Datteren min er overvektig.

[Gjest Cello]

Hei

Har nå prøvd så mye for å få min datter inn på en sundere livs stil men lykkes ikke.

Hun har alltid vært venlig vekt for sin alder men nå har hun øket kraftig de to siste årende.

Hun er 16 år og rund og kraftig. Passer ikke inn i klær for sin alder og sliter med å finne klær hun vil gå i. Hun bruker nå størrelse voksen L.

Vi har alltid spist sundt, med gotteri bare i helgene og på bursdager. Har alltid vendt ungene mine til å spise frukt når de har lyst på noe søtt. Min eldste og yngste har ikke noe problemer.

Synes det er så fortvilende å se henne sånn, for det er tydelig at hun sliter.

Passer på hva hun spiser hjemme, men hun er jo tenåring og er stadig hitt og ditt med venner osv. Skjønner ikke helt hvordn hun klarer å legge på seg sånn, for hun spiser ikke mye hjemme.

Hun spiser mye sjokkolade har jeg fått med meg, men vet ikke om det bare er der kg kommer fra. Hun er den eldste som bor hjemme nå.

Har prøvd alt for å se om jeg kan få "lurt "henne med på lit sunne ting men nei.

Jeg meldte meg på treningsstudio, begynnte og jogge, og foreslo etter en tid at hun og hennes yngre brok kunne gjerne være med meg og jogge, Sa også at hun kunne få bli med meg og trene hvis hun ville fordi jeg syntes det vr kjedelig å gjøre det alene. Har snakket sånn generelt med henne for å høre om hun sliter med noe. Kan jo være at ting er vanskelig hun er jo tenåring, men virker ikke som om det er noe som tynger henne utenom vekten, men det nevner hun ikke.

Hun gjør det bra på skolen, har gode venner og er ellers helt ok. Men hun sliter meg kg, noe som er fælt å se på at hun har det tungt.

Så har som sagt prøvd alt jeg kan komme på, så det eneste som gjennstår er å konfrontere henne direkte, alså si at hun er overvektig og at det hadde vært lurt for henne å gå ned noe kg. Men hvordan i all værden gjør man det uten å såre henne.

Hun kommer til å bli så trist og såret. Er SÅ REDD for å skade henne mer en jeg hjelper henne. Er jo ikke farlig at hun ikke er slang, men hun er i ferd med å gå fra litt overvektig til feit, noe som også er farlig.

Noen som ahr noen gode råd. Lurer på å sende henne til en ærneringsekspert, men det er jo det samme som å si Du er FEIT.

Hjelp meg .

Hilsen fortvilet mor som er så glad i sin nydelige datter.

[Gjest hyggelig]

Fint at du bryr deg om datteren din sin helse og at dere spiser sunt.

Men hadde jeg vært datteren din hadde jeg blitt både såret og lei meg om mamma satte seg ned å fortalte meg at jeg var tykk og burde gjøre noe med det.

Man vet jo så inderlig godt selv at man er overvektig, og det siste man vil høre er at også familien skal begynne å mase om det. "Alle" tenåringer vet at man blir tykk dersom man spiser mye usunt og ikke trener, så det hadde nok ikke vært mye hjelp selv om du sa det til henne. Hun vet nok hva hun må gjøre om hun vil gå ned i vekt, men det er jo ikke så lett som det høres ut- det kan jeg skrive under på!

I den alderen er det ikke noe gøy å bli sett på som annerledes, enten fordi man er overvektig eller av andre grunner. (Kommer selvfølgelig an på den generelle psyken til din datter, men i verste fall kan jo en slik "pekefinger" fra deg føre til at hun utvikler spiseforstyrrelser e.l. )Tror nok det å ikke f.eks ikke kunne byttelåne klær fra venninner, ikke passe de moteriktige klærne som selges på kjedebutikkene ++ er "straff" nok i seg selv om ikke også hennes egen mor skulle bemerke det.

Jeg ville fortsatt å lage sunn mat hjemme, sende med sunne, gode matpakker på skolen, og fortsette å oppmuntre til å bli med deg og sønnen din å trene/gå tur. Kanskje dere kunne spist middag ute i naturen nå på sommeren? Ta med en piknikkurv og dra en plass dere må gå litt før dere setter dere ned. Mat, kos og trim på en gang:)

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg lurer på noe. Er voksen størrelse L så ille for ei jente på 16? Jenter er jo gjerne ferdigvokst på den alderen, så kroppen er stort sett voksen. Og at voksne personer bruker L er ikke så rart. Kommer jo an på hvor hun handler, men på mange klesbutikker er L slett ikke stort. Jeg kjenner en 15-åring som er lav og slank, (hun er minst et hode lavere enn sine jevnaldrende venninner) og hun bruker str S på de butikker hun bruker. At ei som da er høyere og ikke helt sylfide bruker L er helt naturlig.

Så det jeg lurer på er hvor høy datteren din er, og ca hvor mye hun veier. Og i hvilke butikker må hun kjøpe str L?

[Gjest Cello]

Jeg lurer på noe. Er voksen størrelse L så ille for ei jente på 16? Jenter er jo gjerne ferdigvokst på den alderen, så kroppen er stort sett voksen. Og at voksne personer bruker L er ikke så rart. Kommer jo an på hvor hun handler, men på mange klesbutikker er L slett ikke stort. Jeg kjenner en 15-åring som er lav og slank, (hun er minst et hode lavere enn sine jevnaldrende venninner) og hun bruker str S på de butikker hun bruker. At ei som da er høyere og ikke helt sylfide bruker L er helt naturlig.

Så det jeg lurer på er hvor høy datteren din er, og ca hvor mye hun veier. Og i hvilke butikker må hun kjøpe str L?

Hei.

Jeg vet rett og slett ikke hvor mye hun veier. Det er en hemmelighet hun ikke vil dele med meg. Hyn er ca 1,61 tipper jeg noe lavere en meg. Hun har egentlig spe benbyggning som hun har arvet fra meg.

Vet som det første innlegge sier hun kommer til å bli veldig såret hvis jeg sier at hun er overvektig. Men det er dit jeg føler jeg har kommet. Har prøvd alt annet. Hun er 16 år, det er begrenset hvor mye tid hun har lyst til å tilbringe med meg og sin bror på 12 år.

Jeg har prøvd å få henne til å bli med på turer, det samme har hennes far. Men som tenåring så er det ikke noe gøy å drive å gå tur hele helgen med mamma og pappa.

Hun får alltid med seg god lunsj på skolen. Grovt brød, magert pålegg, frukt og grønnsaker. Har tillogmed prøvd en periode å få noen forslag fra henne om hun kynne tenke seg salater med baguett osv, men liten innteresse. De har kantine på skolen så regner med at min mat blir kaster og at hun kjøper noe der??

Vet ikke hvordan jeg skal gripe dette vidre??

Har prøvd i flere mnd å få henne til å kanskje ville trimme og spise sundt. Ikke fokusere så mye på slanking men mere på å være sund og sprek. Så kommer jo normalvekten etter hvert ville jeg tro.

Men hun har nok lagt på seg 4-5 kg det siste halve året tenker jeg, så jeg har ikke lykes med noe. Derfor forhører jeg meg her. Hva gjør jeg.

Har prøvd alle forsiktige metoder jeg vet om, med felles trening, forslag om idrett/hobby, sund mat osv, men får henne ikke på gli.

Vannet her har vært godt og varmt i sommer og alle bader og går i kjoler og skjørt. Hun vil ikke bade og kler seg i stor t-shorte og lange bukser. Hun blir sur og (lei seg også tror jeg) når vi fåreslår å gå å bade.

Synes så synd på henne, skjønner at hun sliter. Har flere ganger når jeg ser at hun er lei seg over ting jeg tro har med vekten hennes å gjøre spurt henne om hun er trist av noen grunn, og at hun alltid må vete at jeg er veldig glad i henne og uansett hva det er så kan det fikkses. Men hun bare blir mere sur på meg.

Så hva nå, jeg er tom for ideer. Men føler at jeg ikke bare kan sitte å se på henne ha det sånn. Noen av dere som har vært/kjenner noen i denne situasjonen?

[Gjest Gjest_caskr_*]

Vis henne at du er glad i henne og ros henne for det hun er flink til, og det som er pent ved henne. Bli med på shopping, og få hjelp til å finne klær som kler figuren hennes.

Hvis hun sliter med å være overvektig, slik du beskriver, kan det hende selvtilliten synker enda mer av en sunn, joggende mor og tynne søsken. Så jeg er ikke helt sikker på om det er riktig metode å lokke med treningssenter og joggeturer (kanskje fjellturer el.l. i stedet)

Fortsett hjemme med sunne vaner. Som gjest over sier, er det ikke sikkert voksen L er så gæren størrelse på henne. Kanskje det er meningen at hun skal være litt stor og flott. Se om du kan hjelpe henne til å være fornøyd og glad med den størrelsen hun har i dag. Da er sjansen stor for at hun ikke legger mer på seg, og skulle hun ønske å slanke seg i voksen alder, er ikke utgangspunktet så ille. Men jeg tror det er vesentlig at motivasjonen må komme fra henne selv, ikke pga "mas" fra en velmenende mor.

Fortsetter hun å legge på seg, trenger hun derimot mer drastiske tiltak, som ernæringsfysiolog eller kanskje psykolog, hvis hun nå virkelig sliter med noe.

[Gjest Gjest]

Jeg gikk fra "kraftig" til "feit" i den alderen.

Hos meg var sannsynligvis p-piller en stor årsak, dels direkte, og dels indirekte. Det var mange andre faktorer som spilte inn, men p-pillene forsterket det hele hos meg.

Det er muligens ikke noe som du vet om helt, men om du vet om hun går på det (jeg ble satt på det pga menssmerter osv... hadde overhodet ikke bruk for det som prevensjon ) så kan du kanskje ta opp med henne at det kan være en mulig bivirkning? Nå er forhåpentligvis de fleste unge jenter i dag klar over vektøkning, som mulig bivirkning, men jeg var det ikke. Psyksike plager har jeg fortsatt inntrykk av er lite nevnt fra helsesøstre, leger ol, så om det er en "p-pilledepresjon" i anmarsj så er det langt fra sikkert hun vet om det selv.

Men om dette ikke stemmer, og det tviler jeg litt på at det gjør, så er det andre ting som må sees på.

Trening. Som du selv sier, foreldre og 12 årig bror er neppe det mest populære. Har du eller din mann noen familiemedlemmer i passende alder som kan passe bedre som diskrete treningskamerater?

Hund. Lufte naboens hund er ikke så dum ekstrainntekt.

Litt fysisk tyngre husarbeid på henne enn på broren? Han tar rydding, og hun støvsuger?

Handling. Om det er praktisk mulig, la bilen stå for hele slekten nå i sommer når det gjelder handleturer.

Trenger huset å males? Hun og en venninde kan tjene en fin slant på å skrape og male hele eller deler av et hus.

Osv.

[Gjest Cello]

Takk for svar.

Ja mulig hun trenger noen andre en meg til å drasse henne med seg ut.

Det er ingen av oss i familien som er slanke og flotte. Mannen min har noe kg for mye og det har jeg også.

Grunnen til at jeg begynnte og jogge og trene, var for å se om jeg kunne få henne med på det.

Vi prøver vikrelig med klærne også. Hun er en veldig pen jente selvom hun er overvektig. Nydeligt hår, pene øyne, rett og slett en veldig pen jente, må jeg si selvom jeg er mammaen hennes:)

Kjøper stadig klær til henne, men kan ikke presse henne til å gå i noe hun ikke vil selvom jeg synes det er pent. Hun foretrekker ting som ikke sitter stramt, som er sort og som er veldig dekkende.

Så jeg prøver å oppmuntre henne til å kjøpe mere fargede klær osv, er jo mye fint en kan ha på seg selvom man ikke er modell slank.

Men hun vil ikke.

Desverre vårt hus skal ikke males på noen år enda, hun gjør husarbeid og innimellom så raker hun plenen også.

Ser så tydelig at dette plager henne, vet ikke hva jeg kan gjøre. Det er jo så fordt å gjøre vondt værre.

[Floja Felíz]

Jeg tror det aller beste du kan gjøre for henne er det du gjør nå: ha et sunt kosthold hjemme og se på aktivitet som en naturlig del av hverdagen for å holde seg sunn og frisk. Jeg har vært overvektig hele livet og vet at det hadde hjulpet meg mye da jeg vokste opp. Jeg hadde også en bror som trente mye og var slank, og det var heller mer demotiverende enn motiverende for meg. Jeg visste jo at jeg ikke ville klare å holde følge med ham på joggetur eller fjelltur, og det er flaut å være den feite som puster og peser bakerst i gjengen når man trener sammen med andre.

Hvis hun er interessert i en hobby eller fritidsaktivitet trenger den ikke å være en idrett for at hun skal kunne gå ned i vekt. Jeg fikk hund og trente agility med den, og så lenge man gjør noe som er gøy og motiverende skal det ikke så mye til å gå litt ned i vekt. Dansing er jo så populært nå, kanskje hun vil ta et dansekurs eller noe? Hvis hun er flink til å fotografere, tegne eller male kunne du jo prøve å motivere henne til å male/fotografere naturbilder? Da må hun gjerne ut og finne motiver.

Jeg ville altså prøvd å ikke snakke om vekten hennes, den vet hun om. Fremhev heller det hun er flink til og prøv å motivere henne til å bli aktiv i en eller annen hobby, noe som hun er flink i.

[Gjest Gjest]

Vi prøver vikrelig med klærne også. Hun er en veldig pen jente selvom hun er overvektig. Nydeligt hår, pene øyne, rett og slett en veldig pen jente, må jeg si selvom jeg er mammaen hennes:)

Kjøper stadig klær til henne, men kan ikke presse henne til å gå i noe hun ikke vil selvom jeg synes det er pent. Hun foretrekker ting som ikke sitter stramt, som er sort og som er veldig dekkende.

Så jeg prøver å oppmuntre henne til å kjøpe mere fargede klær osv, er jo mye fint en kan ha på seg selvom man ikke er modell slank.

Men hun vil ikke.

Ser så tydelig at dette plager henne, vet ikke hva jeg kan gjøre. Det er jo så fordt å gjøre vondt værre.

Det der trenger ikke ha noe med vekt å gjøre.

Min stedatter på 15 er slank, men om jeg hadde kjøpt fargerike klær til henne hadde hun nok fått noia! Mange har en stil med mørke/ensfargede klær i litt store og dekkende fasonger. På den alderen prøver man jo å finne sin egen stil, så det siste man vil ha er klær mamma har kjøpt!

Det med at du sier du ser det plager henne: Har du tenkt over at noe av det som kanskje er verst er at hun antakelig merker godt at mammaen hennes synes hun veier for mye? Ikke for å være slem med deg, TS, jeg skjønner du gjør alt i beste mening. Men hun har nok skjønt hintene dine for lenge siden. Og det å føle at selv mamma, den som skal elske deg betingelsesløst, ikke er fornøyd med deg, er vel noe av det mest sårende man kan oppleve. Nok en gang, jeg sier ikke dette for å være ekkel med deg, TS. Men jeg tror mye av løsningen kan ligge i denne problemstillingen.

Hva om du klarer å la være å fokusere på vekta hennes? Selv om du bare fokuserer for din egen del og ikke sier det til henne, er sjansen stor for at hun merker det. Sats heller på å gi henne selvtillit slik hun er, så har hun bedre forutsetninger for å oppnå normalvekt selv når hun er klar for det. Hun har fått de beste forutsetninger allerede i at dere har et sunt kosthold hjemme osv. Nå trenger hun selvtillit.

Lykke til!

[FruF]

Hun har fått de beste forutsetninger allerede i at dere har et sunt kosthold hjemme osv. Nå trenger hun selvtillit.

Eg trur den siste gjesten har eit poeng. Du har gjort ein god jobb med å legga til rette for at jenta di skal ha ein sunn og aktiv livsstil. Men har ho opplevd å vera god nok som ho er, å bli akseptert? Så vidt eg har forstått på venner som slit med overvekt er det nødvendig å ha eit positivt sjølvbilete for å få til ein varig og sunn vektnedgang. Du kan bidra til sjølvbiletet hennar ved å fokusera på alt som er bra og flott ved ho, både kropp og sjel, og ikkje på vekta.

Eg har sjølv ei mor som kjapt påpeikte det om eg eller andre i familien hadde lagt på oss. Eller, eg trur ikkje ho følte at ho gjorde det så ofte sjølv, men eg var så sårbar at ein liten kommentar om vekta mi definerte mitt sjølvbilete i mange år. Eg veit at det ikkje var vondt meint, men det var likevel ikkje bra for meg. Kan det vera at du har gjort det samme, og at dottera di reagerer på det ved å legga på seg? Eg gjekk i andre retningen, og blei for tynn...

[Gjest Gjestfrid]

Jeg er enig med de andre som sier at du som mor har gjort "nok". Datteren din er 16 år og er for gammel til å "slankes" av mor. Hun må ville gå ned selv. Det må være et bevisstvalg og ønske fra datteren din sin side hvis det skal fungere. Fortsett med sunne matvaner hjemme og jobb med å styrke selvtilliten;)

[Gjest Gjest]

Gå inn på nettsiden: utenglutenogmelk.info

Se om du finner noen gode råd her! Lykke til!

[Nienna]

Du har tydeligvis hintet en del om vekten hennes, om enn ikke sagt det direkte. Tro meg, hun forstår, og det sårer. I alle fall om hun bare har litt til felles med meg. Masingen fra min mor, eller, hintingen er vel mer riktig å si gav meg forferdelig selvtillit, og sendte meg bort på trøstespising, så jeg la på meg enda litt til.

