bruken av handikap-begrepet

[Gjest hår er vakkert]

Jeg har lagt merke til at rullestolbrukere kaller seg for handikappet! Og folks forståelse av ordet handikappet er at man er lam eller noe?

Kan de ikke si at de er lam eller bevegelseshemmet? Jeg selv er døv og føler det er litt urettferdig at de har "førsteretten" på ordet. Jeg er jo handikappet, men har tilfeldigvis et handikap som ikke medfører til at jeg sitter lenket til en rullestol/gåstol/krykker. Er dette snålt av meg? Jeg selv bruker ord som hørselshemmet, døv eller tunghørt om meg selv. (dont shoot me om dette er for rart)

[Gjest Gjest]

Jeg har bare dysleksi men ser også på meg selv som handikapet. Jeg har en vanske som gjør at jeg behøver hjelpemiddler til å klare det som andre normalt klarer. Jeg har også, som du sier, opplevd å ikke blitt tatt på alvår når jeg bruker dette begrepet om meg selv. Det er klart dette er handikapet i en mild form, men når det kom til tilrettelegging av studier hadde jeg store problemer med å få like rettigheter som det andre handikappede fikk. Jeg følte meg rett og slett diskriminert fordi jeg ikke var hadikapet "nok" på en måte.

Men jeg trodde det var allmennt godtatt at å være døv er et handikap, men du opplever jo dette mye mer på kroppen og selv om noe liksom politisk korrekt skal være på en måte er dette ikke det samme som at det i praksis er slik.

[Gjest hår er fint]

Det jeg har blitt fortalt er at om en av de fem sansere uteblir er en handikappet! Men kanskje det er en eldgammel eller gal oppfattelse av ordet. Håper noen med peiling skriver her.

[Tamsin]

Alt som hindrer fremgang, kan defineres som et handikap.

Her kan du lese om skiftende begreper.

"Uansett hvilke begrep som til en hver tid har vært i bruk, har funksjonshemming tradisjonelt blitt forstått som en egenskap ved individet, som et biologisk avvik, som sykdom eller skade i personenes kropp, intellekt eller psyke."

[Gjest hårdama]

Takk Tamsin!

Det var veldig oppklarende. :D

[Gjest Gjest]

Ordet handikapp har blitt så misforstått at jeg er enig med TS i at man heller bør bruke mer spesifikke betegnelser.

Man har jo et handikapp enten man ligger lammet fra halsen og ned, eller man har mistet en tommel. Å ha et handikapp er å være redusert på et eller annet område i livet. Men likevel tenker nok de aller fleste på handikappede som noen som bruker rullestol.

Det er mange misforståelser ute og går. Jeg kjenner en mann som knapt klarer å gå 100 meter før han må hvile pga store smerter (en skade i benet som har ført til feilbelastninger og flere problemer i resten av kroppen også). Han kan aldri gå langt, og selv korte turer er en utfordring. Det tok han likevel mange år å søke om "rullestolbevis" som han kan ha i bilen for å kunne parkere på handikapparkeringen ved butikker. Nettopp fordi det var et bilde av en rullestol på slike parkeringsplasser og han trodde derfor han ikke kunne få lov å parkere der siden han ikke bruker rullestol.

[Gjest Frk Åberg]

Nå kommer det kanskje an på hva slags situasjon man er i - om man strever etter å få visse rettigheter som man selv føler man har all rett på, men som likevel er vanskelige å få, eller om det meste ligger til rette for en. Om det er snakk om det førstnevnte, kan det nok helt sikkert for mange være befriende å kunne kalle seg handikappet, fordi man føler at svekkelsen er et stort hinder i hverdagen, og at vanskelighetene synliggjøres og anerkjennes på en måte. På samme tid kan det sikkert oppleves hemmende i andre sammenhenger, at folk rundt en oppfatter og beskriver en som handikappet, når man er så mye mer enn en person som er hørselshemmet f.eks. Jeg tror ikke jeg ville likt å alltid bli omtalt som hun døve, om jeg samtidig var hun som f.eks. var engasjert i politikk, jobbet som førskolelærer og elsket å hekle.

Jeg har truffet både mennesker med handikap som aldri nevner handikappet med et eneste ord og de som snakker om det ustanselig. Jeg kan forstå at de begge kan være måter å leve med et handikap, og hvordan et slikt begrep som "handikap" kan illustrere dette.

Men det er jo klart at det å være døv må kunne oppfattes som et handikap. Men jeg ville ikke like å omtale en døv (eller lam for den saks skyld) som en handikappet person, fordi jeg syns det er et uttrykk som gir seg ut for å si noe om hele personen, når det umulig kan gjøre det. Det høres begrensende ut på en måte. Jeg tenker derfor at det er bedre å omtale noen som en person med et handikap enn som en handikappet person. Jeg syns det er en forskjell der.

[Ethereal]

For min del går folk med bevegelses-, hørsel-, syn-, talehemninger under funksjonshemmet.

Jeg ser ikke på folk med dysleksi o.l som funksjonshemmede.

[Gjest nextlife]

For meg betyr begrepet handicap at man har et handicap, altså en eller annen dysfunksjon som gjør at man selv, eller samfunnet rundt trenger å ta noen hensyen eller tiltak til vedkommende.

Min datter har ekstrem allergi, og er pr. NAV sin definisjon alvorlig funksjonshemmet. Dette begrepet, er som jeg ser det omentrent det samme, altså at man er forhindret fra normal funksjon uten at spesielle hensyn eller tiltak blir tatt/iverksatt.

Forøvrig så har det at denne funksjoneshemmingen ble satt på henne vært hjelsomt, både med tanke på å søke på hjelpemidler, stønader, men også til bruk i barnehage og skole.

[¤flicka¤]

Jeg er pr. definisjon funksjonshemmet/handikappet, men tenker ikke på meg selv som handikappet "til vanlig". Ingen kan se at det er noe galt med meg, så jeg får en del olme blikk når jeg bruker handikaptoaletter rundt omkring.

Jeg tror det er ganske vanlig å se for seg en person i rullestol når man hører ordet handikappet eller funksjonshemmet, men selve begrepet omfatter jo mye, mye mer.

[Gjest nextlife]

Jeg er pr. definisjon funksjonshemmet/handikappet, men tenker ikke på meg selv som handikappet "til vanlig". Ingen kan se at det er noe galt med meg, så jeg får en del olme blikk når jeg bruker handikaptoaletter rundt omkring.

Jeg tror det er ganske vanlig å se for seg en person i rullestol når man hører ordet handikappet eller funksjonshemmet, men selve begrepet omfatter jo mye, mye mer.

Jeg tro det er viktig å øke bevisteheten i samfunnet på akkurat det, at mange har usynlige funksjonshemninger, men er hjelpetrengende på sin måte, og må bli tatt på alvor på sine behov.

[Gjest Bellatrix]

Handikapp er et vidt begrep. Det deles ofte inn i synlige og usynlige handikapp. En autist er handikappet fordi han har språkproblemer samt problemer med å forstå sosiale koder.

Regjeringen bruker dette begrepet om funksjonshemming:

Funksjonshemmet er den som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte eller på grunn av avvik av sosial art er vesentlig hemmet i sin praktiske livsførsel i forhold til det samfunn som omgir ham. Dette kan bl.a. gjelde utdanning og yrke, fysisk eller kulturell aktivitet.

På en måte er det nok lettere å sitte i rullestol, fordi alle skjønner at en som sitter i rullestol ikke kan gå.

Jeg ser ikke på folk med dysleksi o.l som funksjonshemmede.

Dette sier for eksempel litt om hva slags holdninger folk med usynlige funksjonsheminger møter. Selvsagt er det en funksjonshemning å ha dysleksi. Dysleksi kommer i mange grader og enkelte kan ikke lese eller skrive i det hele tatt. Hvis du tenker på hvor mange ganger om dagen du uttrykker deg, eller tilegner deg informasjon skriftlig så begynner du kanskje å skjønne at dysleksi kan være et handicap.

[Gjest Gjest]

Dette sier for eksempel litt om hva slags holdninger folk med usynlige funksjonsheminger møter. Selvsagt er det en funksjonshemning å ha dysleksi. Dysleksi kommer i mange grader og enkelte kan ikke lese eller skrive i det hele tatt. Hvis du tenker på hvor mange ganger om dagen du uttrykker deg, eller tilegner deg informasjon skriftlig så begynner du kanskje å skjønne at dysleksi kan være et handicap.

Takk for forståelsen!

Dersom ikke det å ikke klare å fullføre skolen fordi man ikke kan lese er et handikap så vet ikke jeg, eller fullføre med dårlige karakterer til tross for at man har kjempet seg gjennom og lest 100 ganger fordi materialet aldri sitter og ordene bare stokker seg om. Dersom ikke å klare å fullføre uten spesifikke hjelpemiddler og dersom det ikke er et handikap å ha problemer med å kjøre steder fordi man ikke klarer å lese veiskitene og det ikke er et handikap å ha problemer med å handle fordi man ikke klarer å ikke lese sin egenskrevede handleliste, og det ikke er et handikap å ikke tørre å bruke internett fordi man skirver så dårlig og det ikke er et handikap å ikke ønske å skrive rapporter på jobb fordi man skriver så dårlig og dersom det ikke er et handikap at man ikke kan se utenlandske filmer fordi man ikke rekker å lese teksten, og dersom det ikke er et handikap å ikke kunne skrive kort til jul og bursdager og må få folk til å skrive det for seg så vet ikke jeg. Og ikke minst om det ikke er et handikap for en fullt oppegående person å måtte spørre andre om å lese noe for en eller skrive noe for en så nei da ve virkelig ikke. Jeg priser meg lykkelig for at jeg ha så svake vansker som jeg har, og har klart å kjempe meg frem på tross av at jeg leser så dårlig. Jeg tenker ofte på de som har dette så mye sterkere enn meg, og hvilke hemming det må oppleves som når en som meg opplever det så sterkt som det jeg gjør.