Sliten...

[ida]

Noen som kan hjelpe meg?

Har vært så utrolig sliten helt siden i sommer. Orker liksom ingenting.

Alt det jeg gjør er ting jeg MÅ gjøre, og eneste grunnen til at jeg klarer det er fordi jeg TVINGER meg til det.

Alt er liksom bare tungt, ingenting er morsomt, spontant, uventet etc fordi jeg egentlig ikke orker.

Når jeg kommer hjem fra dagens pliktløp orker jeg bare ligge på sofaen, hele kroppen verker hodet er tungt, det svir i øynene. Venter liksom bare på at jeg kan gå å legge meg!

Noen som har det sånn/har hatt det sånn/ikke har det sånn lenger/vet hva jeg kan gjøre? For det er ikke no` moro!

PS! Jeg trener og spiser sunt allerede...12

[Gjest sola]

hei ida:)

kjenner meg godt igjen...jeg har vært utbrent og det høres det ut som om du er også..

man føler seg helt forferdelig og alt man gjør tvinger man seg til å gjøre, og helst vil man bare sove...man kan grine av alt og ingenting og man føler at man aldri vil bli like opplagt og full av energi som man engang var...og så er man redd for at ingen skal forstå hvordan man har det ...

det er kjempeslitsomt..

du har vært sånn siden i sommer skriver du.......da råder jeg deg til å stoppe opp NÅ og komme deg til legen , du trenger et avbrekk en lang hvilepause , en sykemelding. fortell legen akkurat hvordan du har det. det å være utbrent blir mer og mer vanlig.

kanskje du har en krevende jobb som sliter deg helt ut? er det noe du mistrives med i livet ditt , eller noe du savner? det er som regel mange faktorer som spiller inn.

det viktigste er at du stopper nå slik at du ikke går så lenge at du tilslutt kolapser. desto lengre du går med dette desto lengre tid tar det å komme seg på beina igjen.

men en ting kan jeg love deg - du kommer igjennom dette ( det vil ta tid men du klarer det) og du vil bli sterkere av dette, og du lærer deg selv og kroppen din å kjenne bedre!!

å komme seg opp igjen kan ta 3 måneder , det kan ta 1 år eller det kan også ta mer .

jeg håper at du har noen du kan prate ordentlig med og som du stoler på for det er kjempeviktig å få satt ord på følelsene sine.

det er veldig viktig å ha variasjon i hverdagen slik at ikke dagene bare består av jobb og sove. tren , få deg en hobby, skaff deg et dyr og ikke minst: kom deg ut i frisk luft..det hjelper.

men ta tiden med hjelp, ikke stress men lytt til kroppen din.

lykke til og kom deg til legen.

la meg få høre hvordan det går med deg.

klem fra12

[ida]

Hei!

Tusen takk for fint svar!

Mulig jeg er utbrent for de siste årene har vært utrolig tøffe.

Har slåss en kamp gjennom mange år mot anorexi - Og vunnet!

Har samtidig kjempet sammen med moren min mot hennes psykiske problemer (angst) fordi hun ikke har noen andre å snakke med. Og har endelig begynt å sette grenser for hva jeg kan brukes til...

Har jobba kjempemye ved siden av studiene pga av dårlig råd.

Jobba gjennom masse dritt sammen med samboern - Og greid det, nå går alt bra og vi skal gifte oss til sommern.

Flytta til et nytt sted uten noen venner og opparbeida nytt kontaktnett.

Funnet ut hva jeg vil gjøre med livet mitt og er i full gang med å realisere drømmen. Veldig slitsomt for det krever at jeg må ha full jobb ved siden av deltidsstudiet.

Med andre ord: De siste fem årene har vært som å vasse gjennom en myr, men jeg har kommet meg i land. Og jeg burde være LYKKELIG!?

Men jeg føler meg bare så flat og tom. Og jeg kan ikke stoppe nå, når alt for en gangs skyld går så bra! Tenk om jeg må droppe studiet mitt? Tenk om jeg ikke får realisert drømmen min?

Da vinner det negative på en måte.

(Slutte å sutre nå!)12

[Gjest sola]

HEI IDA

det er sannelig ikke rart at du er utslitt for du har hatt altfor mye å slite med de siste årene!!

skjønner at du ikke vil stoppe fordi du er redd for å ikke få realisert drømmene dine...men alikevel så må da være bedre å ta en pause nå før kroppen kollapser enn å vente til ut du er altfor langt nede for da tar det desto lenger tid å komme opp igjen.

alle trenger å ta vare på helsa si !!

uannsett hva du velger å gjøre så ønsker jeg deg lykke til:)

klem fra 12

[Gjest Virvel]

Må si jeg kjenner meg litt igjen her ja...jeg har utrolig lite overskudd om dagen, og jeg har liksom ikke lyst til noen ting lenger. Det er utrolig frustrerende... Ikke blir det noe bedre heller så lenge jeg må på skolen hver dag. Og jeg må gå. Det er dager hvor man bare ikke orker å stå opp, men da får man jammen betale for det siden. Har vært borte en enkelt dag et par ganger og gått glipp av utrolig mye. Alt går så forferdelig fort*sukk* Jeg har bare lyst til å krabbe under dyna og sove til sommeren...