De forteller løgner om meg/barn med spesielle behov

[Gjest Gjest]

Er kommet i den situasjonen at jeg har ett barn med spesielle behov og har gjennomgått mye pga det.

Nå er det direkte løgner som sies om meg av lærere, jeg orker ikke mer og har gått til politiet.

Jeg er RASENDE, og ønsker ingen samarbeid videre. Viser ikke mitt sinne, men jeg har fått en sorg inni meg.

Hvordan kan jeg beskytte meg selv mot mennesker uten forståelse?

[Gjest Purple Haze]

Det er ikke lett å svare ut fra det lille du skriver her, men hadde jeg vært i samme situasjon, hadde jeg først og fremst kontaktet virksomhetslederen for skole i kommunen. (Mulig du har gjort det, du sier ikke noe om det)

Personlig hadde jeg gått den veien, før jeg hadde gått så dramatisk til verks som du har gjort.

Hadde nok sannsynligvis byttet skole for barnet også.

[Gjest Gjest]

Det er ikke lett å svare ut fra det lille du skriver her, men hadde jeg vært i samme situasjon, hadde jeg først og fremst kontaktet virksomhetslederen for skole i kommunen. (Mulig du har gjort det, du sier ikke noe om det)

Personlig hadde jeg gått den veien, før jeg hadde gått så dramatisk til verks som du har gjort.

Hadde nok sannsynligvis byttet skole for barnet også.

Jeg vet, vil bare de skal være obs på meg, ikke værre enn det. Føler jeg må ha beskyttelse. Kan ikke utfylle mer pga sensetiv informasjon, men takk for at du svarte.

[Gjest BT]

Hei TS!

Jeg har noen ekstra spørsmål som du kanskje kan svare på uten å røpe sensitiv informasjon?

Du sier du utsettes for løgn av lærere i flertall. Er det mange det er snakk om? Er du sikker på at det er løgn, og ikke bare misforståelser?

Hva mener du med at du vil de skal være obs på deg?

På hvilken måte trenger du beskyttelse? Det beste man kan gjøre med løgn er å overse det. Eller fører disse løgnene med seg flere ringvirkninger?

Har du dokumentasjon på løgnene?

Som nevnt ovenfor kan det nok være langt mer fruktbart å til skolesjefen i kommunen. En anmeldelse vil sjelden føre til noe godt.

[Gjest Gjest]

Hei TS!

Jeg har noen ekstra spørsmål som du kanskje kan svare på uten å røpe sensitiv informasjon?

Du sier du utsettes for løgn av lærere i flertall. Er det mange det er snakk om? Er du sikker på at det er løgn, og ikke bare misforståelser?

- Vet ikke om det er flertall. Ser ikke på dette som en misforståelse, har gitt dem beskjed og føler "de står med piggene ute". Tror dette er ett angrep fordi jeg har "stilt spørsmål om deres måte å arbeide på"

Hva mener du med at du vil de skal være obs på deg?

- Jeg vil ikke anmelde, men jeg er så sliten nå at "nok er nok", og gir derfor beskjed om min situasjon.

På hvilken måte trenger du beskyttelse? Det beste man kan gjøre med løgn er å overse det. Eller fører disse løgnene med seg flere ringvirkninger?

Trenger beskyttelse fordi det er sagt ting som ikke samsvarer med virkeligheten. Fører med seg ringvirkninger som at jeg blir utmattet, b,la vil jeg ikke kunne arbeide med yrket mitt på en stund. Har også gitt økonomiske konsekvenser.

Har du dokumentasjon på løgnene?

Det blir "ord mot ord", men på en annen side kan jeg bevise at en påstand er feil og bli trodd. Kan gjerne konfrontreres med påstand foran tilskuere.

Som nevnt ovenfor kan det nok være langt mer fruktbart å til skolesjefen i kommunen. En anmeldelse vil sjelden føre til noe godt.

Jeg vet, og skal ikke anmelde men er sliten nå og føler jeg trenger beskyttelse, får være grenser for hva ett menneske skal tåle.

[Gjest Gjest]

Du skriver du vil ha mange svar. Men jeg er litt usikker på hva man egentlig kan svare på det du skriver her. Hvis du vil ha fornuftige svar som kan være til hjelp er det nok lurt å fortelle mer om situasjonen.

Dersom alt er så sensitivt at du ikke kan fortelle mer enn at "lærerne lyver" så er det vanskelig å gi deg råd eller støtte. Men det kan jo hende du får masse svar av sorten "ja, alle lærere er teite" eller "det er det jeg alltid har sagt, lærere er en elendig yrkesgruppe". Mange hater skolen og lærere generelt så dypt at de henger seg på enhver mulighet til å kritisere.

Men om du vil ha svar med litt substans bør du nok vurdere å skrive litt mer, uten å komme med avslørende informasjon.

[tingeling]

Noen steder i landet finnes det opplegg for å hjelpe familier i vanskelig situasjoner, feks Aline i Oslo. Kanskje du kan ta kontakt med de? Der er det folk som har taushetsplikt og kan hjelpe bedre enn oss på KG.

[Gjest Gjest]

Noen steder i landet finnes det opplegg for å hjelpe familier i vanskelig situasjoner, feks Aline i Oslo. Kanskje du kan ta kontakt med de? Der er det folk som har taushetsplikt og kan hjelpe bedre enn oss på KG.

Ut fra det jeg leser så kan de ikke det.

Spørsmålet blir heller hvordan jeg kan beskytte meg mot løgn.

[Gjest Grafica]

Det kan du ikke.

Beklager, men slik er det. Du kan aldri styre hva andre mennesker sier om deg.

[Gjest Gjest]

Det kan du ikke.

Beklager, men slik er det. Du kan aldri styre hva andre mennesker sier om deg.

Det er jo løgn. Hvordan skal jeg kunne stole på disse menneskene når de dømmer og er stygg mot meg. ( hvordan skal de da kunne hjelpe barnet mitt ?

Må man finne seg i slikt så lenge man har barn med spesielle behov?

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke hva som er problemet i ditt tilfelle, men jeg lager et hypotetisk eksempel:

Eksempel: "Barnet fungerer dårlig på skolen. Lærerne har mistanke om at barnet har det vanskelig hjemme. De sender en bekymringsmelding til barnevernet hvor de forklarer hvorfor de er bekymret og de kommer fram med sine mistanker.

Dette er bare mistanker, det vet barnevernet. Enten henlegger barnevernet saken fordi de mener det ikke er noen grunn til å sjekke det. Eller barnevernet tar kontakt med deg og gjør ett eller flere tilsynsbesøk hvor de kartlegger samspill og familiesituasjon.

Enten finner de ingen grunn til å iverksette tiltak eller de tilbyr avlastning, veiledning eller annet. De ønsker å hjelpe. I svært sjeldne tilfeller mener de det er best for barnet å bo et annet sted.

Hvis de velger å flytte barnet og du mener det er en feil vurdering må du kontake en advokat som kan gå til sak mot barnevernet. Hvis barnevernet har gode nok beviser på at de gjorde en rett vurdering blir vedtaket om flytting av barnet opprettholdt. Hvis de ikke har noen beviser som tilsier at barnet ikke bør bo sammen med foreldrene kan barnet tilbakeføres til hjemmet."

Som du ser så er det ingen politisak.

Hvis det ikke er en barnevernsak kan du kontakte kommunen som hjelper deg med å få tak i skolesjefen eller andre som du kan klage til. Jeg kjenner ikke gangen i dette.

Alternativt kan du prate med en advokat. Men det er viktig at du har bevis på at lærerne lyver. Hvis du skal ha beviser så må dere kommunisere skriftlig. Hvis situasjonen er så alvorlig som du beskriver ville jeg nok vurdert skriftlig kommunikasjon. Men jeg vet ikke om det lar seg gjøre. Det kan også føre til dårligere kommunikasjon mellom hjem og skole, noe som vil være negativt for barnet.

Det aller viktigste er jo at barnet har det bra. Noen ganger må man svelge stoltheten og ikke bry seg om at andre lyver. Det er vanskelig og det krever styrke å stå med hevet hode i en slik situasjon. Men for barnets skyld må du prøve å ikke la dette knekke deg.

Har du noen å prate med? Noen som støtter deg og som du har tillit til? Kan du ta det opp med legen din og evt. få en henvisning til psykolog? En psykolog kan hjelpe deg gjennom denne vanskelige tiden. Selv den sterkeste kan bli svak når sannheten blir erstattet med løgner og manipulasjoner.

Håper det ordner seg for deg og barnet ditt. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke hva som er problemet i ditt tilfelle, men jeg lager et hypotetisk eksempel:

Eksempel: "Barnet fungerer dårlig på skolen. Lærerne har mistanke om at barnet har det vanskelig hjemme. De sender en bekymringsmelding til barnevernet hvor de forklarer hvorfor de er bekymret og de kommer fram med sine mistanker.

Dette er bare mistanker, det vet barnevernet. Enten henlegger barnevernet saken fordi de mener det ikke er noen grunn til å sjekke det. Eller barnevernet tar kontakt med deg og gjør ett eller flere tilsynsbesøk hvor de kartlegger samspill og familiesituasjon.

Enten finner de ingen grunn til å iverksette tiltak eller de tilbyr avlastning, veiledning eller annet. De ønsker å hjelpe. I svært sjeldne tilfeller mener de det er best for barnet å bo et annet sted.

Hvis de velger å flytte barnet og du mener det er en feil vurdering må du kontake en advokat som kan gå til sak mot barnevernet. Hvis barnevernet har gode nok beviser på at de gjorde en rett vurdering blir vedtaket om flytting av barnet opprettholdt. Hvis de ikke har noen beviser som tilsier at barnet ikke bør bo sammen med foreldrene kan barnet tilbakeføres til hjemmet."

Som du ser så er det ingen politisak.

Hvis det ikke er en barnevernsak kan du kontakte kommunen som hjelper deg med å få tak i skolesjefen eller andre som du kan klage til. Jeg kjenner ikke gangen i dette.

Alternativt kan du prate med en advokat. Men det er viktig at du har bevis på at lærerne lyver. Hvis du skal ha beviser så må dere kommunisere skriftlig. Hvis situasjonen er så alvorlig som du beskriver ville jeg nok vurdert skriftlig kommunikasjon. Men jeg vet ikke om det lar seg gjøre. Det kan også føre til dårligere kommunikasjon mellom hjem og skole, noe som vil være negativt for barnet.

Det aller viktigste er jo at barnet har det bra. Noen ganger må man svelge stoltheten og ikke bry seg om at andre lyver. Det er vanskelig og det krever styrke å stå med hevet hode i en slik situasjon. Men for barnets skyld må du prøve å ikke la dette knekke deg.

Har du noen å prate med? Noen som støtter deg og som du har tillit til? Kan du ta det opp med legen din og evt. få en henvisning til psykolog? En psykolog kan hjelpe deg gjennom denne vanskelige tiden. Selv den sterkeste kan bli svak når sannheten blir erstattet med løgner og manipulasjoner.

Håper det ordner seg for deg og barnet ditt. Lykke til!

Takk for svar.

Det kreves mye styrke ja, det som forbauser meg er at mennesker jeg hadde tiltro til og respekt for virkelig kan lyge og behandle meg så respektløst som de gjør.

Det viktigste JA er at barnet mitt har det bra og det kan jeg svelge kameler for.

Det bekymrer meg ( og dette er på vegne av alle barn ) at høyt utdannede mennesker ikke har evne til mer refleksjon og empati enn det de har vist meg.

Det er ikke alltid de klarer å takle barn med spesielle behov og dermed går det ut over foreldrene.

Hvordan skal jeg ha tiltro til systemet når jeg har opplevd det jeg har gjort? jeg som "arbeidet i dette systemet selv"...

[Gjest Gjest_Mie_*]

Du er vel ikke tilfeldigvis den samme gjesten som tidligere har klagd over ppt og lærerstanden generelt i tidligere tråder? Ikke lenge siden de trådene lå her. Er dette bare ett nytt forsøk på sympati, siden folk ikke akkurat var enig med deg sist?

[Gjest Gjest]

Du er vel ikke tilfeldigvis den samme gjesten som tidligere har klagd over ppt og lærerstanden generelt i tidligere tråder? Ikke lenge siden de trådene lå her. Er dette bare ett nytt forsøk på sympati, siden folk ikke akkurat var enig med deg sist?

Nei. Ikke tilfelle, har aldri klagd over ppt.

[Gjest Gjest]

Det kreves mye styrke ja, det som forbauser meg er at mennesker jeg hadde tiltro til og respekt for virkelig kan lyge og behandle meg så respektløst som de gjør.

Det er netttopp det som føles som det største sviket. Når det kommer fra noen som man selv (og folk flest) har tiltro til og respekt for. Hvis det bare hadde kommet fra en hevngjerrig eks så hadde det ikke gjort like vondt.

Men du skal vite at de kan ha blitt manipulert (av f.eks en hevngjerrig eks) til å tro på løgnene.

Hvordan skal jeg ha tiltro til systemet når jeg har opplevd det jeg har gjort? jeg som "arbeidet i dette systemet selv"...

Det er mulig du aldri får tiltro til dem igjen. Men det du kan gjøre er å skrive et brev og forklare din versjon av saken. Hvis du har noe dokumentasjon som underbygger det du skriver kan du sende med dette. Hvis de også får din versjon kan det hende at de får et mer balansert syn på saken. Men ikke vær sint når du skriver dette brevet. Vær saklig og løsningsorientert. Få gjerne en nøytral person til å lese gjennom brevet før du sender det.

Hvis du vet at løgnene er usanne så synes jeg du skal kjempe for sannheten. Men vær diplomatisk og ikke start en "krig". Det er lett å bli hissig når man blir beskyldt for noe man ikke har gjort. Men hvis du blir hissig kan de ta det som en bekreftelse på at løgnene stemmer med virkeligheten. Jeg gikk i den samme fella selv fordi jeg ble så frustrert over at sannheten ble erstattet med løgner og hele situasjonen ble snudd på hodet. Heldigvis kom sannheten fram til slutt - heldigvis gjør den oftest det - men det kan ta tid - det kan ta måneder og år. Og i denne perioden har man det vondt. Og det kan dessverre også gå utover evnen til å være en god mor. Energien som burde vært brukt på barnet sløses bort på grubling, bekymringer og praktiske handlinger for å renvaske seg og beskytte barnet sitt. Derfor er det så vktig at både du og barnet får hjelp og støtte fra noen i denne perioden.

Det er slett ikke sikkert du opplever det på samme måte som meg, men jeg skriver uansett ned hvordan jeg hadde det. I mitt tilfelle var det ikke skole eller barnevern som ble manipulert av eksen min. Det var andre instanser. Blant annet noen som gjorde et vedtak kun basert på noe eksen min hadde fortalt, uten å spørre om min versjon eller undersøke fakta. Et problem er at enkelte instanser ikke vil innrømme feil. Selv om feilene er åpenbare. I mitt tilfelle kunne jeg gått til sak og sannsynligvis fått økonomisk erstatning. Men jeg vil helst bare ha fred og ro. Jeg orker ikke flere saker eller konflikter. De har nok tatt lærdom av vår sak, og jeg har fått et brev hvor de tilstår sine feil. Det er det viktigste for meg.

[Gjest Gjest]

Til deg over.

Du forstår meg og jeg takker for at du delte erfaringen med meg.

Alt jeg ønsker er også fred og ro, ingenting annet.