Tilde Skrevet 23. mai 2003 #1 Skrevet 23. mai 2003 Føler meg litt teit som spør om dette,men hva snakker du med fremmede om? Hva sier du for å komme i snakk? Hva er liksom "trygge", men ikke for kjedelige samtale emner? Noen ganger må jeg være med mannen min på ulike arrangement/fester med for meg fremmede folk, gjerne folk han kjenner fra jobb.Det pleier jo å gå greitt,spesielt med litt alkohol innabords og hvis en treffer andre "koner",men jeg pleier alltid å grue meg litt. Er litt sjenert og vil ikke at han skal gå ifra meg, men føler meg samtidig som et haleheng.. Så, hva utenom "Hva jobber du med?", snakker dere om?
Gjest Kira Skrevet 23. mai 2003 #2 Skrevet 23. mai 2003 Kommer helt an på anledningen, eller så snakker jeg om det jeg føler for.
:-) anna Skrevet 24. mai 2003 #5 Skrevet 24. mai 2003 Jeg er vestlending i Oslo og jeg sliter med det her med smalltalk. Har en følelse av at det er mer sånn "snakk om været" her enn på vestlandet... og så får jeg det ikke helt til. For min del ender det alltid med at jeg snakker om ordentelige ting også plutselig så føler de jeg snakker med at jeg er blitt en nær venn og betror meg ting. Hyggelig å bli stolt på og likt, men av og til så føler jeg at det er ufortjent. Lurer på om det har noe med dialekt å gjøre og at vestlendinger kanskje er mer direkte enn østlendinger (som jeg av og til synes at lan være litt vage... "så hyggelig dette var da du, og SÅ hyggelig at du kunne komme" ) Dette høres vel ut som et typisk luksusproblem, men dere aner ikke hvor merkelige situasjoner jeg har kommet opp i. For noen uker siden traff jeg for eksempel en drosjesjåførr som i løpet av en 20-minutters drosjetur fortalte meg om sin kreftsyke kone og hvordan slike kriser får en til å oppdage meningen med livet. Det hele startet med en uskyldig kommentar fra min side om at det var så mange blide folk å se denne dagen (strålende sol) Og derfra tok det av. Det er litt underlig å betale for drosjen og få en hjertelig takk, et varmt håndtrykk og beskjed om å ta vare på de gode dagene, med på kjøpet. :-? Må øve på tåkeprat!!!!
Sisilie Skrevet 24. mai 2003 #6 Skrevet 24. mai 2003 -Dette med "smalltalk" er ikke alltid like lett.....en skal jammen tenke over hvilke spørsmål en stiller også.......ikke alle synes det er like stas å få spørsmål om jobb, sivil status etc........hvis man f-eks er arbeidsledig,så er det ikke noe man har lyst å snakke med fremmede om kanskje.......hvis man har litt humor, kan man si at jeg er "between jobs", men det er jo ikke sikkert alle "tar" den da.! I våre dager er det også mange skilte par som "opptrer" sammen fordi situasjonen krever det. Og det står nødvendigvis ikke skrevet i pannen på folk at "vi ble skilt for 5 år siden, men er her sammen pga vår felles sønn"........ Dette har jeg opplevd selv, og situasjonen ble en smule pinlig fordi andre par begynte å skulle prate høflig/smalltalk og tok det som en selvfølge at jeg og min eks var et gift par........tilslutt måtte vi sitte og forklare situasjonen, "neida, vi kom ikke hit sammen"......."han reiste med bil og jeg tok fly" osv............arghhh....følte at hele mitt privatliv måtte omtrent brettes ut........ Jeg prøver å holde meg til "nøytrale" emner, slik som maten,været, selve anledningen/hvorfor man er der, aktuelle emner........sosiale antenner er dog et "must", som ellers i livet!!
Retz Skrevet 24. mai 2003 #7 Skrevet 24. mai 2003 Jeg benytter meg sjelden av small talk. Finner jeg mennesker som virker interessante og som jeg føler kan berike meg på noe vis, så sier jeg noe a la: "Det er noe ved deg som gjør at jeg ikke ønske å kaste tida bort med small talk, fortell meg i stedet hva som opptar deg i livet." Mennesker som kjeder meg snakker jeg ikke med. Da setter jeg meg heller i en krok og observerer.
Bertha Skrevet 24. mai 2003 #8 Skrevet 24. mai 2003 Det verste med smalltalk synes jeg er å komme i gang. Åpningsreplikken, altså. Selvfølgelig kommer det an på tid, sted og anledning - men noen ganger hadde det vært veldig greit med et innebygd lite oppslagsverk av åpningsreplikker. Det verste som finnes er når man er alene et sted og alle i forsamlingen går og skuler på hverandre. Liksom ingen som tør å bryte isen. Vel, det finnes vel egentlig verre ting å bekymre seg for her i verden...
Gjest Vega Skrevet 24. mai 2003 #10 Skrevet 24. mai 2003 Finnes det ikke et ståsted - om geografi (om jeg er på den andres marker) - lokalhistorie osv. - da blir det ikke store samtalen. Føler meg ikke pliktig til å si så mye. Men ofte finner man en plattform. Noen er jo enkle å snakke med, uten å få følelsen av å bli invadert. Hater slikt som hvor jobber du, har du mange barn, er du gift, osv... Hva med arbeidsledige, ufrivillige barnløse og nylige enker/enkemenn/nyskilte. Man kan tråkke rett i klaveret.
Kid-a Skrevet 24. mai 2003 #11 Skrevet 24. mai 2003 Jeg pleier alltid å spørre om det har skjedd eller skjer noe spennende om dagen........ Derfra pleier det å gå lett, jeg er god på smalltalk, og synes det er bra. Det er en god måte å bli kjent med folk på. Kid
Gjest Milah Skrevet 24. mai 2003 #12 Skrevet 24. mai 2003 Jeg bare snakker jeg.. :D Om været, eller sommeren, eller jobb/skole, aktuelle nyheter... Alt ettersom...
Gjest care Skrevet 24. mai 2003 #13 Skrevet 24. mai 2003 Hater slike tilstelninger der jeg må snakke "tomsnakk" med damer til kollegaer. Da holder jeg meg heller hjemme. :-? Men i nødsituasjone, tja, spørre hva hun driver med ect.
MarianneE Skrevet 24. mai 2003 #14 Skrevet 24. mai 2003 Jeg er absolutt IKKE flink til smalltalk! Er litt sjenert av meg, kommer aldri på noe fornuftig og si- og blir stum som en østers. Prøver og jobbe litt med megselv akkurat der, da.....
Gjest Hilde K S Skrevet 24. mai 2003 #15 Skrevet 24. mai 2003 Jeg er en av disse "rare" menneskene dere treffer i køen på Rema 1000 som snakker til deg ! Spør om de vil gå foran meg ( jeg handler bare en gang i uken og har en helt full handlevogn ) dersom de bare skal he et par ting. I går var det feks en dame som ropte " mamma, vil du ha is ?", jeg klarte ikke å dy meg og smilte til henne og sa at det høres fryktelig omvendt ut når noen spør mamman sin om hun vil ha is. Som oftes er det jo " mamma, kan jeg FÅ is ?" som er det vanlige. Hun smilte og sa at "man kan jo håpe hun vil betale !" De fleste mennesker er lett å komme i kontakt med bare man smiler og er litt interessert i dem ! Noen har et godt skjold som gjør at jeg ikke snakker til dem. Snakker jo selvfølgelig ikke alltid med fremmede da !
MarianneE Skrevet 24. mai 2003 #16 Skrevet 24. mai 2003 Jeg er en av disse "rare" menneskene dere treffer i køen på Rema 1000 som snakker til deg ! Hmm...da er du en av de jeg helst skulle hatt stappa ned i frysedisken! Jeg mener, snakker jeg til deg? Nei, så la meg være da!!!! Sier ifra om jeg vil at sånna fremmede som deg skal snakke til meg!! Aaaargh!!!!!!!
Gjest care Skrevet 24. mai 2003 #17 Skrevet 24. mai 2003 Hmm...da er du en av de jeg helst skulle hatt stappa ned i frysedisken! Jeg mener, snakker jeg til deg? Nei, så la meg være da!!!! Sier ifra om jeg vil at sånna fremmede som deg skal snakke til meg!! Aaaargh!!!!!!! Nei, synes det er koselig at folk snakker sånn til meg på butikken. Jeg ser alt for mange sure mennesker på butikken. Men da blir det værre hvis man blir plassert i samma rom og konseptet går ut på at man skal snakke til hverandre. Som f.eks. på julebord.
MarianneE Skrevet 24. mai 2003 #18 Skrevet 24. mai 2003 Ja.....jo....det går jo greit en gang iblant. Stort sett så liker jeg og vandre rundt i butikken i mine egene distrè tanker, men jeg er alltid høflig når noen prater til meg......
Gjest Hilde K S Skrevet 24. mai 2003 #19 Skrevet 24. mai 2003 Eller kanskje du er en av de menneskene som viser med "attitude" at du ikke ønsker å bli snakket til, MarianneE ? Noen mennesker ser rett og slett mer ut som "hyggelige pratere" enn andre. DISSE kan jeg snakke med i køen. Jeg blir like ofte snakket til som det er jeg som starter samtalen, så da er vi kanskje en spesiell type mennesker vi som snakker med hverandre en gang i mellom i Remakøen ? Og nå sier jeg ikke at vi er hyggeligere enn dere, men kanskje mer åpne ?
MarianneE Skrevet 24. mai 2003 #20 Skrevet 24. mai 2003 Eller kanskje du er en av de menneskene som viser med "attitude" at du ikke ønsker å bli snakket til, MarianneE ? Noen mennesker ser rett og slett mer ut som "hyggelige pratere" enn andre. DISSE kan jeg snakke med i køen. Jeg blir like ofte snakket til som det er jeg som starter samtalen, så da er vi kanskje en spesiell type mennesker vi som snakker med hverandre en gang i mellom i Remakøen ? Og nå sier jeg ikke at vi er hyggeligere enn dere, men kanskje mer åpne ? Hmm....du er kanskje inne på noe der! Jeg går kanskje rundt og har litt "ikke-snakk-til-meg-holdning" Har ikke tenkt på det, men du kan nok ha rett....... Tror jeg må igjennomgå en liten selv-ransakning her, jeg! Takk for hjelpa HildeKS!! :D
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå