Blir så oppgitt

[Gjest Gjest]

Barnet hadde samvær med faren i helgen. Barnet mener nå at det var ikke noen vits i å ta astma medisiner for det hadde pappa sagt. Han hadde derfor ikke tatt de faste medisinene sine i helgen. Nå vil han slutte med medisinene. Jeg er bekymret fordi det kan forverre astmaen.

Det stemmer at han er bedre nå, men det er fordi han bruker faste medisniner. Han er utredet og PEF målingene viser at han har god effekt av medisinene.

Faren virker alltid veldig overbevisende og nå blir jeg den slemme som krever at han skal ta medisiner som pappan sier han ikke trenger.

Før dette var det aldri noe problem med medisinene.

Hvordan kan jeg få barnet til å ønske å ta medisiner igjen?

[Gjest *Mim*]

Du må snakke med pappaen. Dere må samarbeide om dette, ta heller denne diskusjonen hos legen - sammen.

[Gjest Gjest]

Helt enig, snakk med legen, sammen. Det kan godt hende gutten har blitt bedre av astmaen og ikke trenger medisinene lenger. Det har skjedd meg selv det. Da jeg var liten hadde jeg en ille astma, i dag dukker den sjelden opp og kun i svært spesifikke sammenhenger som jeg kan holde meg unna.

Men om man skal slutte med medisinene bør det være i samråd med lege. Kanskje trappe ned først?

[Gjest ts]

Takk for svar!

Dere har nok rett i at faren også burde bli med til legen. Jeg kan jo foreslå det. Jeg har hele tiden informert faren om utredning og behandling. Han har ikke gitt noe respons tilbake, og har heller ikke sagt til meg at han ikke ønsker at barnet skal bruke faste medisiner. Hvis han var skeptisk til det burde han selv tatt det opp med legen eller med meg, mener jeg.

Barnet har ikke brukt medisiner så lenge. Det er nok for tidlig å trappe ned behandlingen. Han hadde noen astma anfall i vinter før han begynte med faste medisiner. Han har også mulighet til å ta anfallsmedisin, og kan jo bruke denne ved behov. Det er bare så mye bedre å unngå anfall ved å bruke forebyggende medisiner fast.

[Gjest Gjest]

Du skriver ikke noe om barnest alder, så derfor lurer jeg (selv om det vel bare er delvis relevant. Men jo eldre, jo større selvbestemmelse i medisinske avgjørelser). Kan det være at h'n har ønsket dette selv, men ikke "turt" å si i fra før h'n har far å "legge skylden på"?