Kulturforskjeller

[Gjest Anonymous]

Som om ikke et forhold kan vaere utfordrende nok i seg selv, saa har jeg blitt sammen med en moerk amerikaner fra vestkysten og et veldig anderledes miljo enn det jeg er vant med. Hvis vi har en konflikt saa tenker vi veldig forskjellig om hvordan vi skal loese det. Han er oppvokst med aa si minst mulig, mens jeg gjerne vil snakke om det. Noen ganger proever jeg aa ta opp ting med han, men dan oppfoerer han seg som om jeg anklager han. Virker som kompromisser er nesten utelukket, hans vei eller "the highway" virker det som. Han sier han har sett de samme tegnene i tidligere forhold, og det gjoer meg saa irritert, virker som han ikke er interessert i aa unngaa det heller.

Er det noen her som har opplevdd liknende med menn fra andre kulturer og hvordan har dere loest problemene?

Ensom i utlandet

:-?

[VesleBråka]

Er selv sammen med amerikaner, og vi har funnet ut at det er viktig å ta høyde for at det kan være forskjeller. De fleste forskjellene er på individuelt nivå og ikke kulturelt for oss da. Men kommunikasjon.. For ham har jeg oppdaget at jeg må forklare veldig nøye i en tålmodig og tillitsfull tone hva som er galt - hvorfor jeg synes det er galt -hva er en bedre løsning. Han blir ganske fort defensiv hvis han tror jeg angriper ham. Og noen ganger er det best å vente en dag med kommunikasjonen.

Jeg vet ikke om dette er kulturforskjeller mest eller ikke. Vi er veldig uenige politisk, og har hatt endel debatter om det.

At han vil si minst mulig, kan jo være personligheten hans også. Og innstillingen hans til hvorvidt han ønsker å løse dem eller ikke. Den må være der. Du må få kommunisert til ham at hvis han ønsker å ha et forhold til deg, så MÅ han lære seg kompromiss.

[Gjest Anonymous]

dette med at mannen kommer i forsvarsposisjon tror jeg er universelt jenter!

[Gjest eminel]

Joda, jeg er selv sammen med en Jugoslaver og det er ikke bare lett!! Det blir litt flere konflikter enn om han hadde vært norsk, spesielt fordi han tilhører en annen religion enn meg. Vi prøver derfor å hele tiden finne en gylden midvei for at begge skal bli fornøyd når ting kræsjer. Det er viktig å være åpen mot hverandre. Jeg vil gjerne at han skal vite så mye som mulig om min kultur, og forstå oss, på samme måte som jeg prøver å lære om hans kultur, og forstå den. Alle par krangler mer eller mindre og det kan også være kulturforskjeller mellom nordmenn. Men åpenhet er viktig, og det å ikke slå ned på hverandres kulturer, men å respektere de.

[birgitte242]

Oh yes! Jeg er gift med en amerikaner og vi har slitt en del med dette..

Det er rart, man tror liksom at den norske og den amerikanske kulturen er såpass like at det ikke vil by på noen problemer.

Så langt (har vært gift i 5 år) har vi klart å løse problemene våre men det har ikke alltid vært lett. Stort sett møtes vi på halvveien. -Bortsett fra når det gjelder barneoppdragelse. For ham er f.eks. disiplin ensbetydende med fysisk avstraffelse. Han synes det er helt greit.. Der han kommer fra er det akseptert og helt normal. Mammaen hans har gitt han mange gode omganger opp igjennom oppveksten og han elsker henne over alt på denne jord.. Men på dette omeråde er jeg altså kompromissløs, dessuten har jeg norsk lov på min side!

Gifter du deg med en nordmann har du stort sett samme referansegrunnlag, samme kulturelle "koder".

Gifter du deg med en utlending må du regne med å jobbe med forskjellene. Men husk da, at dette er ikke bare negativt! (Jeg har aldri angret)

[Gjest Adina Madeleine]

Jeg har vært samboer med en latiner i snart 6 år og vi har faktisk ikke hatt særlige problemer pga kultur. Noen ganger er det vage språkproblemer (nyanser i språket som er vanskelig å ta), men disse er bare å le av da de har gitt komiske resultater...

Det er svært sjelden jeg tenker på at gubben er utlending.

Tror det er forskjeller innbyrdes mellom flerkulturelle forhold. Min samboer er ikke religiøs overhodet i tradisjonell forstand, og dette gjør det nok lettere for oss. Han kommer også fra en millionby og har vokst opp i en "god" familie hvor høy utdannelse og gode jobber er standard, så han er mer kosmopolittisk enn de fleste nordmenn, og ser en sak fra flere sider.

Tenk litt langsiktig er mitt råd. Om du føler han prøver å styre deg utover det du kan takle, sett grenser. Om han ikke takler dette er det bedre å finne ut det nå enn å være "sorry" senere.