Prøv heller å bygge opp selvtilliten hennes. Det er sunnere med en bra selvtillit enn med en slank kropp.

[Gjest Gjest]

Oi, 16 år. Da tror jeg det kanskje er bedre at du og far bare senker skuldrene (prøve så godt lar seg gjøre), og ha tro på at dere har lagt et sunt og godt grunnlag til senere hun vil vende tilbake til senere. I den alderen tar man ikke input like lett fra foreldrene som før, og man må liksom finne ut av ting selv.

Jeg la også på meg en del når jeg begynte å tjene egne penger, matpakke hjemmefra gadd jeg ikke ta med meg, for jeg hadde jo råd til å kjøpe. Å gå tur med mamma og pappa var ikke snakk om. Kanskje en fjellhyttetur i ferien, men ikke sikkert jeg gadd å være med hvis det skjedde noe mer spennende hjemme. Middagen hjemme sløyfet jeg elegant om venninner foreslo kebab eller noe. Når jeg så flyttet hjemmefra ble det også gjerne grandis til middag 4-5 ganger i uka, masse snop, brus, alkohol osv osv. Men jeg ble jo voksen, og måtte innse at dette ikke kunne fortsette. Da var jeg glad for grunnlaget jeg tross alt hadde hjemmefra, og det ble en smal sak å vende tilbake. Ikke sikkert datteren din lar det gå så langt, men dere må nesten bare ha troen på at dere har lagt det riktige grunnlaget

[Fluffie]

Det viktigste du kan gjoere er aa rett og slett vise at du er glad i henne uansett hvilken vekt hun maatte ha. Ikke stress med vekta, saa lenge hun er frisk og ikke bare sitter inne foran TV/data, og har et greit kosthold der hun faar i seg naeringen hun trenger, saa er det ingenting aa bekymre seg over. Og det er slett ikke sikkert det hun sliter med er vekta si, det er godt mulig, som nevnt over, at problemet hennes er hvordan du proever aa faa henne til aa endre paa hvem hun er.

Min mor maste noe inderlig om vekta mi (riktignok sa hun det rett ut, men din hinting er like klar og tydelig), og maaten hun alltid har stresset om dette med vekt og utseendet har overhodet ikke hjulpet meg. Det er langt viktigere at man blir akseptert i den formen man er, enn at andre skal fortelle deg at alt blir saa mye bedre om man bare slanker seg litt. For det blir ikke bedre, det er ikke vekta som bestemmer om man har det godt med seg selv eller ikke (muligens med unntak av ekstreme tilfeller).

[LunchBox]

Hun er 16 år og rund og kraftig. Passer ikke inn i klær for sin alder og sliter med å finne klær hun vil gå i. Hun bruker nå størrelse voksen L.

Mangen som må det så TROR IKKE du skal henge deg opp i kles størrelser.

Masse som skjer med kroppen ennå, selv om man er 16 år. Syntes IKKE du skal henge deg for mye opp i vekta til datteren din, for det kan ende opp i spiseforstyrrelser for hennes del, for å ta litt hardt i.

Oppfordre henne så klart til og spise sundt og være aktiv. For det skal alle mammaer gjøre. Men sitt deg ikke ned og si du syntes jenta di er tykk/overvektig som bare er i en alder av 16 for det kan gå ille for seg!

Endret 11. juli 2008 av LunchBox

[Gina T]

Mangen som må det så TROR IKKE du skal henge deg opp i kles størrelser.

Masse som skjer med kroppen ennå, selv om man er 16 år. Syntes IKKE du skal henge deg for mye opp i vekta til datteren din, for det kan ende opp i spiseforstyrrelser for hennes del, for å ta litt hardt i.

Oppfordre henne så klart til og spise sundt og være aktiv. For det skal alle mammaer gjøre. Men sitt deg ikke ned og si du syntes jenta di er tykk/overvektig som bare er i en alder av 16 for det kan gå ille for seg!

ja, ikke heng deg opp i klesstørrelser.

MEn du må vite at du har gjort ALLT en mor kan gjøre, og jeg er virkelig inponert!

[Gjest Gjest]

Så har som sagt prøvd alt jeg kan komme på, så det eneste som gjennstår er å konfrontere henne direkte, alså si at hun er overvektig og at det hadde vært lurt for henne å gå ned noe kg.

Tror du virkelig at hun ikke vet det selv??

Det hjelper INGENTING at moren hennes sier at hun er feit. For samme hvordan du pakker det inn; det er det hun hører.