Hvorfor er det ikke "lov" til å si at man....

[Gjest Gjest]

Men hva vil dere man skal si da, når dere sier dere savner å ha en kjæreste?

Dere kan si at det sikkert skjer når tiden er inne, at en fin fyr/dame venter der ute som ikke er helt klar ennå. Eller si "det føles sikkert håpløst nå, men det kan være verdt å vente på en som er rett." Eller noe som har et hint av medfølelse i stedet for nedladenhet.

Jeg er singel på 7. året. De fem første årene var fine, likte freden og har aldri vært "på jakt". Fått oppmerksomhet, men det har ikke klaffet. Det har ikke vært et savn. Før nå de siste snart to årene, hvor det begynte å lengte litt inni meg, men ikke mer enn at jeg fortsatt trivdes godt.

Nå er det nitrist. Jeg føler meg sårbar, er mye ensom, savner retning og mening, og jeg har som noen andre skrev her "minst ventet det" i såpass mange år nå at frasen begynner å bli meningsløs.

Kansjke dere kan behandle single venner som individer i stedet for "den desperate". Bare et forslag.

[Gjest Gjest]

Kansjke dere kan behandle single venner som individer i stedet for "den desperate". Bare et forslag.

Det er ikke så lett når de hele tiden driver og klager på at de ikke har kjæreste :gjeiper:

[Gjest Stjernedryss]

Jeg er helt enig med trådstarter!

Jeg er singel, men ville helst hatt en kjæreste. Jeg klarer meg alene, og jeg gjør det beste ut av det. Jeg er lei av å gå på byen, men gjør det av og til likevel, for å sitte hjemme og isolere seg helt hjelper i hvertfall ikke så mye. Jeg prøver å ta vare på venner, både single og de som er i forhold, men dessverre er mange opptatt med sine egne ting så blir sittende en del alene likevel. Ofte er jeg for sliten til å være med venner, men likevel ensom så skulle gjerne hatt en som alltid var her. Livet er ikke helt grusomt, men det er heller ikke helt topp. Man kan vel si jeg har det sånn helt ok.