Er så lei meg:-( Må omplassere bikkja - hvordan takle det...

[-karoline-]

Uff, nå er jeg så utrolig deprimert at det nesten er uutholdelig. Gråter hver dag og bare utsetter det som bare må gjøres...

Tispa vår på 5 år har glefset og knurret til jenta vår på 9 mnd to ganger når hun har kommet krypende bort til henne og vil ta på hunden. Ellers logrer og snuser hun på denne. Men vi tør ikke ta noen sjanser, for dattera vår kommer selvfølgelig først. Skal gi henne bort til en mann som virkelig vil ha henne og jeg tror hun vil få det godt der. Men jeg lurer på hvordan hunden vår kommer til å reagere første nettene hos en nesten fremmed mann i et fremmed hus osv. Kommer hun til å falle til ro? Vil hun lure på hva hun har gjort galt siden hun ikke får bo med oss mer og vil hun savne oss? Det er i samme by og vi kan komme og besøke henne der om vi vil og ta henne med på tur. men ikke hjem til oss selv. I tillegg er det trist for de i familien min som pleier å passe og gå tur med henne, tenker på hvor lei seg de også blir. Nei huff, dette er ikke lett altså:-(

Noen som har vært igjennom dette og har noen trøstende ord til meg?

[Gjest Gjest]

Det kommer til å gå bra med henne.

Hvis den nye eieren er god med henne og vet å ta vare på henne så kommer hun til å glemme at dere pleide å være menneskene hennes (jeg vet at det også er litt trist å tenke på) og hun kommer til å få det godt hos den nye eieren sin.

Hun vil også være trist i begynnelsen, men dere vil alle komme over det.

Jeg vet det ikke er den beste trøsten, men husk at dere gjør det som er best for dere alle.

[Gjest _Hufsa_]

Jeg er litt uenig i at man med sikkerhet kan si at hunden vil glemme. Dette vet man ikke da man ikke kan prate med dyr på samme måte som med mennesker.

Se bare på denne løven http://filter.start.no/humor/1822 som gjenkjente sine to mennesker etter 1 års separasjon.

Et annet eksempel: Den ene katten min som jeg vokste opp med valgte tidlig meg ut som favorittperson, og har alltid fulgt meg i hælene, sovet i fotenden av senga mi osv. Aldri ville han sitte i fanget til andre familiemedlemmer.

Nå er jeg flyttet hjemmefra, mens katten fortsatt bor hjemme. Det kan gå mange måneder mellom hver gang jeg er på besøk i barndomshjemmet igjen, men hver eneste gang viser katten at han husker meg. De dagene jeg er hjemme skal an også kose unormalt mye og være emd meg hele tiden, og følger etter meg som en hund. Akkurat som om han har savnet meg, og er glad for å se meg igjen.

Over til ts:

Skjønner at dette må være utrolig tungt for deg. Jeg skal ikke engang prøve å sette meg inn i din situasjon, for det klarer jeg rett og slett ikke.

Jeg regner med at du har vurdert denne mannen som skal overta hunden nøye, og da vil nok hunden mest sannsynlig få det fint, selv om hun sikkert vil være litt ensom, lei og forvirra den første tiden.

Men du sier at denne mannen bor i samme by, og at dere kan besøke henne. Det er jo flott. Kanskje kan dere da inngå en avtale om at dere får gå tur med henne o.l. fast?

[*Blomst*]

Men ts jeg tror hunden din kommer til å få det bra jeg:) Har noen venner som for en liten stund siden tok over en hund, og selv om det nok litt tid har han blitt trygg der nå og det ser ut som han trives og er glad og fornøyd!

Endret 3. juli 2008 av Helen

[NovaFlare]

For å gjøre overgangen lettere ville jeg latt han passe henne noen ganger i det nye huset, før avgjørelsen er endelig. Er ikke noe kult for hunden å plutselig pang bo i et nytt hus, kan være greit at den kjenner luktene fra før

Synd at hunden knurrer på barn, forstår godt at dere blir usikre på hunden. Men det er dessverre så altfor mange som dikter opp det samme, at hunden plutselig ble et "monster", og det gjør at folk ikke alltid tror på det. Kjipt at det går utover de som snakker sant. Eneste jeg synes, er at folk som vet de vil ha barn en gang, burde vente med å skaffe hund til de er ferdig med å lage barn, så slipper man sjalusidrama som dette

[Helen]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Helen - mod.

[Gjest Gjest_Tiril_*]

For å gjøre overgangen lettere ville jeg latt han passe henne noen ganger i det nye huset, før avgjørelsen er endelig. Er ikke noe kult for hunden å plutselig pang bo i et nytt hus, kan være greit at den kjenner luktene fra før

Synd at hunden knurrer på barn, forstår godt at dere blir usikre på hunden. Men det er dessverre så altfor mange som dikter opp det samme, at hunden plutselig ble et "monster", og det gjør at folk ikke alltid tror på det. Kjipt at det går utover de som snakker sant. Eneste jeg synes, er at folk som vet de vil ha barn en gang, burde vente med å skaffe hund til de er ferdig med å lage barn, så slipper man sjalusidrama som dette

her må jeg arrestere deg for dette er da bare våsprat. Hvor mange hunder har du erfaring fra? jeg har drevet med hunder i mange mange år og også drevet med omplassering og er det noe som er helt sikkert så er det at hunder er forskjellige!!! noen hunder kan man fint anskaffe seg før barn, andre kan bli et problem.

Selv har jeg dette rådet:

Omplasser hunden til mannen og la henne være der uten din innblanding! IKKE besøk henne, hvertfall ikke på lang tid.

Er det noe som blir frustrerende både for deg og hunden så er det om du skulle dukke opp og skape nye avskjeder gang på gang.

hunden vil bruke 1-3 uker på å justere seg til sin nye "stamme" og nye "leder". La henne få denne tiden i fred og heller følg opp via telefon.

Hunden får det nok bra. Du får det nok jævlig en periode men det må du jobbe med alene. Ikke plag hunden med å besøke den (forvirre den) fordi du skal føle deg bedre. Klipp navlestrengen!

[Gjest Gjest_Tiril_*]

og så vil jeg legge til at vi nå har en 6 år gammel hund vi har hatt i 2 år. Hun har det supert hos oss og vi er hennes ankerfeste i tilværelsen nå. Jeg er veldig glad for at hennes tidligere eiere ikke viste seg her den første tiden for det tror jeg hadde forvirret henne veldig.

Hunder er flokkdyr og behøver en leder. Ikke gjør henne usikker på hvem som er flokken/lederen hennes!

[NovaFlare]

noen hunder kan man fint anskaffe seg før barn, andre kan bli et problem.

Nettopp, man kan aldri vite. Får man barna før hunden, er oddsene større for at det går bra Så våsprat er det slett ikke ;-)

Er forøvrig enig ang besøk. Du bør holde deg unna ganske lenge, slik at hunden ikke sørger hver gang du går.

[la Flaca]

Nettopp, man kan aldri vite. Får man barna før hunden, er oddsene større for at det går bra Så våsprat er det slett ikke ;-)

Er forøvrig enig ang besøk. Du bør holde deg unna ganske lenge, slik at hunden ikke sørger hver gang du går.

Du har selvfølgelig helt rett NovaFlare. At et omplasseringsmenneske snakker positivt om å anskaffe hund før barn er nesten litt skremmende. Ja, det kan gå helt greit å kjøre uten bilbelte i 2 år, so? Folk flest vil jo helst legge ting til rette for at både hundehold og utvidelse av familien skal gå smertefritt. Så jeg håper virkelig de som har planer om barn i fremtiden blir rådet til å vente med hund når de kontakter en omplasseringsinstitusjon, av mange grunner!

[Ugla]

Hvordan hunder takkler å bli omplassert/flytte til nye eiere, tror jeg varierer fra hund til hund!

Min hund nr 1, var 11 mnd. når vi fikk den. Det tok ca 1 - 2 døgn før den fannt seg til rette.

Nr 2 var 4 1/2 år, fannt seg til rette før det hadde gått 1 time.

Nr 3 var 1 1/2 år brukte omtrent 1 uke på å få tillit til oss (og da mest til meg). Gikk over et døgn før den "turde" gå på do. Men dette er en "blyg" og forsiktig hund, alt nytt er fortsatt "litt skummelt". Alle disse tre er samme rase.

Enig med de som sier: hold deg unna, og la hunden og den nye eieren få tid til å bli kjent med hverandre.

Vet det høres vondt ut for deg, men det er nok det beste for hunden.

Lykke til, forstår godt at du har det vanskelig nå!!

[Gjest Purple Haze]

Jeg føler virkelig med deg. Jeg måtte omplassere min forrige hund pga allergi, og det var helt hjerteskjærende. Gråt i bøtter og spann i flere dager.

For min del, var jeg ekstremt kresen på hvem jeg omplasserte han hos. De var på besøk mange ganger, gikk turer med han, passet han litt alene osv. Følte meg 100 % trygg på at han fikk det godt hos dem.

Jeg orket aldri dra å besøke han etter at han flyttet, selv om jeg hadde tilbud om det. Det hadde blitt for vondt for meg.

Vil bare gi deg en

[Gjest Dixie i.i]

Hei. Jeg fikk hunden min for 3 år siden, da var han 3 år.

Hadde knapt sett hunden før, og fikk han på en parkeringsplass. Ut av en bil og inn i en annen.... Kanskje ikke den beste måten, men sånn ble det...

Han var litt rastløs de første dagene, og synes nok det var uvant og bo i leilighet med mye lyder og sånn (hadde bodd på gård). Men han slo seg fort til ro, og sturet ikke noe eller noe, men var som sagt litt rastløs.

Har møtt gamle eieren flere ganger, og han blir glad hver gang han ser henne, men ikke noe mer glad enn han blir av å møte andre mennesker han kjenner. Og han blir med meg, ikke henne.

Men det beste er sikkert å la han bli litt kjent med hunden først, la den være der på besøk ol. Men tror de fleste takler det ganske bra. Tenk å alle hundene som blir plassert på kennel i 2 uker ol, de har jo heller ikke vært på stedet før, kjenner noen ol. Og de aller fleste hunder trives jo der og...

Skjønner det er trist, men sånn er desverre livet noen ganger...

Lykke til, klem

[Trixie52]

. At et omplasseringsmenneske snakker positivt om å anskaffe hund før barn er nesten litt skremmende. Ja, det kan gå helt greit å kjøre uten bilbelte i 2 år, so?

Det virker seriøst som at dere ikke har mye erfaring med hunder.

Jeg har også drevet med hund i mange år og har erfaring fra mange raser. Det finnes hundrevis av hunderaser og det er helt riktig at enkelte hunder godt kan anskaffes før barn. Dette gjelder ydmyke og nervesterke hunder. En annen sak er at disse hundene har funnet sin plass på rangstigen, nemlig nederst, under alle menneskene, små som store.

Skjønner ikke hvordan dere kan påstå noe annet! Alle hunder er ikke som de dere kjenner!