utro

[Gjest Gjest]

hmmmm...

Har vært sammen med samboern i 4 år nå... Og igår kveld fortalte han meg at han var utro mot meg 3 mnd etter at vi ble sammen (altså for nesten 4 år siden...) . Han sa at det betydde ingenting for ham, og at det var med ei han hadde hatt et "pulevennskap" med tidligere.

Jeg har alltid hatt mistanker om at det skjedde noe mellom de akkurat den uka der... jeg var nettopp bortreist, og når jeg kom tilbake fra ferie, traff vi denne kjerringa på en grillfest med felles kjente.,.. Hun var HELT over ham, og han prøvde og overse henne... og han fortalte at de hadde hatt noe på gang før, men at det var over... Etter det har vi ikke sett henne verken jeg eller ham da vi har flytta langt vekk..

Men så fortalte han meg altså igår at de faktisk lå sammen mens vi var sammen.. Han sa han ikke så på forholdet vårt som noe seriøst eller noe slik på den tida. men det gjorde jo jeg husker jeg.... :gråte:

dette er jo fremdeles utroskap, og føler meg så DUM som ikke har visst om dette hele denne tida!!

Hva ville dere gjort i et lignende tilfelle mon tro??

[Gina T]

Jeg skjønner virkelig hva du mener, men han var jo tydeligvis lei seg for det. Du skal være glad for at han faktisk fortalte det! Det viser at han har fårlig samvittighet.

Såååe, råd: Get over it! Det er 4 år siden!

[Gjest Bond]

Tja, det er nok utroskap, men siden det skjedde så lenge siden hadde ikke jeg reagert veldig voldsomt - det er ofte mye usikkerhet rundt forholdet i begynnelsen - hvor står man faktisk og så videre.

Så i akkurat dette tilfellet hadde jeg nok tilgitt hvis jeg kunne være sikker at dette ikke kommer til å skje igjen

[Gjest Gjest]

Tydelig vis noe som har gått på samvitigheten hans i alle årene, men først nå han føller seg trygg nok på forholdet deres til og fortelle det. Om du tilgir ham det så gjør det helt klart hva som vil hende om noe lignende skjer i fremtiden

[Gjest Gjest]

Jeg ville tenkt over hvordan forholdet faktisk var i starten - hvorfor dere oppfattet det forskjellig og sånt. Da jeg møtte han jeg bor sammen med nå hadde vi en veldig turbulent start, men definerte likevel at vi skulle være trofaste så lenge vi hadde noe på gang. I tillegg hadde vi noen avbrudd hvor jeg gjorde det slutt, men gikk tilbake til ham etter en stund, og i disse periodene skjedde det av og til ting med andre (sånn var studentlivet ). Dette har vi valgt å være åpne om fra tidlig av, og det har vært sårt nok det, men det ville såret meg mye mer om han hadde vært utro når vi faktisk hadde blitt enige om å holde oss til hverandre, samme hvor lang tidshorisont vi hadde på forholdet. Men det kan likevel hende jeg kunne tilgitt det etter så lang tid og ettersom det skjedde i starten, i hvert fall med de forutsetningene vi hadde...

[Gjest Purple Haze]

Jeg skjønner ikke hvorfor han fortalte det nå? Fikk han plutselig dårlig samvittighet etter 4 år?

Jaja, jeg tror ikke jeg hadde brydd meg særlig mye om det. 3 måneder inn i et forhold, er det gjerne litt usikkert hvordan ting kommer til å utvikle seg. Og nå er det jo gått så langt tid, at det spiller egentlig ingen rolle...

[Annikken]

Vel, at han fortalte det nå, KAN jo tyde på at han har tenkt mye i det siste, og bestemt seg for å bli seriøs med livet sitt, og med deg. Og at han må rydde opp i gammelt før han virkelig kan engasjere seg med deg for resten av livet. Han tjener ikke noe på å fortelle deg det annet enn å miste deg. Og vil han det, er det jo "mindre stress" å bare slå opp enn å innrømme et sidesprang.

Selv om det er 4 år siden, er det nytt for deg. Så "det er lenge siden" er ikke noe argument.

Synes du har rett til å bli i uråde jeg. Sint. Frustrert. Lei deg. Føl det du føler! Hele skalaen. Helt fra at du er glad han er ærlig, til at du føler at de 4 siste årene har vært en løgn og at du har ligget med fienden. Ikke skjul noen følelser, for alt du føler har du rett til å føle, og han har bare å behandle deg som en dronning. Det er bedre at du raser fra deg nå og tar en avgjørelse, enn å tilgi han for tidlig og bære nag til han resten av livet.

Vil du ta en pause for å se om han VIRKELIG gidder å anstrenge seg, gjør det.

Uansett, det jeg prøver å si er, du må gjøre det som er rett for deg for at du kan føle deg verdig igjen, for å få igjen respekten.

Jeg opplevde noe lignende som deg, og vi hadde til og med slått opp da han fortalte det. Likevel var jeg sint og sjokkert i minst en uke etterpå, selv om vi bare var venner da - fordi det var så mange spørsmål som dukket opp. Han svarte på alt så ærlig han kunne, og det hjalp en del, at han var villig til å bruke tid i telefonen på å oppklare denne merkelige floken.

Det virker som du er litt i sjokk ennå? Ta deg tid til å la situasjonen synke inn, med alle spørsmål det innebærer. Men husk at alle kan gjøre grove feil de angrer på. Selv om han har bært på denne hemmeligheten lenge, kan det være han ikke har tenkt på det i det hele tatt de siste årene, så de trenger ikke være "usanne". Uansett, selv om det er for å fortsette forholdet eller bare å være venner, så bør han stille seg tilrådelig til å svare på alt du skulle lure på. Og han bør tåle litt kjeft!!

[Jade]

Klart det er dumt med utroskap. Men det var jo bedre at det skjedde helt i begynnelsen når han ikke så på forholdet deres som noe som ville vare. Enn at det hadde skjedd nå når dere hadde vært sammen i 4 år.

Hadde det vært meg, hadde jeg nok blitt veldig såret. Men jeg ville nok tilgitt det. Jeg forstår det slik at samboeren din aldri ville funnet på å gjøre noe slikt i dag.