Oppslukt av frykt Skrevet 7. juli 2008 #2 Skrevet 7. juli 2008 Døde følelser... som bare ble borte.. sakte men sikkert.. lot dem også dø ut selv kanskje.. Hoppet i alle feller som var..barnefelle, tidsfelle, kjedsomhetsfelle, sexfelle, u name it... klassisk.. sukk....
Beast Skrevet 7. juli 2008 #3 Skrevet 7. juli 2008 Psykisk kveling og nedbryting. Han gikk selvsagt ikke inn for det og jeg tror faktisk ikke han er helt klar over det engang, men han sugde all livsenergien ut av meg og alle hans problemer (og de var ikke få) ble sakte men sikkert dyttet over på meg ettersom han selv ikke likte å ta fatt i ting. Jeg ville ha en kjæreste, han ville ha en mamma og sykepleier...
Gjest Gjest Skrevet 7. juli 2008 #4 Skrevet 7. juli 2008 Har ikke noen lange forhold bak meg unntatt det jeg er i nå, men de kortere: 1. Først var erfaringsgrunnlag og tildels alder såpass forskjellig at det ikke var særlig interessant for ham, og han var fornuftig nok til å avslutte før vi (kanskje mest jeg ) var altfor involvert. Så ville han være sammen med meg et par år seinere, men da oppdaget jeg ganske fort at følelsene ikke var riktige lengre; jeg ville ikke være kjæreste nei. 2. Jeg var ikke interessert nok, eller egentlig ikke interessert i det hele tatt bortsett fra når det gjaldt sex.
gompen Skrevet 7. juli 2008 #5 Skrevet 7. juli 2008 1. Han var psykisk ustabil, jugde hele tiden, drev med narkotika, var utro, kjeftet, dyttet, skyldte på alle andre for alt, kort sagt: jeg fikk nok. 2. Fant ut etter 1års tid at vi var for ulike og hadde totalt forskjellig syn på mange store ting.
Gjest Gjest Skrevet 7. juli 2008 #6 Skrevet 7. juli 2008 nr 1: han elsket meg ikke mer nr 2: han elsket meg ikke lengre fordi jeg var hissig og sur hele tida nr 3: jeg var utro og slo opp etterpå nr 4: vi er sammen fremdeles..
Polly Ester Skrevet 7. juli 2008 #7 Skrevet 7. juli 2008 1. han var sykelig sjalu så jeg gjorde det slutt 2. bodde langt unna og var mye fram og tilbake, så møtte jeg en annen i en pause vi hadde og etter det ble vi ikke sammen igjen 3. han jeg ble sammen med under pausen med nr. 2 bare sluttet å ta kontakt 4. han var veldig sjalu, jeg gjorde det slutt 5. følelsene tok slutt ... jeg flyttet ut
vilja Skrevet 7. juli 2008 #8 Skrevet 7. juli 2008 I de mest seriøse (samboerskap), er dette: Nr 1: Han mistet interessen. Han drev og skjekket opp andre jenter på nett etc- kontaktannonser som jeg fant i en bag med dato fra da og da. Han runket til porno på nett, og la seg lenge etter meg. Sa han hadde hodepine i 14 måneder, og var mye ute å reiste i jobben. Jeg var utro med en annen på grunn av at jeg ville ha en unnskyldnig for å gå. Han fikk aldri vite at jeg hadde vært utro. Nr 2 Møtte han da jeg var 16 år, og han hadde satt spor i meg. Han skulle i militæret, og da han dro sa jeg at jeg ville ha pause. Der i militøret traff han en annen som han hadde, og det fikk jeg vite mange år etter. Jeg drev og ringte til han, og han sa ingenting. Ettersom han ikke ringte tilake, sluttet jeg å ringe. -Det visste seg at han i voksen alder ikke var ikke helt god. Voldelig og i psykisk uballanse. Fikk et barn med han for jeg trodde han kom til å forandre seg da. Jeg prøvde og prøvde men jeg ble redd han ettergvert. Helt forskjellige sinnsyke meninger! Jeg ble forelsket i nummer tre fordi han hadde helt et helt unikt godt humør, og at han kunne beskytte meg fra nr 2. Nr tre: Snakket mest om promp, tiss og avvføring. Drakk mye øl, runket til porno, og sovnet i stolen/sofaen mange kvelder. Husker jeg listet meg opp for ikke å vekke han. Jeg ville sove alene. Han orket ikke å tilfredstille meg, men jeg måtte gjerne gjøre det for han. Han mistet interessen, men var veldig int i andre damer. De kunne han sette på fanget og stryke over håret. Husker halve slekta hans så på det en gang på fest. De bare så på meg, og på han og hu dama. Det endte med at jeg gikk derifra. Makan! Husker at jeg kjeftet han huda full på vei hjem. Husker det irriterte meg så mye. Satt der og føle meg så idiotisk på festen. Nr 4 er jeg ikke ordentlig kjæreste med. Men jeg ønsker av hele mitt hjere å bli kjæresten hans. Han vil jeg leve hele resten av mitt liv sammen med. - Om ikke han dumper meg da..... -En edelsten blandt gråstein. Har hatt noen kjæresteforhold også. En var faktisk en bra mann, jeg syntes han var for snill, en som sa ja til alt. Litt for kjedelig. En var veldig stille. Han var noen år yngre en meg. Jeg syntes ikke han var noe for meg. Litt kjedelig. Han ville ha barn og hjem i en alder av 23. Husker mora hans satt og snakket om hvem barna skulle bli oppkaldt etter i slekten hans... En annen var gikk på stoff, og var utro. Påstod at jeg var utro. Han tok overdose, og er gravlagt. Ble sammem med en fyr som hadde dame, og jeg måtte ringe til henne å gjøre det slutt for han ....? Husker ikke hvorfor det ble slutt. Tror det rant ut i sanden, for lang avstad, dårlig kom. Like greit. En kjente jeg ikke engang. Ble liksom sammen for å bli kjent.... Slutt etter 14 dager. Jeg var altfor innvolvert i nr 2 som jeg møtte i 16 års alderen. En annen voksen kar ville være sammen med meg. Men det fungerte ikke for han var altfor glad i x`en...... Ble sammen med en fyr i 16 års alderen ettr nr 2. Men greide ikke glemme nr 2. Like greit, han slo handa si i ei dør/murvegg da det ble slutt. han ble raskt sammen med en annen tre dager etter.
topsy Skrevet 7. juli 2008 #9 Skrevet 7. juli 2008 han brukte knyttneven.... og mer enn en gang før jeg tok til vett og skjønte han ikke ville bli bedre.....
Trampe Skrevet 8. juli 2008 #10 Skrevet 8. juli 2008 Han satt foran TVen eller playstation hele dagen. Han drakk en del, ryddet aldri, dusjet sjelden og det kunne gå ei uke mellom hver tannpuss. Han var forferdelig barnslig og klagde jeg på noe kunne han stikke av - og da forvente at jeg skulle komme etter for å "ordne opp". Han er snill og god, for all del, men hjelpe meg så forskjellige vi er. Han er fremdeles singel og havna i fengsel etter vi ble sammen. Det sier sitt.
Gjest Gjest_caskr_* Skrevet 8. juli 2008 #11 Skrevet 8. juli 2008 Elsket ham ikke fra starten av, elsket ham aldri
Gjest Gjest Skrevet 8. juli 2008 #12 Skrevet 8. juli 2008 Jeg ville ikke være med på trekant med han og eksen hans = jeg "visste ikke hva lidenskap var for noe".
Gjest Gjest Skrevet 8. juli 2008 #13 Skrevet 8. juli 2008 Fremdeles ikke helt sikker på hvorfor det ble slutt. Men han var umoden, vinglete, dårlig til å kommunisere. Men veldig kjekk og utrolig bra i senga, så holdt sammen i tre år. Savner han enda!
Gjest Gjest_Harald_* Skrevet 8. juli 2008 #14 Skrevet 8. juli 2008 Hun hadde en masse personlige problemer, og slutte å vise meg respekt. Jeg orket ikke være hoggestabben hennes lenger og gikk. Skulle kanskje i ettertid ønske vi hadde ordnet det anderledes.
Disco Biscuit Skrevet 8. juli 2008 #15 Skrevet 8. juli 2008 Jeg fant ut at jeg var mer glad i familien hans enn i han... og jeg skulle flytte tversover landet. Like greit å dumpe han da ja
Gjest Gjest_Penny Lane_* Skrevet 8. juli 2008 #17 Skrevet 8. juli 2008 1. Han ble sykemeldt, uføretrygda og lat. Selv da han ble frisk bare fortsatte han å gå arbeidsledig. Han brukte dagene til å spise pottis og dip, drikke pepsi, røyke hasj og spille playstation. Jeg mista totalt lysta på ham- og han bare fortsatte å ha sex med meg selv om jeg sa at jeg ikke ville. Jeg endte opp med å hate han fordi jeg lot det gå så lenge før jeg greide å dumpe ham. Det var en fantastisk frihetsfølelse da det endelig ble slutt etter 3 år 2. Han var veeeldig pen, men stokk dum og hadde den minste penisen jeg noen gang har sett. Han prioriterte kompisene sine over meg HELE TIDEN (dro for eksempel på sydenferie med dem i steden for meg to år på rad) og han var livredd for at de skulle kalle ham tøffel. Noe de gjorde dersom han innimellom prioriterte meg. Han var dessuten fotballidiot og måtte få med seg ALT av fotball. Åh så glad jeg er for at det forholdet er slutt! 3. Han hadde en annen dame i tillegg til meg. Dette fant jeg ut ved en tilfeldighet etter noen mnd (!!!) Hmmm.... når jeg ser dette skriftlig blir det veldig tydelig for meg hvor DUM og naiv jeg har vært når det kommer til menn. Nå er jeg forlovet med en intelligent, pen, velutdannet, snill mann med stor penis;-) Hehe.. Det er selvfølgelig ting jeg kan klage på med ham også, men de gode sidene hans overskygger de negative!
Gjest Gjest Skrevet 8. juli 2008 #18 Skrevet 8. juli 2008 Hun var utro mot meg kort tid etter at vi giftet oss.
Gjest Gjest_jea_* Skrevet 8. juli 2008 #19 Skrevet 8. juli 2008 Jeg har aldri klart å gå over fra å være forelsket/betatt/tiltrukket av noen til å virkelig elske dem. Dessuten har jeg problemer med monogami. Jeg klarer å være monogam, men jeg liker det ikke i det hele tatt og savner alltid singellivet. Så de patetiske forsøkene på forhold jeg har hatt har alltid endt med at følelsene som var der i begynnelsen har ebbet ut ganske kjapt, samtidig som lengselen til singellivet alltid har vært større enn lysten til å ha kjæreste.
Ecolia Skrevet 8. juli 2008 #20 Skrevet 8. juli 2008 Fordi han var kontrollerende, manipulerende, kynisk, og mot slutten av forholdet hadde jeg nesten ingen av mine gamle venner igjen. Heldigvis var det "bare" ca 13 mnd. F. eks fikk jeg ikke invitere en kamerat av meg i bursdagen min, fordi vi klina i åttende klasse. Yey. Men jeg var jo så GLAD i ham, så klarte ikke å ende det da jeg egentlig burde ha gjort det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå