37 år og fremdeles ikke klar for barn.

[Gjest Vondt i magen]

Overskriften sier vel sitt. Jeg føler tiden renner ut mellom hendene mine og blir mer steresset for hver dag som går. Han er 37 år og føler seg fremdeles ikke klar for barn, men han ønsker seg barn i fremtiden. Jeg har satt meg ned med han og forklart i det vide og brede hvor utrolig viktig dette med barn er for meg. Og ikke minst hvor klar jeg er for å bli mamma, men jeg når ikke inn. Han skjønner ikke at tiden er i ferd med å renne ut. Jeg føler det er et eller annet som ligger til grunn, noe han ikke forteller meg men jeg aner ikke hva. Noe som igjen fører til mer usikkerhet og panikk hos meg. Er jeg ikke god nok som mor til barna hans? Er han blitt usikker på forholdet? Spenningen rundt dette temaet er til å ta og føle på hjemme, og panikken min blir desto større og vanskeligere å kontrollere. Jeg har mest lyst til å sette et ultimatum, men er livredd konsekvensene. Hva i all verden skal jeg gjøre?

[Gjest Casey]

En mann på 37 år...?

Jeg synes han høres vinglete ut. Og hvorfor klargjør du ikke med dine kjærester veldig tidlig hvordan de stiller seg til barn?

Jeg snakket med min nåværende kjæreste om dette med barn allerede etter 2 måneders dating. Jeg blir 35 og dermed vil ikke jeg kaste bort tiden min på menn som ikke vil ha familie.

Hva er det egentlig med menn på snart 40 som ikke vet om de vil ha barn?! De bør absolutt vite slikt og ha gjort deg opp klare tanker om det!

[Glitnir]

Du sier ikke noe om hvordan forholdet deres er ellers. Jeg skjønner godt at han ikke vil ha barn nå dersom dere for eksempel har vært sammen i veldig kort tid, at det er andre ting i forholdet som skurrer etc. Det nytter ikke å kun se på alderen til vedkommende!

[Gjest Vondt i magen]

En mann på 37 år...?

Jeg synes han høres vinglete ut. Og hvorfor klargjør du ikke med dine kjærester veldig tidlig hvordan de stiller seg til barn?

Jeg snakket med min nåværende kjæreste om dette med barn allerede etter 2 måneders dating. Jeg blir 35 og dermed vil ikke jeg kaste bort tiden min på menn som ikke vil ha familie.

Hva er det egentlig med menn på snart 40 som ikke vet om de vil ha barn?! De bør absolutt vite slikt og ha gjort deg opp klare tanker om det!

Jeg skrev i innlegget at han ønsker seg barn, bare ikke nå. Jeg har visst hele tiden at han ønsker seg barn på lik linje som han vet mine ønsker og prioriteringer. Men ingen setter seg vel ned i begynnelsen av forholdet og planlegger eksakt når man skal begynne å prøve?

Du sier ikke noe om hvordan forholdet deres er ellers. Jeg skjønner godt at han ikke vil ha barn nå dersom dere for eksempel har vært sammen i veldig kort tid, at det er andre ting i forholdet som skurrer etc. Det nytter ikke å kun se på alderen til vedkommende!

Vi hadde en slitsom start på forholdet av flere grunner, men alt er fint nå. Forholdet er stabilt, vi elsker hverandre, er sjeldent uenige med hverandre og har det bare flott. Det er derfor jeg ikke skjønner hvorfor denne avgjørelsen er noe som tydeligvis sitter så langt inne og er så skremmende for han å ta.

[Nabodama]

Kanskje det er så enkelt at han rett og slett ikke vil ha barn i det hele tatt, men har problemer med å få sagt det til deg, som er så klar for det?

[Gjest Gjest]

Kanskje han har blitt usikker på om han vil ha barn med deg?

[Gjest Zia]

Hvor gammel er du? Hvis du er på samme alder, er det så enkelt som at hvis han vil ha barn med deg, så må dere begynne å forsøke på det med én gang. Hvis dere utsetter det vil dere kanskje ikke lykkes; sjansene går i hvertfall kraftig ned.

[Gjest Vondt i magen]

Hvor gammel er du? Hvis du er på samme alder, er det så enkelt som at hvis han vil ha barn med deg, så må dere begynne å forsøke på det med én gang. Hvis dere utsetter det vil dere kanskje ikke lykkes; sjansene går i hvertfall kraftig ned.

Det er nettopp dette jeg er alt for klar over selv og forsøker å formidle videre til mannen min, men det nytter ikke. Jeg når ikke inn til han. Det eneste som skjer er at han lover å tenke på det, og neste gang jeg tar det opp med han har han ikke kommet lengre. Vi har som sagt et fint og godt forhold, dette er det eneste problemet vi har både i forholdet og hverdagen. Jeg ønsker jo ikke å forlate ham og hva vil det hjelpe meg? Gud vet hvor lang tid det kan ta før jeg møter en annen der barn er aktuelt. Dessuten er jeg ikke interessert i få barn med hvem som helst, jeg vil ha barn med mannen min.

[Gjest Gjest]

Det er nesten rart hvor distansert forhold noen menn kan ha til det å få barn. De har privilegiet å kunne utsette det lengre enn oss, samtidig tror jeg noen trenger å få et ultimatum; skal han få barn med DEG er han faktisk nødt til å bestemme seg nå. Han burde kanskje også begrunne hvorfor han ønsker å utsette det på ubestemt tid; det er jo ikke noen stor fordel for mannen heller å være en "gammel" far? Kan det være økonomi, at han egentlig ikke har så lyst på, ting i forholdet etc?

Eller bare generell ubestemthet, som jeg har sett hos både meg selv og samboern min? For meg har det ikke vært så viktig å skulle få barn, samtidig har jo tanken vært der. Samboern min har vært enda mer usikker; men plutselig sank noen ting inn: En samtale med foreldrene som antagelig virket bra for selvtilliten hans og satte noen ting på plass - og at han så en dokumentar (!) om ufrivillig barnløse og sammenhengen mellom alder og fruktbarhet hos kvinnen. Da innså han at han faktisk burde ta en avgjørelse innen ikke altfor lang tid, av hensyn til meg. Det er i mine øyne litt absurd at "ytre" faktorer har vært mer avgjørende enn samtaler vi har hatt oss i mellom, samtidig jeg jo ikke jeg presset på/vært bestemt på at vi skulle ha barn. Jeg tror i hvert fall det kan funke å være såpass konkret som å vise til sånt som fruktbarhet, kanskje i stedet for å si at han må lage barn nå "for din skyld" (nb- min dårlige ordlegging); da føler han kanskje at han tar avgjørelsen selv i større grad.

[Gjest Gjest]

Jeg føler med deg!!

Hvor gammel er du da? Er du også 37?

Jeg er 30, min mann er 33, og vi er heller ikke enige om dette.. Han er altså ikke klar, men jeg ønsker meg dette veldig, og føler også tiden går fort.. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre med dette. Jeg har heller ikke lyst å sette et ultimatum, men skjønner at du er fristet til det for å vite hvor du står. Tror likevel ikke ultimatum er den beste løsningen. Kanskje kunne det være lurt å foreslå at dere snakker sammen om dette med en rådgiver?

Jeg kunne foreslått dette også til meg selv, men jeg har lyst å gi det litt mer tid først, da slike tiltak av og til kan gjøre forholdet enda mer stresset.

Det kommer an på hvor gammel du er tenker jeg, dersom du er like ung som meg har du kansje tid til å legge dette helt bort for en stund, og la han få lyst til dette på egen hånd..? Kansje har du presset han litt ved å føle deg desperat? Jeg tror menn (og selvsagt kvinner) lett kan føle seg presset, og reagere mot dette nesten ubevisst, dersom de ikke føler seg like klare. Jeg skjønner jo det, hvis jeg ikke var klar, men min mann maste på meg kunne jeg kansje reagert med motvilje..? Det er ikke noe godt å bli skyndet på heller.. selv om det noen ganger nok er nødvendig..

Uff, jeg har ikke gode råd, skulle gjerne hatt dem selv om jeg visste om noen. Dette er forferdelig vondt å føle på...

klem til deg!!

[Gjest Gjest]

Han sier han vil ha barn i fremtiden samtidig som han vet at tiden er i ferd med å renne ut for deg... da virker det nesten som om han har bestemt seg for å få det med noen andre senere. Hvis det er tilfelle så ikke kast bort din egen mulighet ihvertfall.

[Gjest *Mim*]

Jeg skjønner at du er redd for det, men tror du må sette hardt mot hardt. Vil han ha barn med deg, må det bli nå.

