Han vet ikke hva han vil

[Gjest Betty, 33]

Har vært sammen med en mann som sa han var i ferd med å gå fra samboeren sin..vi har hatt det fantastisk. Han sa de hadde hatt det dårlig i mange år men at de to store barna de har sammen holdt båndet der. Han vil fortsatt treffe meg, og kommer aldri med en beslutning, bare forslag om middager, turer og videre kontakt. Jeg tok en beslutning om at han kan kontakte meg når han eventuelt er ledig/single! Inntil noe sånt skjer: null kontakt. Det var hardt, da jeg er veldig glad i mannen. Han vil fortsatt treffe meg, og tilbød meg å komme til ham om jeg behøvde en venn å prate med..men jeg sa jeg måtte beskytte meg selv og ikke kan fortsette. Han sa han forsto. Hvis han vil utvikle noe med meg får han først ta kontakt som en ledig mann.

Han vil prøve ut med sin samboer igjen, da hun er mer innstilt denne gangen. Om det går eller ikke er vanskelig å vite, sa han. Han syntes det var vanskelig.

Hva syns dere? Hvor pleier slikt å ende?

[Gjest Gjest_sol_*]

Desverre med at han blir værende hoss familien...... beklager

[Gjest Gjest]

Desverre med at han blir værende hoss familien...... beklager

Han klaget masse på samboeren...sa de hadde prata masse om brudd. Gir meg gaver, drar på utelandsreise med meg, sier jeg er fantastisk, drøfter barn med meg (!) og ga meg inntrykk av at han ville satse. Så skjer det at samboeren plutselig blir mer positiv og det lille vinket er nok til å beholde han..utrolig. Han sier han vingler og ikke vet hva han vil og at barna limer de sammen. Men han vet at folk ikke forandrer seg og at hun vil være den samme han har klaget over...hvor er logikken?

Han får ta kontakt kun om han blir singel. Jeg ser han på jobb i gangene og kantinen...det blir hardt. Det kunne ha blitt oss. Hvordan overleve?

[Nigo-san]

Hva syns dere? Hvor pleier slikt å ende?

Hvor god tid har du?

[Gjest Gjest]

Hvor god tid har du?

Hva mener du, til å høre svar fra deg? Da har jeg god tid :-)

Men jeg har ikke god tid til å gå og vente på en mann som er opptatt. Da er det vondt men riktig å kutte tvert.

[Suzy]

Jeg tror du har gjort det riktige med å be ham ta kontakt når han evt er singel - men jeg tror du kan belage deg på å ikke vente på ham, slikt ender stort sett alltid med at han blir der han er.

Fokuser på ditt eget liv du.

[Nigo-san]

Hva mener du, til å høre svar fra deg? Da har jeg god tid :-)

Men jeg har ikke god tid til å gå og vente på en mann som er opptatt. Da er det vondt men riktig å kutte tvert.

Takk, det var hyggelig sagt!

Men det var dessverre det siste jeg siktet til. For dette kan ta tid...

Det er nok en del menn som later som forholdene hjemme er verre enn hva de egentlig er. Men selv når det ikke er sånn- de HAR det virkelig ikke særlig bra sammen- så er beslutningen om å gå ofte noe som tar tid.

Jeg tror, helt ærlig, at par som har kommet så langt at de snakker mye om brudd, der en eller begge er utro osv, sjelden klarer å reparere forholdet. Det skal litt til å få et forhold på fote igjen når det har kjørt seg helt på bærtur, og alt lar seg ikke reparere selv med iherdig innsats. Når jeg hører om slike forhold, tenker jeg i mitt stille sinn at jeg ville satt pengene mine på at innen fem år, så er de skilt, selv om de prøver på nytt.

Men vingle-perioden kan ta lang tid, den tar lengre tid jo mer usikker man er og jo mer man føler man har å miste. Barn, hus, felles venner... det er mye som holder folk sammen.

Sånn for deg, så synes jeg du gjør det rette ved å spille ballen over til ham nå. Det er ikke lett å holde seg unna en man er veldig glad i, men det er to store fordeler ved å gjøre det. For det første unngår du å bli en krykke, en som hjelper ham å holde ut, en som faktisk gjør at forholdet til samboeren kan hangle seg videre i lengre tid selv om det er dårlig. Det er ikke uvanlig at en på si' er det som hjelper en person å holde ut sitt eget parforhold, og det er vel neppe den posisjonen du er ute etter? For det andre har du ryggen fri når bruddet kommer- det var ikke din skyld, og både for han, samboeren hans og deg blir det enklere når det ikke er utroskap med i bildet.

I verste fall finner du ut at alle fagre ord og løfter kun er akkurat det, og at han ikke evner å ta den store beslutningen. Bedre å finne det ut tidlig enn sent, kanskje?

Det er ikke lett, men som Suzy sier: fokuser på ditt eget liv. Så får han komme til deg hvis han har baller nok til å stå for det han sier. Lykke til!

[Gjest Gjest_mamma1_*]

Desverre med at han blir værende hoss familien...... beklager

Det var jo også en merkelig måte å uttrykke seg på...

[Gjest Gjest]

Takk, det var hyggelig sagt!

Men det var dessverre det siste jeg siktet til. For dette kan ta tid...

Det er nok en del menn som later som forholdene hjemme er verre enn hva de egentlig er. Men selv når det ikke er sånn- de HAR det virkelig ikke særlig bra sammen- så er beslutningen om å gå ofte noe som tar tid.

Jeg tror, helt ærlig, at par som har kommet så langt at de snakker mye om brudd, der en eller begge er utro osv, sjelden klarer å reparere forholdet. Det skal litt til å få et forhold på fote igjen når det har kjørt seg helt på bærtur, og alt lar seg ikke reparere selv med iherdig innsats. Når jeg hører om slike forhold, tenker jeg i mitt stille sinn at jeg ville satt pengene mine på at innen fem år, så er de skilt, selv om de prøver på nytt.

Men vingle-perioden kan ta lang tid, den tar lengre tid jo mer usikker man er og jo mer man føler man har å miste. Barn, hus, felles venner... det er mye som holder folk sammen.

Sånn for deg, så synes jeg du gjør det rette ved å spille ballen over til ham nå. Det er ikke lett å holde seg unna en man er veldig glad i, men det er to store fordeler ved å gjøre det. For det første unngår du å bli en krykke, en som hjelper ham å holde ut, en som faktisk gjør at forholdet til samboeren kan hangle seg videre i lengre tid selv om det er dårlig. Det er ikke uvanlig at en på si' er det som hjelper en person å holde ut sitt eget parforhold, og det er vel neppe den posisjonen du er ute etter? For det andre har du ryggen fri når bruddet kommer- det var ikke din skyld, og både for han, samboeren hans og deg blir det enklere når det ikke er utroskap med i bildet.

I verste fall finner du ut at alle fagre ord og løfter kun er akkurat det, og at han ikke evner å ta den store beslutningen. Bedre å finne det ut tidlig enn sent, kanskje?

Det er ikke lett, men som Suzy sier: fokuser på ditt eget liv. Så får han komme til deg hvis han har baller nok til å stå for det han sier. Lykke til!

Tusen takk for svar! Kloke betraktninger! Det gjør vondt å ha tatt dette valget. Sannsynligvis vil han ikke ta ut skilsmisse på dagen, nei. Og jeg bør ikke vente men fortsette livet som "vanlig", som Suzy og du sier.

[birma]

Hvor slikt pleier ende?

Med en bedratt kone - kanskje hun får vite det og tilgir, kanskje hun aldri får vite det.

En sviktet og såret elskerinne som er forelsket.

En mann som fikk i pose og sekk.

Våkne opp og lukt på realiteten. Eventuelt les noen historier i Det Sanne eller ukeblader. Der buner det av historier om menn som ikke har det bra med kona, men er sammen med henne pga. barna, som lover ull o grønne skoger, men som ikke gidder mer når elskerinna stiller krav.

Hva er forresten så attraktivt med andre kvinners menn? Ville du likt om noen hadde se med din mann?

[Gjest Gjest]

Hvor slikt pleier ende?

Med en bedratt kone - kanskje hun får vite det og tilgir, kanskje hun aldri får vite det.

En sviktet og såret elskerinne som er forelsket.

En mann som fikk i pose og sekk.

Våkne opp og lukt på realiteten. Eventuelt les noen historier i Det Sanne eller ukeblader. Der buner det av historier om menn som ikke har det bra med kona, men er sammen med henne pga. barna, som lover ull o grønne skoger, men som ikke gidder mer når elskerinna stiller krav.

Hva er forresten så attraktivt med andre kvinners menn? Ville du likt om noen hadde se med din mann?

Partneren hans fikk vite om det. Og mannen svarte ærlig på hennes og barnas (de er 18 år) spørsmål. Konen tilga ham og ville starte på friskt, selv om mannen har fortalt meg at de har hatt store problemer over mange år, og at han har flyttet ut i perioder. "Barnet" tagg faren om å bli. Mannen sa han ikke hadde hjerte til å si at han ville skilles. Samtidig sier han at han ikke ser for seg det å bo med partneren (de bor i ulike byer pga. jobb).

Jeg falt ikke for ham fordi han var gift, men fordi vi fikk god kjemi og tilbrakte en del tid sammen der vi kom nær hverandre i samtaler og ellers. Det var ikke planlagt fra noens side. Han har ikke lovet gull og grønne skoger, men vært nokså realistisk. Han har også tatt opp spørsmålet med om han kunne tenke seg barn i omgang to og han var noe kritisk til det, men absolutt åpen for det. Vi har hatt denne relasjonen i ca 4 mnd intensivt og partneren hans vet om det.

[Gjest Gjest]

Gifte menn forblir gift, og en kan ikke tro at de bryter ut noensinne. Derfor: glem ham?

[Gjest Gjest]

Gifte menn forblir gift, og en kan ikke tro at de bryter ut noensinne. Derfor: glem ham?

hvorfor går dere etter bare gifte menn. Eier dere ikke selvtillit og selvrespekt!!!!

[Gjest håpløs]

Hei

Jeg ble sammen med en gift mann, og han gikk fra kona....Uvanlig ja men det skjer.....

Vi har det helt fantasktisk idag, men det har vært et år med mange turbulente tider. Det er ikke lett å forholde seg til en bitter eks.

La han rydde hjemmefronten sin først, så kan han ta deg etterpå.

[Gjest Gjest]

hvorfor går dere etter bare gifte menn. Eier dere ikke selvtillit og selvrespekt!!!!

Ikke alltid man planlegger det, vet du. Av og til skjer det bare at to tilfeldigvis dumper bort i hverandre helt uventet og får en gnistrende flott kjemi som de kanskje ikke har opplevd før.