Alltid yngst!

[Prinsessepaien]

Jeg er 22 år gammel, jeg har samboer, er selvstendig næringsdrivende, har jobbet for alt jeg har, og er generelt oppegående og en smart jente/dame. Men uansett hvilket miljø jeg er i så er alltid yngst. Jeg vet at dette er forbigående og jeg vil vokse det av meg, men jeg er usigelig lei av eldre damer som tror de er smartere og vet bedre enn meg uansett hva temaet er... Damene trenger ikke være mer enn 2 år eldre enn meg for og oppføre seg på den måten.

Bare fordi jeg valgte meg et praktisk yrke og valgte og ikke studere på BI så betyr ikke det at jeg er dum!!

Og ja jeg er 22 år, det skulle ikke være noe behov for at jeg skal late som at jeg er eldre, jeg kommer jo til det uansett!

Også har de 'eldre og klokere' en tendens til og behandle meg som barnet dems, typ spørre om jeg har spist ordentlig frokost, fortelle meg at jeg skal kle på meg mer hvis det er kaldt ute. (nei, jeg går ikke i miniskjørt i 10 minus, jeg er i stand til og kle meg etter været!) Det er enten mamma oppførsel eller nedlatende oppførsel....

Jeg er så dritt lei av sånn oppførsel! Og ja, jeg vet jeg sutrer nå... Måtte bare få det ut!

[NovaFlare]

Jeg er også 22 år gammel, men sliter ikke med det i det hele tatt. Tvert imot, faktisk så behandler folk meg ofte som om jeg er godt over 30. Vet ikke hvorfor du blir behandlet sånn, kan forstå at det er veldig slitsomt. Har du et veldig ungt og pikeaktig utseende kanskje? Det kan også hende at du rett og slett er såpass smart at det ikke helt matcher med alderen din, slik at du fremstår som litt veslevoksen uten at du mener det? Jeg hadde uansett bare hevet meg over det, og gjort litt narr av dem jeg. Spør tilbake om de har spist frokosten sin, hvis de spør om det, med glimt i øyet, så tar de kanskje hintet etterhvert ;-)

[Prinsessepaien]

Ser nok ikke så ung ut nei. Første gang jeg møter folk så tror at jeg er over 25 hvertfall, så det er nok ikke grunnen. Men omgås med nesten bare folk som er over 35, mye på grunn av jobben min. Men jeg jobber i skjønnhetsbransjen, så det har nok noe med utdannelsen og gjøre....

Men kjipt er det, og jeg gjør mitt beste for og overse oppførselen, men av og til blir det for mye. Og da er kvinneguiden grei og ha sån man kan få ut litt gruff! ;-)

[Gjest Gjest]

Hvis nicket ditt her har noen som helst antydning til hvordan du opptrer sammen med folk er det kanskje ikke rart om de undervurderer deg?

"Prinsessepaien" høres jo en smule barnslig ut da...

Men neida, jeg regner ikke med at du oppfører deg som en liten prinsesse. Men husk at alt man gjør og sier ligger til grunn for hvordan andre mennesker oppfatter deg og hvordan de behandler deg.

[NovaFlare]

Også har de 'eldre og klokere' en tendens til og behandle meg som barnet dems, typ spørre om jeg har spist ordentlig frokost, fortelle meg at jeg skal kle på meg mer hvis det er kaldt ute.

Er du sikker på at du ikke misforstår da? Det er ikke sikkert de mener å være nedlatende! Du ER jo ung, og det er jeg også. Jeg ville ha vært glad hvis folka på jobben hadde brydd seg så mye om meg, koselig det da

For det KAN høres ut som at du veldig gjerne vil være veldig voksen, mer enn du er, slik at du går i forsvarposisjon og misoppfatter hele greia.

[Gjest Purple Haze]

Hmm, synd at du føler det sånn på jobb. Vet ikke hvorfor de behandler deg sånn, syns det høres veldig rart ut.

Jeg er 40, og eldst på min arbeidsplass. Jobber sammen med mange som er tidlig i 20-åra. Og jeg ser helt klart på dem som voksne, fordi de er veldig voksne i sin væremåte. Noen ganger føler jeg meg mer fjortis enn dem...

Kan hende de bare mener det godt, og har omsorg for deg, men at det kommer feil ut. Hvert fall når det gjelder spørsmål om frokost eller påkledning. At de oppfører seg nedlatende mot deg i intellektuell sammenheng, sier mer om dem enn om deg. Å undervurdere andre, er lite intelligent.

[Prinsessepaien]

Jeg var veldig tidlig utdannet og startet for meg selv da jeg var 18, så man kan jo si at jeg har laget en del problemer for meg selv der...

Jeg kan skjønne at man ikke alltid tar jenter fra 18 til 24 fryktelig seriøst, for det er ikke alltid jenter i den aldersegruppen oppfører seg veldig seriøst. Men når det kommer til jobb og 'voksen' livet så er hvertfall jeg veldig profesjonell og seriøs i det jeg driver med og da er det fryktelig slitsomt og føle at jeg må bevise at jeg er gammel nok til og ikke bli behandlet som en ugrei 16 åring....

Ett eksempel er jo i forhold til økonomi, jeg flyttet hjemmefra for og gå på skole da jeg var 17 og har hatt alle de utgiftene og ansvaret som en voksen person har siden da. Men jeg har vært på flere jobbintervju hvor jeg har fått tilbud om mindre lønn enn det andre jobbsøkere som er eldre enn meg har fått. Fordi jeg kan da ikke ha så mye utgifter jeg, som bare er en liten jente som knapt er tørr bak ørene....

Og hvis jeg blakk, så får jeg ofte høre at jeg da må slutte og shoppe så mye, og ikke gå på byen så ofte!

Jeg shopper ikke mer enn normalt og jeg er nok mindre på byen enn andre jenter på min alder!

Men som jeg sa i første innlegg, måtte bare få ut frustrasjonen min og da er kvinneguiden ypperlig! ;-)

[-Dolly-]

Det kan være at du er ekstra sår på området og tar opp ting litt annerledes enn de er ment, men det kan selvfølgelig også være noe i det.

At du er ung er nå bare slik det er, hvis det er et stort problem, så kan du jo prøve å ta det opp med dem så dere kan rydde opp i eventuelle misforståelser

[Gjest *Mim*]

Jeg får også beskjed om å kle på meg, men det tolker jeg bare som omsorg.

Dette kommer du til å forstå om noen år, Prinsessepaien.

[Gjest Bond]

Dette kommer du til å forstå om noen år, Prinsessepaien.

Khm, ironi eller ikke, men akkurat sånt skjedde det med meg

[Tusenfryd]

Jeg behandler folk etter hvordan de ter seg. Har en kollega på snart 30 som oppfører seg skikelig fjortis - inkl klesstil og fnising. Jeg kommer alltid til å ha problem med å se på henne som både smart og voksen.

Jeg har en annen kollega som er to år yngre enn henne, som har to barn, er gift og en svært ansvarsfull stilling - jeg ser på han som langt eldre - dvs mye mer på nivå med meg selv hva gjelder samtaleemner utenom jobb og tillit i jobbsammenheng.

For meg speiler det du sender ut det du får tilbake. Kanskje du ikke skal tenke så mye alder som oppførsel og fremtreden? Uten at jeg vet at det er noe galt med det i ditt tilfelle?

[LilleCanCan]

I den "selvstendige næringsdrivende-verdenen" blir du nok behandlet om den yngste.

Det er litt typisk for store deler av miljøet egentlig. Man vet ikke mye før man er oppi åra, i følge mange SNd.

[Gjest Tara1]

Og hvis jeg blakk, så får jeg ofte høre at jeg da må slutte og shoppe så mye, og ikke gå på byen så ofte!

Jeg shopper ikke mer enn normalt og jeg er nok mindre på byen enn andre jenter på min alder!

Nå skal jeg være en av de kvinnene du er lei av....

Er du blakk selv om du ikke har shoppet mer enn "normalt", så er "normalt" (hva nå enn det er) for mye for deg.

Jeg har det motsatte problemet som deg.

Jeg er omgitt av unge (og smarte!) kvinner som har alle svar på absolutt alt til enhver tid! De klarer rett og slett ikke innse at noen typer kunnskap kommer med erfaring, og dermed også alder.

Jeg har ingen problemer med å tenke nytt, men når det kommer en ung nyutdannet person og forteller meg alt jeg har gjort galt i alle år må jeg si at jeg stritter med noen av de piggene jeg har!

[Rosalie]

Høres ut som de eldre damene på jobb det der. De er jo så bekymret innimellom. Men det kan fint ufarliggjøres og pareres med et smil i øyet og setningen "til opplysning så har jeg allerede en mamma, altså, og trenger slett ikke flere"