Kommer ikke overens

[Gjest Gjest_ABC_*]

Jeg har en nær kvinnelig slektning (ikke mor) som jeg rett og slett ikke klare å "like". Vi er veldig forskjellige som personer, og jeg irriterer meg lett over ting hun gjør og sier. Man kan vel være forsiktig og si at hun ikke er den skarpeste kniven i skuffa... Hun har en del sære oppfatninger om hvordan verden skal være (ikke sært bare i mine øyne), stiller store krav til andre men ikke noe særlig til seg selv. Vi har ingen felles interesser, vi liker å prate om vidt forskjellige ting. Hun har en tendens til å fokusere på seg selv som offer, later som hun er dårligere enn hun er (noe hun er avslørt på mange ganger av både meg og andre). Det blir mye prat om sykdom, og hun er problemorientert heller enn løsningsorientert.

Heldigvis bor vi ikke samme sted, så vi trenger ikke møtes altfor ofte. Hadde dette vært en venninne hadde vi nok bare gradvis mistet kontakten. Men siden vi er nære slektninger må vi liksom bare holde ut med hverandre.

Jeg kjenner jeg blitt frustrert og irritabel bare jeg vet at jeg skal treffe henne. Og etter noen timer så er jeg så på kanten av "sammenbrudd" at jeg er veldig glad og lettet når hun drar. Jeg tør ikke tenke på hva som ville skjedd dersom hun skulle bedt om å få bo hos meg en ukes tid. (Fare for at det kan skje)

Men så får jeg i tillegg en sånn skrekkelig dårlig samvittighet for at jeg har så mye imot henne. Det er jo bare personligheter på kollisjonskurs, hun er snill og grei, jeg har ingen god grunn til å mislike henne.

Er det noen som har opplevd noe lignende og som kanskje har noen gode råd sånn at jeg kan lære meg å omgås denne kvinnen på en litt mer avslappet måte. Hun MÅ jo merke at jeg er reservert og avmålt sammen med henne. Eller så tror hun bare det er sånn jeg alltid er...