Hva teller/legger de vekt på?

[Gjest Gjest_Lurer_*]

Hva legges det vekt på når et blir bestemt hvem som får "beholde" barnet ved et samlivsbrudd?

Orker rett og slett ikke å være i forholdet lengre, har til nå holdt ut fordi jeg ikke orker tanken på å "miste" sønnen vår - han betyr absolutt alt for meg!

Grunnen til at jeg vil ut av forholdet er at jeg så og si er alenemor allerede, min samboer tenker KUN på seg selv og sine behov, og er så og si aldri hjemme - kun for å sove.

Det er enten jobb (for det meste), bytur - middag - håndballkamp - fotballkamp med kollegaer, mekke bil, helgetur med kamerater, osv, osv.... Iløpet av de 2 siste mnd har han komt seg hjem før guttens leggetid ca 5 ganger.

Dette fører til at jeg aldri får komt meg ut selv, senest på fredag måtte jeg legge mine planer på is fordi sambo plutselig MÅTTE ut på lønningspils.

Jeg tar meg av alt som har med gutten å gjøre. Jeg ser til at han har det han trenger både hjemme og i bhg, jeg kjører og bringer i bhg hver dag (i en gammel rønne av en småbil, min sambo kjører en flunkende ny stv....) Jeg lager matpakke, steller han om morgenen/kvelden. Rett og slett alt.......

Teller dette til min fordel i ett eventuelt brudd?

Holdt på å flytte ut en gang, men fikk da beskjed om at jeg kune bare drømme om å ta med gutten, han skulle sambo ha - og han kom til å vinne klart fordi han har bedre lønn enn meg....

Er helt frustrert... Å vær i forholdet ødelegger meg totalt, men å miste gutten er for meg uaktuelt..

[Gjest Gjest]

Høres jo ikke ut som dette er en som kommer til å slåss så veldig hardt for å ha barnet boende hos seg...

Men om han skulle det, så vil jeg jo tro at det du forteller her teller, men jeg er usikker på hvem som får bevisbyrden... har en mistanke om at det blir du. Om han jobber mye, og dermed også tjener en god del mer enn deg, så er det vel noen som er blinde for dine oppofrelser og det at han tenker mest mulig på seg selv...

[Gjest Gjest_jurist]

Heia,

Avgjørelsen av hvem gutten skal bo fast oss og samvær for den andre forelderen tas av retten etter regelen i barneloven § 48, der står det:

"Avgjerder om foreldreansvar, om kvar barnet skal bu fast og om samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet."

- altså er det avgjørende hva som er "best for barnet". Dette er en generell vurdering, og her vil domstolen foreta en konkret helhetsvurdering av situasjonen.

Momenter som domstolene her legger vekt på er: Risikoen ved miljøskifte (om barnet må flytte hvis en av foreldrene får omsorgen, Hensynet til best samlet foreldrekontakt (at den som får fast omsorg er villig til å legge til rette for at barnet får kontakt med den andre forelderen), barnets eget ønske når det er over 7 år, Barnets følelsesmessige tilknytning til hver av foreldrene (dette er et særlig aktuelt moment for små barn), omsorgsmulighetene fremover og hvem som har hatt hovedomsorgen for barnet under ekteskap/samboerskap.

Jeg er jurist, men ingen ekspert på dette feltet, men jeg har sjekket litt - og at den ene forelderen har bedre økonomi enn den andre er ikke av betydning - så lenge begge har mulighet til å gi barnet det det trenger. Altså har din samboer ikke noe fortrinn i at han tjener bedre enn deg så lenge du tjener litt. For domstolen er det viktigste at barnet har det bra, og det er som kjent ikke av betydning for et barns lykke om han har større hus/leilighet der han bor.

Slik du beskriver det synes jeg ikke det er noe som tyder på at din samboer er en bedre omsorgsperson enn deg, og da vil ikke forskjell i økonomi ha betydning for domstolens avgjørelse.

Du må være oppmerksom på at det er krav til mekling osv. fordi domstolene gjerne vil at man skal oppnå enighet om slike ting uten rettssak - delt omsorg kan også være en mulighet. Du må være forberedt på at dersom dere ikke blir enige kan det bli en smertefull omgang i rettsapparatet, slike ting er alltid vonde.

Men: Gjør litt research selv, snakk eventuelt med en advokat eller ta kontakt med et ressurssenter for kvinner - slik at du føler deg trygg på hvordan prosessen blir og hvordan du takler den best mulig.

Og husk hele tiden på at det er veldig viktig for barnet at foreldrene får en god dialog rundt omsorg og samvær - det vil også bli lettere for deg å få omsorgen hvis du tenker på barnets beste - og ikke bare på at han kun skal være hos deg.

Lykke til!

[Far til 2]

Innlegget ovenfor beskriver de fleste hovedtrekkene i slike saker.

Det som er viktig i din argumentasjon er å fokusere på "barnets beste".

Som du kansje vet er domstolene pålagt å dømme en 'A' forelder og en 'B' forelder. Felles omsorg er ikke et alternativ med dagens lovverk. For å praktisere dette må dere være enig om en slik løsning.

Pass på at du fokuserer på barnets rett til samvær med faren, - selv om du og faren nå ikke er "helt på bølgelengde" nå om dagen. Om du viser til at "barnet har rett til å bli kjent med sin far" (implesitt sier du at barn og far har hatt veldig lite tid sammen tidligere) sier du også at du setter barnets behov fremfor ditt eget behov for samvær.

dette medfører at du tilbyr barn og far ca 60/40 samvær. Det er viktig også for deg at barn og far har så mye samvær som mulig ettersom det er dine batterier som skal lades opp. Det er DU som trenger fritid, og det får du først og fremst ved at barnet er mer sammen med faren.

Dere behøver ikke gå gjennom en dyr rettsak. Dere kan også overlate dette til såkalt "Rettsmekling", men da må dere være enig om en slik avgjørelse.

Økonomi behøver ikke ha noen betydning. Det er mange med dårlig økonomi som har omsorgen for barn. Så lenge du kan tilby grunnleggende ting som mat, klær, bolig og noen leker/fritidsaktiviteter har du nådd langt.

Klarer dere begge å styre temperamentet ? Ukontrolerte utbrudd mot barn, eller mot partner mens barnet er tilstede, er ikke et pluss.

Det er viktig at barn beholder sitt nærmiljø. Med det nye lovforslaget som kom for noen uker siden er det viktigere enn noen gang ellers. At barnet får beholde barnehage/skole, etc kan mao tillegges ganske mye vekt. Om du ikke kan beholde nåværende bolig alene, kan det være viktig at du kan vise til leie bolig i kort avstand fra guttens far.

Blir det rettsak må du ikke la deg provosere. Behold roen. Det viser at du kan kontrolere deg i stressede situasjoner og at du sansynligvis kan kontrolere deg selv også når barnet provoserer.

[Daiquiry]

Det er ikke helt riktig det du skriver Far til 2 om rettsmekling. Først MÅ partene til en mekler. Etter en slik mekling, får de tilsendt en meklingsattest som er gyldig i 6 mnd. Da må en av partene ta ut en stevning innen disse 6 mnd har gått. Da blir det rettsmekling, grunnet de nye endringene i barneloven. Dommeren vil som oftest sette en sakkynding på saken, og vedkommende vil observere og snakke med deg sammen med barnet, og det samme med faren. Deretter kommer vedkommende med en konklusjon om hvem som er best egnet. Det kan godt være at den sakkyndige kommer frem til at begge er like egnet. Dommeren vil lene seg på uttalelsen fra den sakkyndige og må da finne andre ting som kan vektlegges, f.eks hvor barnet har bodd lengst, nærmiljø, nettverk osv. Ut i fra disse kriteriene vil han anbefale en av partene som den som har daglig omsorg.

Dommeren dømmer ikke i en mekling, men legger veldig hardt press på partene om å bli enige. Dommeren har plikt til å prøve alt for å unnga at saken går til en hovedforhandling, som er en rettsak. Denne rettsmeklingen er gratis. Men har man advokat, (som er lurt) koster det jo veldig mye penger hvis man ikke har fri rettshjelp.

Dette er en lang, slitsom og veldig slitsom prosess, og det er INGEN vinnere av en slik sak, bare så det er sagt. Det beste er om dere kan finne en løsning selv, og lage en samværsavtale dere i mellom. Lykke til!!

[Gjest Alene med 2]

Hei, jeg kan ingenting om jussen, men har vært der du er nå. Da jeg gikk fra mannen min, så ble vi "enige" om 50% hver. Vi bor 200m fra hverandre så det gikk greit med skole etc. Men det som skjer er at barna er hos meg 80% av tiden fordi, han "skal bare" hele tiden.....

Etter en stund inså han selv at han ikke har tid, eller velger ikke å prioritere barna, men heller seg selv.

Dette har for min del vært veldig fint, han har insett at han ikke klarer og vil dermed ikke krangle om det heller.

Det var min historie.

Lykke til

[Far til 2]

Hei, jeg kan ingenting om jussen, men har vært der du er nå. Da jeg gikk fra mannen min, så ble vi "enige" om 50% hver. Vi bor 200m fra hverandre så det gikk greit med skole etc. Men det som skjer er at barna er hos meg 80% av tiden fordi, han "skal bare" hele tiden.....

Etter en stund inså han selv at han ikke har tid, eller velger ikke å prioritere barna, men heller seg selv.

Dette har for min del vært veldig fint, han har insett at han ikke klarer og vil dermed ikke krangle om det heller.

Det var min historie.

Lykke til

Jeg mener at felles omsorg som UTGANGSPUNKT er grunnlaget for bedre samarbeid i fremtiden.

At han innså si egen begrensning tilsier at han i ettertid ikke føler seg tilsidesatt som forelder. Jeg håper imidlertid han har såpass mye samvær at barna ikke føler et savn.

Jeg synes historien forteller at det er bedre å ta utgangspunkt i felles omsorg og deretter endre løsningen, enn å gå til krig for eneomsorg og oppleve konflikt mellom de voksne resten av livet.

[Far til 2]

Det er ikke helt riktig det du skriver Far til 2 om rettsmekling. Først MÅ partene til en mekler. Etter en slik mekling, får de tilsendt en meklingsattest som er gyldig i 6 mnd. Da må en av partene ta ut en stevning innen disse 6 mnd har gått. Da blir det rettsmekling, grunnet de nye endringene i barneloven. Dommeren vil som oftest sette en sakkynding på saken, og vedkommende vil observere og snakke med deg sammen med barnet, og det samme med faren. Deretter kommer vedkommende med en konklusjon om hvem som er best egnet. Det kan godt være at den sakkyndige kommer frem til at begge er like egnet. Dommeren vil lene seg på uttalelsen fra den sakkyndige og må da finne andre ting som kan vektlegges, f.eks hvor barnet har bodd lengst, nærmiljø, nettverk osv. Ut i fra disse kriteriene vil han anbefale en av partene som den som har daglig omsorg.

Dommeren dømmer ikke i en mekling, men legger veldig hardt press på partene om å bli enige. Dommeren har plikt til å prøve alt for å unnga at saken går til en hovedforhandling, som er en rettsak. Denne rettsmeklingen er gratis.

...

...

Jeg er enig i alt du sier, ettersom det er mer utfyllende enn min beskrivelse.

Det er også riktig at det ikke blir en "dom" på samme måte som hovedforghandlinger, men ettersom "samvær-/omsorgsavtalen" inngått ved rettsmekling er juridisk binnende (i motsetning til tradisjonell mekling), vil en rettsmekling rent juridisk gi den samme bindingen som om det hadde vært en "dom".

[Gjest Gjest]

Kanskje du bør vise litt takknemmelighet for mannen din!? Man trenger ofte å avkoble litt om man jobber så mye som det virker som han gjør.