kjendis som venn

[mee mee]

Leste en artikkel, og den fikk meg til å tenke. Hvordan er det å være god venn til en kjendis? Hva man definerer kjendis kan jo variere så mangt.

Men ta eks "A" kjendisene. Er det slik at de "alltid" er midtpunktet, på byen, på fritida osv. Eller er de seg selv?

[Ethereal]

Man er et normalt menneske selv om man er kjendis, og folk er forskjellige. Noen er overlegne, andre er underlegne, noen svever på en sky, mens andre er veldig jordnære.

[absinthia]

Jeg har bare hatt kontakt med 2-3 verdensberømte kjendiser, den ene før vedkommende ble kjendis (jobbet hos meg), de to andre etterpå.

De to siste er sånne som bare er verdensberømte for folk som er opptatt av en viss type musikk, men de imponerte meg med å være veldig koselige, høflige, omtenksomme og jordnære begge to, til tross for at de vet at de drar damer.. men de virket som de ble litt slitne av damene rundt oss som oppførte seg som groupies, til tross for at de ikke hadde noe forhold til musikken til disse. Jeg skjønner godt at berømtheter føler for å verne seg mot en del mennesker.

Men, jeg vet om folk som er D kjendiser, som er ufattelig ufordragelige, overlegne, respektløse mot andre og har en merkelig "her kommer jeg" -attitude".

He-he.. der kom jeg på de to deltakerne fra to norske tv-serier som kom på besøk til bedriften min og oppførte seg som om jeg burde kjenne dem igjen.. han ene var veldig påtatt skuespilleraktig, dessverre for ham, så er det ikke alle som ser norske såpeoperaer. Han andre var ikke sånn i det hele tatt

[Gjest Gjest]

Kjenner bare folk som er kjent innen et ganske lite miljø, dog internasjonalt, og de er superhyggelige og veldig lite ovenpå - men det hører nesten med til miljøet. Det er få utenfor bransjen som har hørt om dem, antagelig, og det hører ikke med noe særlig av hverken groupies eller store penger Også kjenner jeg noen som er forholdsvis kjent innen tv/media innenlands, og der varierer det. Noen er nok (i hvert fall har vært) litt typen til å være sosialt midtpunkt (gode nettverksbyggere?), andre er typen til å bruke spisse albuer, ignorere folk som ikke kan føre dem oppover karrieremessig osv, og andre er bare dyktige og forholdsvis "vanlige". Vil vel tro at de fleste som er kjent for noe de presterer (idrett, musikk, annet arbeid) er som andre folk - genuint opptatt av det de driver med, først og fremst. Noen kan sikkert bli rimelig godt vant etter hvert, og bli ganske kravstore og snåle, men det kan da jammen folk som ikke er kjendiser også, men bare har penger f eks...

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner en som bare er sånn middels kjent, og vedkommende får absolutt unormalt mye oppmerksomhet ute. Det er utrolig hvor mange folk som svermer som fluer rundt folk som har vært på tv. Og veldig mange som tydeligvis føler at de kjenner en person de har sett på skjermen. I hvert fall veldig mange som synes det er helt naturlig å ta kontakt med en de aldri har møtt før. For meg blir det utrolig sært, jeg ville ikke drømt om å gå bort til en kjendis og si hei, jeg så deg på tv! (for den har de aldri hørt før)

Så det kan være litt slitsomt å gå ut et sted med noen som er kjent. Det er vanskelig å sitte et sted i fred og prate. Tør nesten ikke tenke på hvordan det er for a-kjendiser som alle vet hvem er.

[lillesky]

Så det kan være litt slitsomt å gå ut et sted med noen som er kjent. Det er vanskelig å sitte et sted i fred og prate.

Det er sant. Og spesielt når folk har drukket litt, så har de ingen hemninger og tror kjendiser er "allemannseie". Og det gjelder også fine restauranter.

[LilleCanCan]

En normal person med mye støy rundt seg.

Ser ikke no spesielt med de. Ikke på de i norge i allefall. Vi har lite kjendissliv (om det enn finnes) å by på...

Endret 11. juli 2008 av LilleCanCan

[Gjest Lunis]

Syns det er utrolig positiv at Norge har så (stort sett) jordnære kjendiser som vi har. Forsiden av medaljen ved å være ett lite land. Jeg bor tilfeldig på ett sted i Oslo hvor en relativt stor mengde celebriteter/kjendiser/whatever har bosatt seg, dvs folk fra Nrk og lignende, samt kanskje enda litt mer eksotiske vesner og jeg ender opp med å se ca èn-to i uka på matbutikker og slikt her i området. Jeg kunne ikke brydd meg mindre såklart, ettersom jeg ikke har noe å si til dem. Men en gang for ikke så veldig lenge siden traff jeg en jeg faktisk brydde meg om og det var ett stort steg å tørre å si Hei. Heldigvis var hun utrolig hyggelig, faktisk rakk hun meg lanken før jeg rakk å rekke ut min

Syns Se og Hør kan gå konkurs jeg, så de hyggelige kjendisene våre får være i fred snart. Eller, Rune Rudberg hadde vel protestert imot det