Elske dere den dere er sammen med?

[Gjest Gjest]

Jeg er i et trygt og godt forhold til en mann jeg er veldig glad i. Vi har våre problemer innimellom, men jevnt over koser vi oss sammen. Jeg vet han er en mann som kommer til å være en god ektemann, en flott far til våre barn og som alltid kommer til å være der for meg. Jeg stoler på han av hele mitt hjerte.

Problemet, eller, jeg vet ikke om det er noe problem, er at jeg ikke elsker han. Det er ingen sommerfugler, ingen magi, eller hemningsløst savn hvis vi er ei uke fra hverandre. Det er trygt og kanskje litt kjedelig, men samtidig er jeg redd for hva som ville skjedd hvis det ble slutt. Jeg ville sikkert savnet han veldig, naturlig nok.

Dere kan vel ikke komme med noe fasitsvar, men hvordan har dere det i forholdet? Er det sånn at dere VET at dere elsker han av hele deres hjerte, og aldri lurer på om det er noen der ute som kanskje passet bedre?

[Gjest Gjest_smiley_*]

Hmmm......jeg har hatt samme tanker som deg før. Det jeg da gjorde var å sette meg ned og tenke over hva som er viktigst for deg. For det er bare å innse: man kan ikke få i pose og sekk! Skulle gjerne hatt en mann som var like glad i naturen som meg osv, osv.

Men jeg fant ut at det kvalitetene som er viktigst for meg, har han strot sett. Jeg har også sett mange menn som er kjempe kjekke og sjarmerende og som får det til å bruse, men som jeg VET er utro. En slik vil jeg ikke ha. Da får det heller være litt hverdagslig. For jeg tror vel uansett at det vil bli det med de fleste. Og da vil jeg heller ha det slik med en som takler det og trives med det, enn med en mann som vil bli misfornøyd og være utro.

Det kommer jo litt ann på hvor gammel du er, men jeg har hatt min periode hvor jeg var singel og fartet rundt, og har etter mange runder med meg selv funnet ut at jeg har det best, alt i alt, hos han jeg er nå:-) Det er jo ting jeg ikke er helt fornøyd med, men prøver å minne meg selv på alt det flotte ved han når jeg synes det blir litt kjedelig.

Det er sjeldent det bruser, om det gjør det noen gang. Men det er mange ganger han gjør meg glad og får meg til å føle meg spesiell.

[Gjest Normajones]

Jeg er i et trygt og godt forhold til en mann jeg er veldig glad i. Vi har våre problemer innimellom, men jevnt over koser vi oss sammen. Jeg vet han er en mann som kommer til å være en god ektemann, en flott far til våre barn og som alltid kommer til å være der for meg. Jeg stoler på han av hele mitt hjerte.

Problemet, eller, jeg vet ikke om det er noe problem, er at jeg ikke elsker han. Det er ingen sommerfugler, ingen magi, eller hemningsløst savn hvis vi er ei uke fra hverandre. Det er trygt og kanskje litt kjedelig, men samtidig er jeg redd for hva som ville skjedd hvis det ble slutt. Jeg ville sikkert savnet han veldig, naturlig nok.

Dere kan vel ikke komme med noe fasitsvar, men hvordan har dere det i forholdet? Er det sånn at dere VET at dere elsker han av hele deres hjerte, og aldri lurer på om det er noen der ute som kanskje passet bedre?

Er det forelskese eller kjærleik du saknar?

Om de har vore lenge saman har kanskje sommarfuglane flydd vekk, men lysflogene kan hende svirrar rundt framleis??

[FrizzleSizzle]

Svarer for meg selv: Elsket ikke min eks. I begynnelsen var det et greit forhold. På slutten uutholdelig.

Nå elsker jeg ham jeg er sammen med, det bruser "fremdeles" (halvannet år er kanskje ingen imponerende fartstid, men dog) og jeg kan aldri nøye meg med noe mindre.

[Supramundane]

Svarer for meg selv: Elsket ikke min eks. I begynnelsen var det et greit forhold. På slutten uutholdelig.

Nå elsker jeg ham jeg er sammen med, det bruser "fremdeles" (halvannet år er kanskje ingen imponerende fartstid, men dog) og jeg kan aldri nøye meg med noe mindre.

Dette er min opplevelse også.

Jeg følte det samme for min eks som trådstarter beskriver. Det var en befrielse å kunne gå ut av det forholdet til slutt.

Nå har jeg en mann jeg elsker, og som elsker meg. Mye magi og brusing, og selv om det er flest hverdager - så er det mye hverdagsromantikk. Kunne ikke hatt noe mindre.

[Oppgitt40]

Jeg elsket mannen min. Selv etter 15 år kunne jeg kjenne det bruse. Så stolt jeg var av han, og glad jeg ble da han ga meg oppmerksomhet. Ville gjøre alt for han.

Nå lever jeg et annet liv. Elsker ikke samboeren min. Han vet det, men elsker meg likevel. Det bruser ikke. Jeg er ikke stolt.

[Daiquiry]

Jeg elsker min samboer. Kunne ikke vært sammen med en mann jeg ikke var forelsket i/elsket.

[Gjest Gjest]

Jeg elsker ikke dama sånn hollywood style. Men hu er snill å god og det syns jeg er viktig. Når jeg tenker meg om så er det jo slik at jeg er veldig glad i a, menn jeg dør ikke lissom om hu ikke er der når jeg kommer hjem å sånn. Hu lager mat, vasker, å koser med meg foran teven. Da synns jeg ikke at jeg har lov til å klage.

[Gjest Gjest]

Jeg elsker samboern min, men jeg kan fint være borte fra ham en uke eller mer uten å savne ham så veldig (har behov for å snakkes ofte pr telefon da), og følelsene er ikke alltid like intense. Jeg tror man kan kjenne om man elsker noen eller om det er noe viktig som mangler, men på samme tid tror jeg det er lett å forvente for mye også - og da tenker jeg ikke bare på positive egenskaper hos den andre, men at alle følelsene skal være på plass og 100% sikre hele tiden.

[Gir]

Jeg elsker samboern min, men jeg kan fint være borte fra ham en uke eller mer uten å savne ham så veldig (har behov for å snakkes ofte pr telefon da), og følelsene er ikke alltid like intense. Jeg tror man kan kjenne om man elsker noen eller om det er noe viktig som mangler, men på samme tid tror jeg det er lett å forvente for mye også - og da tenker jeg ikke bare på positive egenskaper hos den andre, men at alle følelsene skal være på plass og 100% sikre hele tiden.

Akkurat som jeg skulle sagt det selv! Livet består av hverdager, og alle dager er ikke fylt av berusende forelskelse, men jeg er aldri i tvil om at jeg elsker han.

Følelsene mine for han nå er annerledes enn det første halvåret vi var sammen, men de er sterkere enn noen sinne, og mer basert på følelsen av trygghet og gode følelser enn av den berusende (og usikre) forelskelsen. Noen ganger kiler det litt ekstra i magen når jeg ser han, det må jeg innrømme. Og vi er fremdeles et veldig kyssende par, kysser og tar på hverandre hele tiden. Tror det holder kjærligheten i live :rødme:

[Rawien]

Ja, jeg elsker kjæresten min, og det kiler fortsatt i magen når jeg ser han, eller snakker med han. Veldig mye følelser ute og går for begge to. Vi har vært sammen i to år nå

[Nabodama]

Akkurat som jeg skulle sagt det selv! Livet består av hverdager, og alle dager er ikke fylt av berusende forelskelse, men jeg er aldri i tvil om at jeg elsker han.

Følelsene mine for han nå er annerledes enn det første halvåret vi var sammen, men de er sterkere enn noen sinne, og mer basert på følelsen av trygghet og gode følelser enn av den berusende (og usikre) forelskelsen. Noen ganger kiler det litt ekstra i magen når jeg ser han, det må jeg innrømme. Og vi er fremdeles et veldig kyssende par, kysser og tar på hverandre hele tiden. Tror det holder kjærligheten i live :rødme:

Og du sier det som jeg skulle sagt

Jeg blir varm innvendig når jeg tenker på ham jeg.

Og jeg elsker å se på ham, synes han er skjønn.

Men det kiler ikke magen lenger, og forelskelsen gått over til kjærlighet. Klarer meg fint alene når han er borte noen dager eller uker, men trives veldig godt sammen med ham også. Vi har det morsomt sammen, koser oss i hverandres selskap. Er veldig trygge på hverandre, og det setter jeg stor pris på. Forelskelse er mye preget av usikkerhet, en vet ikke helt hvor en har hverandre, og jeg synes jeg har det mye bedre nå enn i starten.

Forholdet vårt har også hatt en stor nedtur, men nå har vi det bedre enn noensinne, etter 7 år sammen.

[Gjest Mann, 51]

Min kone og jeg har vært gift i over 20 år og vi har tre barn som begynner å bli klare for å flytte ut. Jeg føler ingen butterflies og er ikke forelsket. Vi har det trygt og godt, men vi krangler og konen deler ikke mine interesser. Hun synes jeg er kjedelig og treg. Det førte til at jeg flyttet ut for perioder men kommer alltid tilbake. Vi har vært gjennom parterapi men kommunikasjonen mangler og terapeutene tar alltid hennes parti. Vi har bra økonomi og stort hus og har drøftet skilsmisse. Men vi kommer ikke til å skilles. Jeg har hatt utenomekteskapelige forhold. På grunn av det har vårt forhold tatt seg opp noe og nå vil vi prøve på nytt. Men forelskelse? Nei..

[Gjest Gjest]

Menn jeg dør ikke lissom om hu ikke er der når jeg kommer hjem å sånn. Hu lager mat, vasker, å koser med meg foran teven. Da synns jeg ikke at jeg har lov til å klage.

En ekte hushjelp har du altså fått deg? Nei, ingen grunn til å klage på det.

[Gjest Madre Mia]

Ja, jeg har elsket alle mine kjærester, med unntak av den ene. Men ingen har jeg elsket slik som jeg elsker min mann. Vi har vært sammen i snart 20 år og fortsatt kan jeg få sommerfugler både her og der ved å tenke på ham. Han kan tenne meg på ett sekund, for i neste øyeblikk å irritere vettet av meg. Kan fint være uten han, men vil ikke.... :-)

[Gjest Madre Mia]

Min kone og jeg har vært gift i over 20 år og vi har tre barn som begynner å bli klare for å flytte ut. Jeg føler ingen butterflies og er ikke forelsket. Vi har det trygt og godt, men vi krangler og konen deler ikke mine interesser. Hun synes jeg er kjedelig og treg. Det førte til at jeg flyttet ut for perioder men kommer alltid tilbake. Vi har vært gjennom parterapi men kommunikasjonen mangler og terapeutene tar alltid hennes parti. Vi har bra økonomi og stort hus og har drøftet skilsmisse. Men vi kommer ikke til å skilles. Jeg har hatt utenomekteskapelige forhold. På grunn av det har vårt forhold tatt seg opp noe og nå vil vi prøve på nytt. Men forelskelse? Nei..

Kunne ikke la vær å kommentere dette innlegget. Synes ikke dere har det "trygt og godt" når dere krangler, du flytter ut og inn og har utenomekteskapelige forhold. Hvorfor tror du terapeuten tar hennes parti? Har det falt deg inn at hun kanskje har rett, at det er på tide at du kommuniserer og arbeider litt med forholdet ditt og ikke bare flytter ut og flyr med andre damer til trøst? Beundrer kona di som holder ut med deg.

[Vera Vamp]

x

Endret 23. oktober 2009 av Vera Vamp

[Silli]

Meg og min kjære har vært sammen 6 mnd, å de måndene har vært de beste i mitt lv. Når jeg ser han blir jeg helt varm inni meg, å smile kan ikke bli større

Vi ler og koser oss sammen, livet er perfekt !

Nå skal vi sette forholdet på "prøve" , jeg skal til spania i 4 månder. så får vi se hvordan det går, jeg håper kjærligheten, og forelskelsen blomstrer og gror, helt til vi blir gamle <3

[Gjest Gjest]

Meg og min kjære har vært sammen 6 mnd, å de måndene har vært de beste i mitt lv. Når jeg ser han blir jeg helt varm inni meg, å smile kan ikke bli større

Slik hadde jeg det også med mannen min. Jeg hadde mange kjærester før ham, men ingen som jeg var SÅ forelsket i som det jeg var i ham. Jeg kan bare tenke tilbake på det og forelskelsen kiler litt i magen min enda da. Jeg er ikke forelsket i ham slik at det kiler i magen lenger, men å ha denne fantastiske tiden å tenke tilbake på er nesten sterkere enn noen forelskelse jeg hadde tidligere, og det holder mer enn lenge for meg.

Som det ble sagt tidligere i tråden så er det mye mer berusende å kjenne de sterke og trygge følelsene som jeg kjenner nå, enn den mer usikkre forelskelsen som var i begynelsen. Det å være så glad i noen at det nesten verker i kroppen er langt bedre enn forelskelsen i begynelsen. Så det er vel svaret mitt, ja jeg elsker virkelig mannen min, men er nok ikke forelsket i ham på samme måte lenger. Men jeg ønsker aldri å bytte ham ut for en ny forelskelse, opp i mot det jeg har nå er forelskelse bare stress og det å kunne slappe mer av og være trygg, men likevel ha sterke følelser er langt bedre. Spenning er ikke på langt nær like viktig.

Vi har vært sammen i syv år.

[Gjest Screemy]

JA, jeg elsker samboeren min etter 6 år :rødme: