Gjest Gjest Skrevet 5. juli 2008 #1 Skrevet 5. juli 2008 (endret) Nå som innlegget mitt ble slettet i den tråden hvor en dame lurte på hvordan hun kunne unngå å tråkke pinsevenner på tærne, tenkte jeg å starte en ny tråd hvor folk kan få lov til å diskutere pro/contra legge bånd på seg selv og sine utsagn for å ikke såre religiøse. Jeg synes det virker degraderende av egen personlighet å ikke tørre å oppleve at folk kanskje ikke vil ha noe med en å gjøre, om en er ærlig. På den annen side, er du ærlig, så minker du antall mennesker som vil ha kontakt med deg. Så hva mener dere, er det bra eller dårlig å moderere seg i samvær med religiøse? Jeg har gjort dette en del med religiøse tidligere, hvor jeg observerer at når jeg finner på argumenter som viser litt forståelse for deres syn, så tenker de over mitt motsatte ståsted. Men trenger jeg det? Trenger jeg kontakt med slike mennesker på fritiden i det hele tatt? Innlegget redigert. Reglene. Arwen (mod) Endret 5. juli 2008 av Arwen
Chimamanda Skrevet 5. juli 2008 #2 Skrevet 5. juli 2008 Jeg synes man boer kunne klare aa vise respekt for andre mennesker selv om man er uenig i deres meninger. De fleste vil helst unngaa aa saare andre, og derfor viser de hensyn. Selv om jeg synes en person har daarlig smak, ikke er saa interessant eller ikke lager saa god mat saa har jeg ikke noe behov for aa si dette til personen kun for aa saare (eller i det hele tatt si det). Jeg lager heller ikke fiskemiddag til en person som synes fisk smaker grusomt. Normal hoeflighet kalles det. Selvfoelgelig trenger du ikke kontakt med religioese paa fritiden om du ikke oensker det, og saann som du skriver saa tror jeg ikke de oensker aa tilbringe saa mye tid med deg heller. Forresten, er det kun religioese du mener man ikke boer vise respekt for? Eller gjelder det alle andre du er uenige med ogsaa?
aline Skrevet 5. juli 2008 #3 Skrevet 5. juli 2008 Så lenge ikke de religiøse er uhøflig mot meg, så føler jeg ikke noe behov for å være uhøflig mot dem heller, og ser ikke noen god grunn til at andre skal være det heller. Hadde jeg kjent noen som var uhøflige mot religiøse bare fordi, så hadde jeg mistet respekten for vedkommende, fordi jeg synes det viser manglende normal høflighet. Derimot, om det kommer religiøse på døra mi hjemme, og ikke aksepterer mitt "jeg er ikke interessert, ellers takk!", så kan jeg nok bli litt mindre høflig, men det er jo også fordi jeg mener at det å komme på døra mi uten at jeg har invitert først, for å prøve å presse egne tanker nedover hodet mitt som om jeg ikke var evnesterk nok til å finne mine egne tanker... og ikke høre på meg når jeg sier at jeg HAR egne tanker om dette og at de ikke stemmer overens med dørbesøkendets, viser at de ikke har respekt for meg og mitt i første omgang. hvem man ønsker å ha i vennesonen sin, er opp til hver enkelt forøvrig. Har man en fordom mot religiøse, så er det kanskje like greit å ikke ha noen religiøse i nærmeste vennegjeng, og man trenger da heller ikke omgåes dem i fritiden sin nei.
Tabris Skrevet 5. juli 2008 #4 Skrevet 5. juli 2008 Det kommer jo litt an på hva slags hensyn det er snakk om. Jeg ville ikke fjernet en pynteting som viste en gris hvis en muslim på besøk hadde reagert på det - og jeg hadde heller ikke fjernet en Jesus-statuett om en ateist hadde reagert på det. Men jeg hadde ikke gått inn for å diskutere mine religiøse opplevelser med en ateist eller lagt ut om en svinemiddag (om jeg spiste det) til en muslim.
Titta Skrevet 5. juli 2008 #5 Skrevet 5. juli 2008 Å være ærlig er vel og bra, men av og til bør man lære seg å holde munn. Jeg mener ikke at man skal lyve, men har en ikke noe positivt å si så er det vel bare å la være å si noe i det hele tatt. Nå vet jeg ikke helt hvorfor du mener at man trenger å moderere seg så veldig i samvær med kristne. Hvis en havner i en diskusjon om religion så kan en med fordel la være å si at en synes at alle kristne er dumme og idioter, men en saklig diskusjon om religion kan være veldig interessant. De fleste kristne har, etter min erfaring, respekt for at andre ikke tror det samme som dem, og forventer samme respekt tilbake for sin egen tro. Uansett, hvor ofte er det egentlig en kommer inn på ting som har med tro å gjøre i det hele tatt? Det må da være 1000 ting en kan gjøre sammen og snakke om hvor tro ikke er innvolvert i det hele tatt. Kristne er da helt vanlige mennesker de også, hva du mener med "slike mennesker" forstår jeg ikke. I hverdagen er det stort sett lite som skiller en kristen og ikke-kristen med tanke på interesser, livsstil osv. I min vennekrets er det både ateister, humanetikere, katolikker, protestanter og ett par som er medlem av en litt strengere kristen menighet. I det daglige så lever vi veldig likt og deler felles interesser. At ulik tro/mangel på tro skulle være et problem er en helt fremmed tanke for meg.
Mann 42 Skrevet 5. juli 2008 #6 Skrevet 5. juli 2008 Nå som innlegget mitt ble slettet i den tråden hvor en dame lurte på hvordan hun kunne unngå å tråkke pinsevenner på tærne, tenkte jeg å starte en ny tråd hvor folk kan få lov til å diskutere pro/contra legge bånd på seg selv og sine utsagn for å ikke såre religiøse. Jeg synes det virker degraderende av egen personlighet å ikke tørre å oppleve at folk kanskje ikke vil ha noe med en å gjøre, om en er ærlig. På den annen side, er du ærlig, så minker du antall mennesker som vil ha kontakt med deg. Så hva mener dere, er det bra eller dårlig å moderere seg i samvær med religiøse? Jeg har gjort dette en del med religiøse tidligere, hvor jeg observerer at når jeg finner på argumenter som viser litt forståelse for deres syn, så tenker de over mitt motsatte ståsted. Men trenger jeg det? Trenger jeg kontakt med slike mennesker på fritiden i det hele tatt? Innlegget redigert. Reglene. Arwen (mod) Jeg skjønner ikke helt problemstillingen? For meg høres du ut som om du lurer på om du behøver å være høflig overfor folk generelt. Og du gir forsåvidt et slags svar selv. Ja, det bør man, for ellers fungerer man ikke sammen med folk. Og et annet spørsmål det ser ut som du stiller deg, er om du kan koste på deg å være ufin overfor religiøse, siden du egentlig ikke bryr deg om å ha kontakt med dem. Ergo gjør det ikke så mye om du ikke klarer å forholde deg til dem, eller de til deg. Jeg tror at dersom du finner det vanskelig å fungere sammen med andre mennesker, så burde du oppsøke hjelp. Det høres ikke ut som noe godt liv.
Jalp Skrevet 5. juli 2008 #7 Skrevet 5. juli 2008 Man bør jo ideelt sett behandle alle mennesker med respekt. Men det er jo ikke alltid så lett, spesielt når atferd skader andre mennesker. Når det gjelder religiøse så tror jeg alle blir behandlet med den samme respekten som de tilgodeser andre med. (stort sett) Jeg innrømmer gladelig at jeg har problemer med visse relgiøse mennesker som behndler meg respektløst. Når man forteller meg at jeg skal brenne evig i helvete fordi jeg ikke deler deres tro, eller at jeg er en vantro hund som ikke har livets rett. Da er det ikke lett å vise respekt tilbake. Så har vi visse religiøse ritualer som i utgangspunktet er både smertefullt og skadelig, men som utføres i religionens navn. Her tenker jeg f.eks. på tvangsgifting, kjønnslemlestelse og omskjæring av jenter og gutter. Men mest irritert blir jeg når noen religiøse mennesker forsøker å prakke på meg deres religioner. Jeg mener at tro må være en personlig sak som vokser i takt med at man selv utvikler sin innsikt og evne til å reflektere. Utgangspunktet for meg er at all tro er noe som utvikles hos det enkelte menneske. Derfor vil jeg ha fred til å tenke selv, uten noen form for innblanding av folk som mener de "besitter" den eneste riktige tro. Jeg anser all slik misjonering for å være et verktøy for å oppnå makt over andre. For meg blir svaret derfor så enkelt at de som viser meg respekt, vil få respekt tilbake.
Gjest Gjest Skrevet 5. juli 2008 #8 Skrevet 5. juli 2008 Jeg har mange ganger opplevd at religiøse folk mener jeg skal ha respekt for det de tror, og høre på det de har å si for så å vurdere utsagnet mot det jeg tror. For så å ikke gjennomføre det samme når det kommer til mine meninger. Så jeg har ganske dårlig erfaring med akkurat dette. Det irriterer meg grenseløst at jeg som ikketroende skal være nødt til å bli utsatt for slik "misjonering" når jeg helt klart og tydelig har mine egne syn på ting, og tydelig ikke er interessert i det de har å si når det kommer til å omvende meg. Så personlig så velger jeg å unngå temaet når jeg er sammen med religiøse folk. Jeg syns de fleste jeg har møtt har vært direkte uhøflig og rett og slett sier at jeg tar feil i mange sammenhenger.... Så temaet unngåes ja...
Tabris Skrevet 5. juli 2008 #9 Skrevet 5. juli 2008 Da jeg var tenåring var det noen fra indremisjonen som ville frelse meg og inviterte meg på flere av deres møter. Jeg gikk på noen av dem, men ble til slutt lei og svarte med at jeg gjerne skulle komme hvis de ble med meg på diskotek etterpå. Da hørte jeg ikke så mye mer fra dem.
Mann 42 Skrevet 5. juli 2008 #10 Skrevet 5. juli 2008 En ting jeg IKKE syns man skal respektere, er andre menneskers tro per se. Jeg mener ikke at man skal latterliggjøre dem fordi de er troende, men jeg syns ikke at de skal ha et slags fribrev i fht uenighet. Jeg syns ikke man skal behandle religiøse mennesker mindre respektfullt enn andre, men ikke mer, heller. Det at man tror, kvalifiserer ikke til noe ekstra.
Gjest Bellatrix Skrevet 5. juli 2008 #11 Skrevet 5. juli 2008 Man skal mene det man sier, men man skal ikke nødvendigvis si alt man mener. En person som er uhøflig bare for å være uhøflig vil jeg slippe å ha med å gjøre. Ellers har de andre i tråden sagt mye fornuftig.
Gjest TS Skrevet 5. juli 2008 #12 Skrevet 5. juli 2008 Nå som jeg har fått noen gode svar, så kan jeg kanskje presisere bedre hvilke situasjoner jeg snakker om, og hvordan dere mener det er forbilledlig å forholde seg. Diskusjoner- hvilke meninger man har, hvordan man ordlegger seg. F.eks, dersom du tror mennesker som er kristne, er mindre intelligente generelt, er det respektløst å si dette i en diskusjon om personlig tro, og hvorfor folk velger å tro? Er det respektløst å henvise til undersøkelser som peker på dette? Er det ordlyden det kommer an på? Er det OK etter ditt verdisyn, dersom du later som det fins andre meninger som motstrider dette, og framstiller det som like mye verdt for å unngå konflikter? Praksis i det daglige, om det er måter du organsierer deg på som strider mot religiøs praksis. F.eks er det riktig å kle seg i burka av høflighetsgrunner, dersom alle naboene dine er muslimer? Er du respektløs om du ikke gjør det? Spiller det noen rolle om du er respektløs? Eks. 2: drikking og generell synding, er du respektløs om du har fyllefest i et sørlandsk boligområde? Hvis dere synger vulgære drikkesanger og det er i nærheten av en kirke? Etc. Dersom du selv hjemme i stua maler muhammedbilder, eller porno med kvinnelige nonner? Jeg ser at det er flere som har påpekt at en ikke har opplysningsplikt. Det er jeg enig i. Spm mitt kan stilles generelt slik: i alle menneskelige interaksjoner hvor du er nødt til å dysse ned dine personlige meninger eller din personlige utfoldelse for å unngå å tråkke religiøse på tærne, er det absolutt galt å ikke legge bånd på seg? Eller er det et spesielt kompromiss som er moralsk riktig? Eller har dette ikke noe med hva som er riktig å gjøre i det hele tatt, men er bare et spm om personlige preferanser, og manipulerende retorikk fra religiøse for å unngå å bli kompromittert?
Gjest TS Skrevet 5. juli 2008 #13 Skrevet 5. juli 2008 Eller et bedre eksempel: dersom du er lesbisk, er det galt å kline med kjæresten i en park på sørlandet? På stranda? Er det galt i din egen hage? På trappa til huset? Inni huset, dersom det er fare for at den kristne naboen kan se det?
Mann 42 Skrevet 5. juli 2008 #14 Skrevet 5. juli 2008 Du blander mange forskjellige varianter av "uhøflig". Generelt så vil jeg si at dersom noen tar seg nær av hvordan du lever, eller hvordan du kler deg, eller om du er homoseksuell og viser det gjennom å uttrykke din kjærlighet offentlig, så er det deres problem. Man har rett til å leve sitt liv som man vil, innenfor visse rammer, og her i landet er ikke religion en av de rammene. Men om du sitter i en diskusjon og får det for deg at motparten er idiot, fordi han ikke mener det du mener, eller om du har det for deg at han er idiot fordi du har lest at gjennomsnittIQ-en til religiøse er litt under gjennomsnittet for normalbefolkningen, og sier det, så er det noe annet. Da mener jeg at du går over streken. Jeg syns som sagt ikke at religiøse bør ha noe slags frikort bare fordi de er religiøse. Men jeg syns ikke det at en person er religiøs i seg selv, er noen god begrunnelse for å være mindre høflig mot vedkommende.
Gjest Gjest Skrevet 5. juli 2008 #15 Skrevet 5. juli 2008 Du blander mange forskjellige varianter av "uhøflig". Jeg blander mange forskjellige varianter av uhøflig, fordi ordet respekt brukes på disse forumsidene generelt i alle varianter av interaksjoner som har med høflighet å gjøre, som om det er et axiom at man skal vise respekt/ærbødighet. Det er en glidende overgang mellom å si at noen er idiot, til å si at en tror noen er mindre begavet (som faktisk kan stemme) til å si at religion er "sikkert helt ok, men ikke helt min greie." Jeg blir kvalm av alt dette pisspreiket om respekt, hvor ble det av verdier som ærlighet, oppriktighet, åpenhet, kalle en spade for en spade osv.
Mann 42 Skrevet 5. juli 2008 #16 Skrevet 5. juli 2008 Jeg blander mange forskjellige varianter av uhøflig, fordi ordet respekt brukes på disse forumsidene generelt i alle varianter av interaksjoner som har med høflighet å gjøre, som om det er et axiom at man skal vise respekt/ærbødighet. Det er en glidende overgang mellom å si at noen er idiot, til å si at en tror noen er mindre begavet (som faktisk kan stemme) til å si at religion er "sikkert helt ok, men ikke helt min greie." Jeg blir kvalm av alt dette pisspreiket om respekt, hvor ble det av verdier som ærlighet, oppriktighet, åpenhet, kalle en spade for en spade osv. De utelukker ikke hverandre, sånn som jeg ser det. Høflighet og respekt er ikke den høyeste verdien i universet, som jeg ser det. Jeg synes nok at hensynet til å uttrykke sin oppriktige mening burde være høyere prioritert enn hensynet til dem som evt tar det ille opp om man så gjør. Men det er stor forskjell på å uttrykke seg ærlig og oppriktig, og på å formulere en overlagt fornærmelse. La meg eksemplifisere: Jeg tror at Muhammekarikaturene var ærlige og oppriktige uttrykk for tegnernes oppfatning av islam og særlig de delene av islam som i ettertid har satt en pris på tegnernes hoder. Det var rett å tegne dem, og rett å publisere dem, og dem som tar seg nær av det, har seg selv å takke for den følelsen.
KR-øst Skrevet 5. juli 2008 #17 Skrevet 5. juli 2008 Trenger jeg kontakt med slike mennesker på fritiden i det hele tatt? Innlegget redigert. Reglene. Arwen (mod) Dette var et underlig spørsmål. Hvorfor tror du at andre enn du selv kan svare på dette?
Gjest Gjest Skrevet 5. juli 2008 #18 Skrevet 5. juli 2008 Dette var et underlig spørsmål. Hvorfor tror du at andre enn du selv kan svare på dette? Det vet jeg ikke.
KR-øst Skrevet 5. juli 2008 #19 Skrevet 5. juli 2008 Jeg blir kvalm av alt dette pisspreiket om respekt, hvor ble det av verdier som ærlighet, oppriktighet, åpenhet, kalle en spade for en spade osv. Ok. Jeg synes du er en drittsekk om du ikke kan ta hensyn til andre, men gå ikke så langt at du kler deg lik andre, bare for ikke å fornærme dem. Alle disse tilfellene du nevner, viser at du har en viss peiling, og da går det an å bruke hode og vett. Det er jo også avgjørende hva slags forhold du vil ha til de du omgåes.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå