utro med gammel flamme

[Gjest minken]

Ja i helga skjedde det som ikke skal skje. Kjæresten har dratt på guttetur, jeg var ute og møtte en som en gang i tiden var min drømmemann. Hvordan jeg kunne få meg til å gjøre noe sånt skjønner jeg ikke nå, men vi endte opp i senga. Der og da ble jeg veldig betatt igjen, og det hele var veldig lidenskapelig. Men nå angrer jeg bare så utrolig mye. Jeg er så forbanna på meg selv. Herregud så vondt jeg har det nå. Men det fortjener jeg.

Har vært sammen med kjæresten i snart fire år. Vi har hatt våre problemer men nå har vi endelig fått det så bra. Vi er fra hver vår kant av landet og nå skal han endelig flytte nedover til meg, fått ny jobb og alt ting. Jeg veit at hvis jeg forteller det så er det slutt. Det tåler ikke forholdet vårt. Jeg har gjort noe før (ikke utroskap men tillitsbrudd) som det tok lang tid for han å komme over. Vi måtte jobbe lenge for å få det bra igjen og nå har vi endelig klart det. Alt så så lyst ut for oss, vi prata til og med om giftemål rett før han dro på tur. Jeg er helt sjokkert over meg selv Og jeg skal ikke skylde på alkoholen, men jeg har utrolig dårlig dømmekraft når jeg drikker. Jeg har vurdert å bli avholdskvinne flere ganger, men har liksom ikke tatt det steget enda. Også jeg som virkelig hater utroskap og føler at jeg er så moralsk og ordentlig. De som kjenner meg ville aldri trodd det her om meg. Jeg føler at jeg ikke fortjener en så snill mann som kjæresten min er, som aldri har gjort noe som har såret meg. Men vi har det så bra sammen, jeg elsker han over alt og jeg vil ikke miste han. Men kan jeg leve med dette? Har jeg virkelig klart å ødelegge alt nå? Jeg har ingen å prate med om dette. Jeg skammer meg for mye til at noen skal få vite det. Jeg tror jeg kommer til å få mye kjeft her nå, men det er ikke det jeg trenger. Noen som har noen råd eller erfaringer?

[Gjest .]

Enten så forteller du det, renser luften og ser hvordan det går....

Eller så må du leve med den angsten av at dette kommer for en dag senere, hemligheter lever sitt eget liv....

[Gjest Gjest_mann_*]

Noen råd har jeg desverre ikke, og det fortjener utro folk heller ikke i mine øyne. Når man først skal rote det til skikkelig, så får man rydde opp sjøl. De visste jo hva du gjorde når du hadde deg med eksen i helga, og da bør du vel ha løsningen på det klar også. Konsekvensanalyse heter det.

Hadde jeg fått vite at dama hadde gjort noe slikt hadde hun gått på hue og ræva ut av forholdet, og de fleste skulle fått visst hva som var grunnen også.

Nesten så jeg håper han gjorde noe tilsvarende på gutteturen sin

[Gjest Gjest]

Been there, done that!

kjæresten min tilgav meg, men det er nok ganske sjeldent. Jeg greide ikke å leve med hemmeligheten, men hvis du vet at du mister han så kanskje du skal holde det for deg selv?

[Gjest Gjest]

What goes around, comes around. Ingen sympati med deg!

Det èn vet, vet ingen. De to vet, vet alle!

Sannheten kommer alltid for en dag!

[tasha]

Ja i helga skjedde det som ikke skal skje. Kjæresten har dratt på guttetur, jeg var ute og møtte en som en gang i tiden var min drømmemann. Hvordan jeg kunne få meg til å gjøre noe sånt skjønner jeg ikke nå, men vi endte opp i senga. Der og da ble jeg veldig betatt igjen, og det hele var veldig lidenskapelig. Men nå angrer jeg bare så utrolig mye. Jeg er så forbanna på meg selv. Herregud så vondt jeg har det nå. Men det fortjener jeg.

Har vært sammen med kjæresten i snart fire år. Vi har hatt våre problemer men nå har vi endelig fått det så bra. Vi er fra hver vår kant av landet og nå skal han endelig flytte nedover til meg, fått ny jobb og alt ting. Jeg veit at hvis jeg forteller det så er det slutt. Det tåler ikke forholdet vårt. Jeg har gjort noe før (ikke utroskap men tillitsbrudd) som det tok lang tid for han å komme over. Vi måtte jobbe lenge for å få det bra igjen og nå har vi endelig klart det. Alt så så lyst ut for oss, vi prata til og med om giftemål rett før han dro på tur. Jeg er helt sjokkert over meg selv Og jeg skal ikke skylde på alkoholen, men jeg har utrolig dårlig dømmekraft når jeg drikker. Jeg har vurdert å bli avholdskvinne flere ganger, men har liksom ikke tatt det steget enda. Også jeg som virkelig hater utroskap og føler at jeg er så moralsk og ordentlig. De som kjenner meg ville aldri trodd det her om meg. Jeg føler at jeg ikke fortjener en så snill mann som kjæresten min er, som aldri har gjort noe som har såret meg. Men vi har det så bra sammen, jeg elsker han over alt og jeg vil ikke miste han. Men kan jeg leve med dette? Har jeg virkelig klart å ødelegge alt nå? Jeg har ingen å prate med om dette. Jeg skammer meg for mye til at noen skal få vite det. Jeg tror jeg kommer til å få mye kjeft her nå, men det er ikke det jeg trenger. Noen som har noen råd eller erfaringer?

nå gidder ikke jeg å lese resten av svarene her, men mitt råd er, at dere kanskje får det enda bedre nå (altså uten at han vet det).

fordi, jeg ble sammen med en gutt som er HELT annerledes enn eksen min, meg, å andre folk jeg pleide å henge med ( jeg var god venn med eksen etter det ble slutt, 2 mnd eller noe før jeg ble sammen m han andre. )

denne nye gutten var liksom så søt og snill, og ordentlig. ikke som oss andre, og jeg ble betatt. endelig en gutt som var voksen å kjekk å alt. men så var vi så forskjellige, å eksen ville ha meg tilbake.

vi endte opp i sengen en gang, jeg å eksen, når jeg var sammen med han andre. angret sykt som en gal, men det hjalp meg faktisk å finne ut hvem jeg ville ha. og det var den nye kjæresten min. jeg fant ut hvor glad jeg var i han, og uken før sa han at han elsket meg (jeg turte ikke si noe tilbake når jeg tvilte sånn) men uken etter klarte jeg å si det samme tilbake. og jeg mente det.

forholdet vårt tåler ikke at jeg sier det heller. jeg har det fortsatt vondt og redd for at det skal komme ut, men det satte meg virkelig inn på riktig spor.

vær så snill ingen pekepinn på det her heller takk... vet hva jeg har gjort.

[birma]

Til dere som har vært utro (og som så fantastisk fant ut hvor mye dere eeeeeelsket typen deres etter å ha k***** en annen) Hva sier dere til deres "kjære" den dagen de kommer hjem og spør: Er det sant at du k***** med xxx?

[Gjest minken]

Nei skjønner at jeg ikke får sympati. Det hadde ikke jeg heller hatt om jeg leste noe lignende for noen dager siden. Men godt å høre at noen tror at vi kan få det bra, selv etter noe sånt Jeg savner han ekstra mye nå etter det skjedde, og innser enda mer hvor bra kjæresten min er nå som jeg kan risikere å miste han. For ja, selv om jeg ikke forteller det så er det jo en sjanse for at han får vite det av andre, selv om gamle flamme lovte å ikke si noe. Siden vi ikke fra samme sted så har vi ikke så mange felles bekjente heller.

[Gjest Gjest]

Jeg savner han ekstra mye nå etter det skjedde, og innser enda mer hvor bra kjæresten min er nå som jeg kan risikere å miste han.

Dårlig samvittighet kalles det. Det og frykten av at dersom han finner det ut, går det mest sannsynlig lukt til helvete med forholdet deres.

[KnockedUp]

Hvis du ikke tror han vil være sammen med en utro jente, så synes jeg du skal la ham slippe. Evnt la ham ta valget om å tilgi og bli selv. Jeg skal ikke dømme noen for å være utro, vet at alle kan gjøre feil og dumme ting, men jeg synes det er fryktelig stygt å la være å fortelle det etterpå.

[gompen]

Jeg for min del har troen på å stå for det man har gjort og være ærlig.

Det gjør det mye lettere å leve med seg selv, og å beholde selvrespekten.

Man skal tross alt leve sammen med seg selv resten av livet, og for min del er det meget viktig å kunne se meg selv i øynene uten å måtte skamme meg.

Så får det være opp til andre om de vil leve med mine feil og mangler, med mine handlinger. Så lenge jeg tar ansvar for de, vil jeg alltid gå med hodet høyt hevet!

Vil du klare å leve med deg selv om du har en løgn hengende over deg fremover? For det kan være mye vanskeligere enn å miste noen.

Endret 7. juli 2008 av gompen

[tasha]

Til dere som har vært utro (og som så fantastisk fant ut hvor mye dere eeeeeelsket typen deres etter å ha k***** en annen) Hva sier dere til deres "kjære" den dagen de kommer hjem og spør: Er det sant at du k***** med xxx?

ærlig talt, kjenner du meg sånn du skriver da mener du? ja, jeg fant faktisk ut av det! en forferdelig måte å finne det ut på, men sånn ble det, og jeg angrer! fortid er fortid, og jeg har valgt å gå fremover uten å si noe! som jeg VET er det beste i dette forholdet.. vær utro selv, så skal du kome hit etterpå å si hva du mener da. intill da kan du vel slutte med den sarkastiske tonen kanskje????

[tasha]

Dårlig samvittighet kalles det. Det og frykten av at dersom han finner det ut, går det mest sannsynlig lukt til helvete med forholdet deres.

dårlig samvittighet 1 år etterpå også da?? godt å høre du er synsk da, hvis du vet dette. er ikke som deg av person jeg tydeligvis, så slutt å lat som om du vet hva du snakker om...

[tasha]

Jeg for min del har troen på å stå for det man har gjort og være ærlig.

Det gjør det mye lettere å leve med seg selv, og å beholde selvrespekten.

jeg har lært at ærlighet faktisk ikke alltid lønner seg, og valgt å leve sånn her. sånn er JEG.

Man skal tross alt leve sammen med seg selv resten av livet, og for min del er det meget viktig å kunne se meg selv i øynene uten å måtte skamme meg.

Så får det være opp til andre om de vil leve med mine feil og mangler, med mine handlinger. Så lenge jeg tar ansvar for de, vil jeg alltid gå med hodet høyt hevet!

Vil du klare å leve med deg selv om du har en løgn hengende over deg fremover? For det kan være mye vanskeligere enn å miste noen.

ja, jeg klarer det helt fint, takk! å miste typen blir mye værre.

[tasha]

Nei skjønner at jeg ikke får sympati. Det hadde ikke jeg heller hatt om jeg leste noe lignende for noen dager siden. Men godt å høre at noen tror at vi kan få det bra, selv etter noe sånt Jeg savner han ekstra mye nå etter det skjedde, og innser enda mer hvor bra kjæresten min er nå som jeg kan risikere å miste han. For ja, selv om jeg ikke forteller det så er det jo en sjanse for at han får vite det av andre, selv om gamle flamme lovte å ikke si noe. Siden vi ikke fra samme sted så har vi ikke så mange felles bekjente heller.

noen ganger må man faktisk ut i den risikoen for å finne ut hva man faktisk KAN miste. er jo et ordtak som sier at du vet ikke hva du har før du mister det, og du har jo fått opp for deg hva du kunne mistet nå...

ikke hør på de andre som dømmer deg opp og ned her. du gjorde noe forferdelig, men jeg syntes man heller bør leve med det selv om du VEt det bare var engangtilfelle, og dere får det fint elelrs

[Gjest Gjest]

dårlig samvittighet 1 år etterpå også da?? godt å høre du er synsk da, hvis du vet dette. er ikke som deg av person jeg tydeligvis, så slutt å lat som om du vet hva du snakker om...

Den dårlige samvittigheten kommer til å forfølge deg resten av livet. Ja, den blir kanskje ikke så fremtreden etterhvert som tiden går, men du kommer bestandig til å ha det i bakhodet.

Kos deg med skyldfølelsen :-)

[tasha]

Den dårlige samvittigheten kommer til å forfølge deg resten av livet. Ja, den blir kanskje ikke så fremtreden etterhvert som tiden går, men du kommer bestandig til å ha det i bakhodet.

Kos deg med skyldfølelsen :-)

kan det slå deg at jeg faktisk ikke har noen problemer med å gå rundt med dette resten av livet? heller det enn å miste gutten jeg elsker,.... du kommer alltid til å gjøre noe dumt som du må ha i bakhodet. hadde jeg ødelagt livet til noen med å drept noen, da kunne jeg ligget våken hver natt år etter år, men tenk på det du, er faktisk noen som gjør det også!

må være fantastisk å være så perfekt som deg du;) skulle likt å visst det du sitter med som du ikke tør å si her, sånn at vi kan henge ut deg også...

[Gjest misa]

Hei minken.

Du skjønner selv at du har gjort noe dumt, og det trenger sikkert ikke en haug gjesteprofiler å fortelle deg.

Bruk de neste dagene/ukene til å tenke gjennom saken. Klarer du å leve videre i forholdet med en slik hemmelighet? Hvis ikke er det kanskje best å fortelle det med en gang, før han flytter hele livet sitt til en annen kant av landet. Uansett vil nok skaden bli betydelig større hvis han får vite det av noen andre.

Jeg har ganske sterke meninger når det kommer til utroskap (og mye annet), men på den andre siden vet jeg at alle mennesker en og annen gang svikter seg selv og det man tror på. Ingen er feilfrie, og alle jeg kjenner har gått på trynet en gang i løpet av livet, enten det er i forhold til jobb, venner, familie eller kjærester. Det som jeg mener er viktigst, og som sier noe om en persons karakter, er hvordan man takler konsekvensen av sine handlinger. Og det er det bare du som kan avgjøre.

Lykke til.

-misa

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Hei Minken!

Sommeren for tre år siden innledet jeg et forhold på si til en gutt som bare fullstendig bergtok meg! Han var alt kjæresten min ikke var, på godt og vondt. Vi holdt på i et par måneder før jeg avsluttet det. Vi møttes først på byn, men etter hvert i litt mer edruelige tilstander og jeg sa til han at jeg var singel. Hadde selvfølgelig sykt dårlig samvittighet og skjøv kjæresten min litt på avstand uten helt å fortelle hvorfor... Hadde ikke peiling på hva jeg skulle gjøre, om jeg skulle fortelle det eller bare la det bli min hemmelighet. Vi hadde på det tidspunktet en felles kamerat som hadde blitt dumpet av dama etter at ho fant seg en ny på byn og han var helt ødeliagt pga det.

For å gjøre en lang historie kort så valgte jeg å ikke si noe. Vi flyttet sammen til en annen del av landet og har aldri hatt det bedre, til høsten har vi vært sammen i 5 år...

Jeg vet at jeg har gjort noe forferdelig galt, men jeg elsker kjæresten min over alt på jord. Vet ikke om jeg kommer til å fortelle det en gang i fremtiden, men tviler på det. Dette er en hemmelighet som til tider spiser meg opp innvendig, men den minner meg også på hvor glad jeg er i kjæresten min. Jeg vet det at hvis jeg hadde fortalt han sannheten så ville han gjort det slutt. Skal jeg ta konsekvensene av at jeg var utro så kommer jeg til å gjøre det slutt for en annen grunn. Han skal få slippe å leve med den smerten og svike sannheten vil bringe han. Vet ikke om dette er en helt syk måte å takle det på, men sånn har hvertfal jeg gjort det....

Det jeg prøver å si er vel det at hvis du tar lærdom av det selv så kan du klare komme deg gjennom det uten å fortelle det til kjæresten.....Du kommer til å glemme det etter en tid og ikke tenke på det 24-7 som du sikkert gjør nå...

Ønsker ikke å få moralprekner på dette...vet hvor galt det er selv

[Mirabella76]

Hvis du ikke tror han vil være sammen med en utro jente, så synes jeg du skal la ham slippe. Evnt la ham ta valget om å tilgi og bli selv. Jeg skal ikke dømme noen for å være utro, vet at alle kan gjøre feil og dumme ting, men jeg synes det er fryktelig stygt å la være å fortelle det etterpå.

Signerer denne!

Viss kjæresten min hadde vore utro, ville eg ha visst det. For eg kunne ikkje ha levd saman med nokon som var utro mot meg - og om kjæresten min hadde haldt utroskapen skjult for meg, så hadde forholdet vårt vore basert på ei løgn. Eg kan ikkje elska ein person som er utro mot meg, og eg ville hatt muligheten til å gå om kjæresten min hadde gjort noko slikt mot meg.

Då eg møtte kjæresten min, laug han om alt mulig, og gjorde ting han visste at eg ikkje likte. Ja, han var rett og slett ikkje til å stola på. Kjæresten min var nødt til å kutta ut løgnene sine og slutta å gjera ting bak ryggen min, for at eg kunne fortsetja forholdet. Det har han klart, men han veit at eg har nulltoleranse for slike ting heretter. Eg har også sagt til kjæresten min at om han skulle vera utro mot meg ein gang, så vil eg vita det - slik at eg kan gå frå han! For eg vil ikkje leva saman med ein mann som sviktar meg slik. Og han har fått klar beskjed om at han viss han skulle vera så dum og vera utro og i tillegg held det skjult for meg - så kan han gå rundt og vita med seg sjølv resten av livet, at eg ikkje elskar han lenger! For eg har sagt klart frå om at eg hatar han for det han har gjort, om han har vore utro - sjølv om han held det hemmelig for meg.

Me har det veldig fint saman no, så eg håpar og trur at kjæresten min er over stadiet med løgn og svik! Uansett så veit han at konsekvensen av utroskap vil vera at eg aldri meir vil vera glad i han, og det synst eg jammen han bør vita!

Endret 7. juli 2008 av Mirabella76