ber meg om unnskyldning for en gang skyld. (Det skjedde sist jeg flyttet tilbake, så det har skjedd 1 gang før)

Synes det er trist å høre om tanten din. Håper hun har det bedre nå.

Bo i leiligheten en stund, lev ett liv uten han! Etter som jeg kan se, så virker han som en psykopat, og en drittsekk!

Men du sa dere har ett godt forhold når alt går greit... Det er jo flott og høre, men han behandler deg som en dørmatte... Hvor mange ganger har du sagt unnskyld til han? og hvor mange ganger har han sagt unnskyld til deg?

Etter min mening bør du komme deg bort fra han, og aldri se deg tilbake... Finn deg heller en som verdsetter deg, og faktisk vet hvordan en dame skal behandles

Går foresten bra med tanta mi, hun slet i mange år senere, men ting er nå så bra de kan bli...

[Fakse]

Bare så det er sagt, å ta initiativ i et forhold handler IKKE om å sørge for at man står opp om morgenen eller liknende. Det handler om å vise kjærlighet og omsorg, samt å ta initiativ til at man gjør hyggelige ting sammen. Om det er viktig for han å være på jobb til halv åtte, så får han sørge for å stå opp selv. Om det er viktig for dere begge får dere hjelpe hverandre. Du skal ikke hunses som en hund fordi du hørte feil. Og dersom han faktisk reagerer så mye på denne type ting som det virker, så høres det ut som en farlig mann å være i et forhold til.

[Gjest Gjest_frustrert_*]

Er du den samme som har startet råden om samboer som drar på ferie med eks og unger?

Han overreagerer. Helt klart.

Hva er det for tulleting du gjør?

Hva skal du ta intiativ til?

Hvordan kan han si du ikke er ærlig med deg selv?

Slik jeg leser det er han kontrollerende og respektløs. Du virker nesten redd for å gjøre noe feil , og slik skal man ikke ha det.

Er den samme, ja.

Tulleting er feks umodne kommentarer i diskusjoner eller er "helt blond". Jeg er egentlig litt smart, men føler jeg har blitt veldig "blond"/"dum" etter at jeg ble sammen med ham.

Feil som feks ta for lite eller mye saft i glasset i forhold til vann, er ting jeg blir lei meg for, men som han ikke synes gjør noe. Slike småfeil blir det mange av. Tror det er fordi jeg er så redd for å gjøre noe "feil".

Jeg skal bare generelt ta initiativ. Feks: Stå opp om morgenen, sette på en vaskemaskin, vaske gulv, trekke bort gardinene om morgenen(eller etter jobb), foreslå middag, evnt lage den (han er bedre enn meg til å lage mat), velge film/tv-program osv. Bare sånne enkle hverdagsting. Han tar "alltid" initiativ til slike ting. Av og til sier han "Nå begynner gulvet å bli skittent". Så svarer jeg gjerne "jeg kan ta det etter middag". Men da er det jo han som har tatt initiativ til dette...

Han sier han merker det på meg at jeg ikke er ærlig med meg selv.

Jeg har hatt problemer med selvtillitten og sliter litt enda. Tror kanskje jeg har innbilt meg at jeg er ærlig, men så er jeg kanskje ikke det, sånn egentlig...?

Og til sist, ja jeg er kjemperedd for å gjøre feil. Jeg vil så gjerne fungere sammen med ham, at jeg prøver for mye.

Vi var på en ferie hvor jeg bare var meg selv, og da hadde vi det topp. Jeg tror det har med at jeg ikke trenger å bekymre meg for andre damer da. At jeg ikke blir sjalu..

Men så er jeg samtidig redd for å være meg selv, i frykt for at jeg ikke er god nok.

[Gjest Gjest_frustrert_*]

Hvor mange ganger har du sagt unnskyld til han? og hvor mange ganger har han sagt unnskyld til deg?

Etter min mening bør du komme deg bort fra han, og aldri se deg tilbake... Finn deg heller en som verdsetter deg, og faktisk vet hvordan en dame skal behandles

Jeg har ikke tall på antall ganger jeg har sagt unnskyld, men han har sagt det 1 gang (annet enn: "å, unnskyld" hvis han dulter borti meg eller noe slikt da)

Problemet er bare at han behandler meg så utrolig bra når vi har det fint sammen. Da gjør han alle de tingene jeg trenger, og jeg får bedre selvtillitt og tør å stole på at jeg kan fungere i et forhold.

[Tidemand]

Jeg har ikke tall på antall ganger jeg har sagt unnskyld, men han har sagt det 1 gang (annet enn: "å, unnskyld" hvis han dulter borti meg eller noe slikt da)

Problemet er bare at han behandler meg så utrolig bra når vi har det fint sammen. Da gjør han alle de tingene jeg trenger, og jeg får bedre selvtillitt og tør å stole på at jeg kan fungere i et forhold.

Når dere har det fint ja... Resten av tiden bryter han deg ned jo! sten etter sten, bit for bit plukker han deg fra hverandre... Tror du ikke du hadde hatt bedre selvtillit i ett forhold der begge parter en likeverdige? Virker ikke engang som han respekterer deg engang...

[Gjest Gjest_frustrert_*]

Når dere har det fint ja... Resten av tiden bryter han deg ned jo! sten etter sten, bit for bit plukker han deg fra hverandre... Tror du ikke du hadde hatt bedre selvtillit i ett forhold der begge parter en likeverdige? Virker ikke engang som han respekterer deg engang...

Jeg har lurt litt på om han angrer på at han forlot eksen, og vil bryte meg ned slik at jeg går fra ham....så han kan gå tilbake igjen kanskje...?

Jeg vet ikke, er så rådvill om dagen. Sitter på jobb og gruer meg til å kjøre "hjem" til en tom leilighet.

Han sier han vil at vi skal være likeverdige og at han ønsker å bygge meg opp, men han orker ikke å oppdra meg. Synes det er ekstremt sårt når han påpeker aldersforskjellen vår, for jeg kan jo ikke noe for at jeg er ung og uerfaren. Selv om jeg hadde bygget rundt meg et ytre skall (for å "beskytte" min sårbarhet) og strålte av falsk selvstendighet og selvtillitt da jeg traff ham.

Etter at vi ble sammen har jeg åpnet meg for ham, og latt ham få vite alt om meg. Og det var et stort skritt for meg å ta.

Og nå føler vi begge at jeg er som et aspeløv i forholdet

[Gjest Pupsilure]

Alle har det bra når man har det bra, skjønner du! Det hadde vi i et forhold der han tok dop, slo meg, voldtok meg osv. Helt forferdelig forhold, som jeg heldigvis kom meg ut av. "Men vi har det så bra når vi har det bra", sa jeg til venninner.

Man vil alltid kunne ha hyggelige og fine ting sammen også. Det hjelper ikke. Du skal ha det bra oftere enn det virker som du har.

Gå, og se deg aldri tilbake! Han virker som en psykopat.....

[Tidemand]

Hva han sier, og hva han mener er tydligvis 2 helt forskjellige ting altså... Hadde han sett på deg som likeverdig, så hadde han godtatt deg for den du er...