Er religion eneste leverandør av god moral?

[Mann 42]

Noen som har noen synspunkter på dette?

En av de viktigste tingene som religionen får æren for, er moral. Det påstås at religion er en nødvendig forutsetning for moral, og at ateister per definisjon ikke kan være moralske, siden de ikke anerkjenner noen høyere autoritet enn mennesket. Og det vil jo i de aller fleste moralske spørsmål, som er spørsmål om samvittighet og mellommennesklig samkvem, si en selv. Ateister har ingen over seg i disse spørsmålene, og derfor er det mange religiøse som mener at de ikke kan ha en moral.

Jeg kunne godt tenke meg å diskutere temaet.

Selv mener jeg at jeg har en ganske bra moral, til tross for at jeg har vært ikketroende så lenge jeg kan huske. Vi skal ikke diskutere min personlige moral, men som sagt, påstanden om at bare dersom man har en moralsk autoritet over seg, kan man være moralsk. I en del tilfeller virker det som om mange religiøse mener at det er frykten for hva som kommer til å skje i etterlivet, som holder dem i sjakk, ikke hensynet til dette livet.

Og for all del, om noen av dere ønsker å snevre inn eller utvide premisset for diskusjonen, så er jeg helt for det.

Endret 5. juli 2008 av Mann 42

[KnockedUp]

Jeg er iallfall opptatt av å ha en god moral og av å alltid følge denne i det jeg gjør. Er ateist/humanist. Det undrer meg litt at enkelte religiøse virker til å tro at religion og moral går hånd i hånd, mens vi ikke-troende bare er opptatt av overfladiske ting og oss selv.

Edit; skrivefeil

Endret 6. juli 2008 av KnockedUp

[Gjest Der Ausgestossene]

Vel, jeg er ateist, og mange kristne ville sagt at jeg har en god moral.

I virkeligheten er jeg bare 100% egoist.

Det som skiller meg fra en psykopat, er at jeg verdsetter menneskelig kontakt høyere, derfor tilpasser jeg adferden min.

Dette gjelder sannsynligvis for alle mennesker, men det er ingen som liker å innrømme det. Hvor jævlig er det ikke å innse at betingelsesløs kjærlighet ikke eksisterer, det er betingelser for alle menneskelig kontakt. Og fordi vi ønsker menneskelig kontakt og mange andre benefits, lønner det seg å være "moralsk."

Men til syvende og sist fins det ikke noe som er rett og galt, utover hva som er rett og galt for den enkelte. Vi er skrudd sammen for å reprodusere, og ha det bra med oss selv, og de vi har nytte av. Alt annet kommer naturlig av det. Og religiøse som påstår at adferden deres er et resultat av intellektuell overbevisning, lyver.

[KR-øst]

Alle mennesker i verden kan ha en viss grad av god moral.

Jeg tror at også en massemorder kan ha en form for god moral i egne kretser.

Spørsmålet er vel heller hvor den gode moral stammer fra.

[Mann 42]

En tanke jeg har kommer over, er at moralen kommer av seg selv i og med at vi er avhengig av å være i samfunn med andre, det er en gjensidighet som forutsetter at man oppfører seg skikkelig, at man er hjelpsom og så videre. Moralen oppstår som et resultat av at vi har behov for forutsigbarhet og gjensidighet i vårt samspill med andre.

Endret 5. juli 2008 av Mann 42

[Gjest Gjest]

En tanke jeg har kommer over, er at moralen kommer av seg selv i og med at vi er avhengig av å være i samfunn med andre, det er en gjensidighet som forutsetter at man oppfører seg skikkelig, at man er hjelpsom og så videre. Moralen oppstår som et resultat av at vi har behov for forutsigbarhet og gjensidighet i vårt samspill med andre.

Ja, og da er det rett og slett en forskjell i preferansene våre. Men jeg lurer på om ikke oppdragelse eller opplevelser kan påvirke dette litt, det føles i hvert fall subjektivt sånn.

[Tabris]

Dette er et litt vanskelig spørsmål siden det nærmest forutsetter en universell god moral, noe jeg har liten tro på. Men selvsagt kan en ateist ha "god moral" på samme nivå som alle andre.

Når det er sagt så har vi en ganske så stor kristenkulturell bagasje, som gjør at mye av den "gode moralen" en ateist har ofte kommer fra den kristne kulturarven likevel.

[Gjest Gjest]

Når det er sagt så har vi en ganske så stor kristenkulturell bagasje, som gjør at mye av den "gode moralen" en ateist har ofte kommer fra den kristne kulturarven likevel.

Men våre forfedre i det prekristne Norge kunne vel også ha "god moral"?

[Tabris]

Men våre forfedre i det prekristne Norge kunne vel også ha "god moral"?

Absolutt. Men deres norrøne moralsystem var på en del punkter ganske annerledes enn vår.

[Gjest Gjest]

Når det er sagt så har vi en ganske så stor kristenkulturell bagasje, som gjør at mye av den "gode moralen" en ateist har ofte kommer fra den kristne kulturarven likevel.

Mener du at muslimer og taoister har en helt annerledes moral enn oss?

[Tabris]

Litt vanskelig spørsmål.

For det første tror jeg ikke at alle muslimer eller alle taoister har det samme moralsystemet fordi det har mye å si hvilket land, hvilken kultur og hvilken sosial gruppe man hører til. Moral er ikke styrt av religion alene.

For det andre vet jeg ikke om den er "helt annerledes", men annerledes på noen punkter vil jeg tro, ja. Men igjen avhenger det av hvor man kommer fra, hvor man bor, hvilken klasse man hører til osv.

[Mann 42]

Absolutt. Men deres norrøne moralsystem var på en del punkter ganske annerledes enn vår.

HAr vi eksmpler? Ikke at jeg mener du tar feil. Jeg tror at behovet for samfunn og den moralen som manifesterer seg fra en hvers oppfatning av hva et bra samfunn er, resulterer i forskjellige kjøreregler for forskjellige historiske perioder, forskjellige livsvilkår. Men hvilke områder av moralen mener du var radikalt anderledes?

De hadde slaver, det er kjent.

De hadde rett til å forsvare sitt gode navn og rykte med våpen, og gjorde det også. Og disputter kunne avgjøres med duell. Men sånn blir det med nødvendighet når man ikke har noe rettsytem eller noen til å håndheve det.

Er det andre ting? De satte ut nyfødte barn dersom de så at de ikke kunne fø på dem, eller dersom de var vanskapte. Men vi gjør det samme, bare at vi har den medisinske kompetansen til å drepe barna før de fødes. Og de aller fleste av oss, inkludert meg selv, synes at det er forsvarlig moralsk praksis, innen visse rammer.

[Tabris]

Du har pekt på en del av de moralske ulikhetene, Mann 42. Vikingkulturen var en krigerkultur, hvor det var viktig å beholde sin ære. Det var bedre å dø ung i krig enn å dø som gammel hjemme. Æreskrenkelser (som inkluderte påstander om at man var homofil) kunne og burde straffes med drap.

Slavehold var, som du var inne på, akseptert, og det var ærefullt å reise i viking, med alt det innebar av plyndring og drap.

[Mann 42]

Du har pekt på en del av de moralske ulikhetene, Mann 42. Vikingkulturen var en krigerkultur, hvor det var viktig å beholde sin ære. Det var bedre å dø ung i krig enn å dø som gammel hjemme. Æreskrenkelser (som inkluderte påstander om at man var homofil) kunne og burde straffes med drap.

Slavehold var, som du var inne på, akseptert, og det var ærefullt å reise i viking, med alt det innebar av plyndring og drap.

men de fikk også sin moral og etikk fra religion. vikingene var ikke ateister, akkurat.

[Tabris]

Absolutt. Men sprang den religiøse moral utfra kulturen, eller var det omvendt? Det er ikke alltid lett å sette vanntette skott mellom religion og kultur, det ene vil alltid påvirke det andre.

[skanky]

Det provoserer meg at noen religiøse tror at de har monopol på gode verdier. I USA er jo det å si at man er ateist omtrent synonymt med å si at man er umoralsk.

Jeg har blitt oppdratt (ikke-religiøst) til å ha en god moral, samtidig som jeg tror dette er noe som er innebygget i menneskets natur. Vi er avhengige av hverandre, og er derfor utstyrt med evne til empati, omsorg og medmenneskelighet. Om det bare hadde vært egoisme og umoral som hadde rådet, så hadde vel menneskerasen dødd ut på steinalderen en gang.

Det at gudsfrykt gjør folk mer moralske er vel heller ikke akkurat bevist? Noen av de sleipeste og mest umoralske menneskene jeg har vært borti har vært religiøse. Ikke at det beviser noe, men i mitt hode så har ateister/humanister generelt bedre moral enn kristne og ikke omvendt.

Det diskuteres jo også i det uendelige hva som egentlig er god etikk og moral i det hele tatt. Noen mener f eks at en handling ikke er moralsk dersom man kun tenker på konsekvensene (Kant var bl a inne på dette). Hvis du gjør noe "godt" bare for å unngå å komme til helvete, så er det altså ikke nødvendigvis en moralsk handling.

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[Gjest R]

Innledningsvis vil jeg nevne at det er forskjell på etikk og moral. Etikken er læren om moral. Den sier noe om hvordan vi bør leve (normativ), mens moral er hvordan vi faktisk oppfører oss (deskriptiv).

Både etikkog moral er normativt i den forstand at de sier noe om hvordan vi bør leve. Forskjellen mellom de to angår heller om problemtillingene som drøftes er av teoretisk eller handlingsorientert karakter. Eller rettere; mens etikken er læren om rett og galt er moralen handlingskomponenten som utledes av etikken.

Bibelen er ikke akkurat den beste rettesnoren for god etikk og moral, selv om mange kristne mener å hevde det. Spesielt Det Gamle Testamentet kan fortelle om en ganske lite hyggelig gud som både tillater blant annet voldtekt, rovdrap på kvinner og barn, folkemord, steining av homofile og slaveri. Ser man imidlertid Bibelen som et produkt av sin tid og som et menneskeskapt dokument, så gir det hele mer mening.

Jeg tror ikke det nødvendigvis er heldig å blande religion med kristendom, hinduisme, islam osv, for - som du sier - er disse produkter av spesifikke tidskontekster og dermed menneskeskapte. Betyr dette at eneste mulige løsning er etisk relativisme, eller kan det hende at alle kulturelle uttrykk for godt og vondt er rom- og tidsavhengige fortolkninger av en og samme konstant?

Forøvrig et interessant og velreflektert innlegg!

[Rosalind]

Spørsmålet blir vel om en kan benytte adjektiv som 'god' eller 'rett' dersom etikk og moral er utelukkende relative størrelser.

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk