Møte svigermor for første gang..

[Gjest gjest med høy puls]

Hjelp.. jeg har så nerver.

Har vært sammen med verdens beste gutt i 4 måneder, og i morgen skal vi hjem til hans foreldre for første gang og spise middag

Vi bor alle i samme by, og den er liten, så jeg tror allerede de vet hvem jeg er.

Jeg har snakket med moren hans på telefon, og det gikk veldig fint, men jeg gruer meg veldig for det. Er så redd for å si eller gjøre noe galt.

Har aldri blitt med noen hjem for å møte svigers før. Og nå har jeg puls på 200 for morgendagen.

Hva i all verden skal jeg ha på meg? skal jeg ta med noe?

Noen ideer fra noen? hvordan gikk det første gang du møtte svigers?

[Gjest Gjest]

Ro ned! De er bare mennesker de også, og det kommer til å blir hyggdelig!

Bare ver deg selv, og stol på kjæresten din. Føler du deg trygg med han går alt helt greit.. Ta på deg noe du vanligvis går i, så er du komfortabel.. Det er vel ikke en så veldig stiv middag? Jeans og en ok topp som ikke er utringet eller viser magen..?

Lykke til!!

[Gjest Gjest]

Hvis du vil ta med noe, så kan det evt være blomsterbukett, sjokolade eller en kurv jordbær (eller 2). Men du MÅ ikke, hør med kjæresten din!

[Gjest Gjest_Ingunn_*]

Hvordan er dem da? Kjærsten din har vel fortalt om dem? Er de koselige, snerpete, fine på det, uhøytidlige, snakkesalige....?

Ta med deg blomster eller slik det ble nevnt over her: jordbær eller sjokolade.

(trenger ikke)

Ha på deg noe som ikke er "vulgært" og ikke lass på med sminke eller parfyme.

Vær deg selv og husk at de sikkert er nervøse for å møte deg!

Husk:

Fast håndtrykk

Si takk for maten og at maten smakte nydelig

Ikke be om krydder dersom det ikke står på bordet

Spør om du skal hjelpe til med å rydde av bordet, dekke på til kaffen etc.

Dette går bra

[Gjest Gjest]

Jeg har ingen gode råd egentlig jeg, men skulle bare komme med litt medlidenhet.... men du trenger det neppe, for det går sikkert helt fint

Når jeg skulle møte svigers for første gang, var jeg skitnervøs, det var midt på vinteren og svinkaldt ute. Med et stykke å gå fra garasjen til blokka de bodde i ble jeg helt klaka i ansiktet, og etter en heller nervøs håndhilsen og småprat satt vi i sofaen. Jeg prøvde å varme opp kinna med henda mine og øya var våte etter å ha kommet inn fra kulda. Plutselig utbrøt bestemoren hans: Men kjære lille deg, du gråter jo! Og alle kommer strømmende til, mens jeg prøvde febrilsk å forklare at neida, jeg gråter ikke, det er bare kulda. Så jada, det var kjempeflaut, men det ble en liten "isbryter" for å si det sånn.

Heldigvis er det ikke 20 blå ute nå, så du kommer sikkert til å klare deg fint

[Humleblomst]

Svigers kan være vanskelig, og jeg er vel i en lignende situasjon som du er redd for hver eneste gang jeg møter dem! Heldigvis for meg bor de i en annen by en oss...

De er veldig hyggelige og snille mennesker, men jeg kommer fra en annerledes familie. Kleskodene er annerledes, manerene er annerledes osv. Det eneste jeg kan råde deg til er å snakke med kjæresten din. Fortell ham at du er redd for å kle deg feil eller oppføre deg feil og spør ham om han har noen tips. Det er ikke sikkert han tenker på slikt engang, før du spør ham. Menn har også ofte "friere" kleskoder enn kvinner. Min forlovede har fremdeles problemer med å "ta forhåndsregler" for meg når det gjelder familiesammenkomster, og jeg møter konstant opp med "feile" klær. Og fy som jeg strever med å ikke berøre bordet med albuene...

Men jeg trøster meg med at svigers sikkert ikke tenker så mye over det som jeg gjør, det er nok mest jeg som føler meg litt dum og klønete. Og et lite råd til: Prøv å gjøre deg så nøytral som mulig inntil du ser hvordan de er. Du vil nok fort merke hva de andre gjør og hva som er ok oppførsel, og så får du prøve å tilpasse deg etter det. For selv om det er viktig å være seg selv, trenger man jo ikke å være seg selv til de grader i alle sammenhenger, hvis du skjønner hva jeg mener.

[Gjest gjest med høy puls]

takk for hyggelige svar

Har snakket med kjæresten min i dag, at jeg var litt stressa, og han synes faktisk det var søtt.. !!

(håper ikke han nevner det i morgen!)

De (svigers) virker som veldig hyggelige, og alt kommer nok til å gå fint. Det er bare meg som gruer meg litt før det første møtet.

Er SÅ forelska og vil at dette skal gå bra :rødme:

vi er vel alle sånn, vil at folk skal like oss.

*puster godt ut og inn* ... det skal nok gå fint.

[Humleblomst]

Selvfølgelig vil du at de skal like deg, det er helt normalt. Og det er nok bare fåtallet av foreldre som virkelig ikke liker en som deres barn er glad i. Tror nok ikke mine svigers har noe imot meg heller, sånn i bunn og grunn. De har til og med påpekt til min kjære at jeg har så god innflytelse på ham. :rødme:

Så dette går nok kjempebra, ja! Masse lykke til!

[Gjest Gjest_Ingunn_*]

Så søtt, at kjærsten din syns det er søtt altså

Si at han ikke må si at du har gruet deg fordi du da blir litt forlegen/flau!

Det er vanlig med nerver og husk at det da som oftest blir bedre enn du har tenkt

Husk på "huskereglene" jeg skrev om

[Daenrys]

Åh, da er vi to! Skal nemlig møte mine "svigers" for første gang i morgen. Og jeg har vært sammen med kjæresten min i over et år. Huff, dette bli nervepirrende. Vi får krysse fingrene, oppføre oss pent og smile så går det vel bra får vi tro.