[Gjest Madre Mia]

Du svarer ikke hvor gammel du er? Hvis du er under tredve, er det kanskje greit å vente et par år før dere får barn. Men ikke vent for lenge! Be ham begrunne hvorfor han ikke vil ha barn nå, og spør han når han da vil ha barn? Kanskje det er for seint for deg? Og hvis det viser seg at han ikke vil ha barn, og du er 38, er det litt seint å "begynne på nytt" med en ny mann.

[Gjest Zia]

Jeg skjønner at du er redd for det, men tror du må sette hardt mot hardt. Vil han ha barn med deg, må det bli nå.

Helt enig. Og såpass bør han skjønne også. Hadde du vært 25, ville dere hatt allverdens tid. Slik er det ikke nå.

Håper det ordner seg for dere!

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner veldig godt frustrasjonen din - jeg har det selv på akkurat samme måte - min forlovede er snart 37. Selv blir jeg 30 til våren, så jeg har sånn sett ikke kjempehast biologisk sett (men har heller ikke lyst til å bli så mye eldre før førstemann), men jeg har veldig lyst på barn og har hatt det en stund (i hvertfall de siste 1,5 årene). Vi har snakket om temaet fra og til det siste året, men det blir alltid amper stemning og for to helger siden toppet det seg i en skikkelig krangel. Jeg har også prøvd å la temaet ligge helt brakk en stund for å se om det ville hjelpe - ref at de får enda større motvilje når de føler seg presset - men han er fortsatt like steil.

Vi avklarte helt i starten av forholdet at vi begge ønsker oss barn (jeg ble gravid etter 1 mnd og valgte etter nøye overveielse å ta abort - men etter sterkt press fra han. Han var imidlertid helt klar på at han ville ha barn når det "passet bedre".) Nå har det gått 3 år, og jeg ønsker sterkt å bli gravid igjen. Men uansett hva jeg sier, så sier han bare at han ikke er klar. Vi har begge bra jobber, vi har kjøpt hus sammen og vi forlovet oss for noen måneder siden. Alt burde sånn sett ligge til rette - og alle spør jo også hele tiden om ikke vi skal ha barn snart... :-/

Jeg tror for hans del så er det litt at han er "kontrollfreak" og dels at han ikke er typen til å "kaste seg ut i" ting. Det hører med til historien at han har vært gjennom en "smell"/utbrent og fortsatt går i terapi (men det er nå 5 år siden og han er tilbake i en krevende jobb). Allikevel bruker han dette som unnskyldning og jeg føler da at det er lite jeg kan stille opp med for å overtale han til å bli klar for barn.

Det ble kanskje ikke så mange gode råd her, men du skal i alle fall vite at du ikke er alene om denne situasjonen! What to do??

[Gjest Gjest]

Det er ikke bare kvinnens klokke som tikker...

"En stor dansk undersøkelse viser at risikoen for å føde barn med downs syndrom, stiger betydelig når faren er over 40 år. Er faren over 50 år, stiger sansynligheten for downs syndrom med 350%."

http://www.verdensbestepappa.no/artikkel1-eldre_fedre.html

"Forskerne fant ut at sjansen for å få et autistisk barn eller en relatert lidelse, var om lag seks ganger større dersom faren var førti år eller mer, sammenlignet med om faren var 29 år eller yngre.

I 2004 rapporterte Journal of the American Medical Association at 20 forskjellige lidelser hos barn, alt fra schizofreni til lidelser på skjellettet, hadde blitt linket til økt alder hos barnefaren."

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=139029

[Gjest Madre Mia]

Det er ikke bare kvinnens klokke som tikker...

"En stor dansk undersøkelse viser at risikoen for å føde barn med downs syndrom, stiger betydelig når faren er over 40 år. Er faren over 50 år, stiger sansynligheten for downs syndrom med 350%."

http://www.verdensbestepappa.no/artikkel1-eldre_fedre.html

"Forskerne fant ut at sjansen for å få et autistisk barn eller en relatert lidelse, var om lag seks ganger større dersom faren var førti år eller mer, sammenlignet med om faren var 29 år eller yngre.

I 2004 rapporterte Journal of the American Medical Association at 20 forskjellige lidelser hos barn, alt fra schizofreni til lidelser på skjellettet, hadde blitt linket til økt alder hos barnefaren."

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=139029

Oi, dette tror jeg de fleste menn ikke vet noe om!