Føler meg UTRO

[Gjest Gjest_line_*]

jeg har hatt samboer i 2 år nå. Og forholdet vårt har vel blitt ganske kjedelig fordi vi er sammen hele tiden, og tar hverandre for gitt. Nå i sommer, har vi flyttet hvert til vårt, hos hver våre foreldre.. mens vi er hjemme i hjembyen vår. Og nå har jeg fått sommerjobb på den gamle jobben jeg hadde da jeg bodde her. På den tiden, så falt jeg for en av de andre ansatte der, men jeg turde aldri å gjøre noe med det. Nå som jeg møtte han igjen, blusset plutselig en hel masse følelser opp, og vi har fått kjempegod kontakt. Han har fortalt meg at han er skikkelig forelska i meg, og han er kjempe deprimert ved tanken på at jeg flytter tilbake med samboeren min til høsten. Jeg holdt på å dø da han fortale det, fordi jeg har på en måte ventet så sinnsykt på at han skulle bekrefte det, selv om jeg nå har kjæreste. Akkurat nå så føler jeg meg skikkelig forelska i kolegaen min, og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. problemet mitt er jo obviously, at jeg HAR kjæreste, som jeg har bodd sammen med i 2 år. Og 1000 tanker går gjennom hodet mitt, hele tiden.. Jeg vil på død og liv ikke være utro sånn fysisk sett, men på den andre siden, så vil jeg ha han jeg jobber med. Problemet er bare at jeg vil ikke slå opp med kjæresten min heller, det er ingenting han har gjort galt i det heletatt. Jeg kan jo ikke slå opp med han, og gi opp et fint samboerskap. Men jeg er så redd for at jeg kommer til å gjøre noe med følelsene min til han jeg jobber med og.. huff.. magen min vrenger seg :s

[Lille Lea]

Forholdet ditt er blitt kjedlig..kanskje det er spenningen du "forelsker" deg i?

[Humleblomst]

Du skriver ikke noe om hvor gammel du er, men siden dere flyttet hjem igjen til deres foreldre regner jeg med at du er relativt ung (ihvertfall under 25). Jeg vil anbefale deg å tenke grundig gjennom om du faktisk føler deg klar for å være samboer. Det krever mye for å få et samboerforhold til å fungere, og det er en del ting man må gi avkall på for at forholdet skal bli bra. Har du opplevd nok forelskelse og spenning til at du vil slå deg til ro?

Jeg sier ikke at du er for ung til å være samboer, er ung (etter denne deffinisjon) og har samboer selv. Men det er stor forskjell på folk, og det er faktisk ikke alle som er klar til å binde seg på den måten så tidlig. For hvis du fortsetter i samboerforholdet ditt og lever livet ditt med en følelse av at din samboerer frarøvet deg en viktig del av livet ditt, vil jeg råde deg til å la ham gå og heller se hva tiden viser. Hva som helst kan skje ved neste korsvei. Men hvis du faktisk føler at du er klar for et samboerskap og er villig til å gi avkall på spenningen i det å være nyforelsket og heller vil satse alt på samboeren din, da har dere håp om å få forholdet til å fungere. Men ikke avvis din nye flamme "på grunn av" samboeren din, skal du avvise ham må det være fordi du heller vil noe annet enn forelskelse nå (altså være med samboeren din). Hvis du skjønner hva jeg mener.

Et samboerforhold tåler ihvertfall ikke påkjenningen av at du føler at samboeren er "skyld" i at du ikke fikk leve livet som ung. Da er det bedre å avslutte forholdet nå, for det blir bare tyngre og mer smertefullt å gjøre det ved et senere tidspunkt.