Gladhistorier om å prøve på nytt med samme person?

[Gjest bli]

Jeg og ekskjæresten skal nå prøve på nytt. Vi var samboere i fem år og kjærester i seks, er to år siden det ble slutt. Vi hadde det veldig bra på mange måter, men det var også mye som skurra. Vi har vært gode venner etter at det blir slutt. Nå har vi bestemt oss for å prøve igjen, og vi vil så gjerne at det skal fungere, men er usikre begge to. Vi ser kvaliteter i hverandre som vi ikke har klart å finne hos andre, men vi er jo også veldig klare over at det ikke gikk som det skulle forrige gang likevel.

Det er jo så mange som mener at "husk at det ble slutt for en grunn", "det har jo ikke funket før, hvorfor skal det gjøre det nå", "dere er jo bare sentimentale, men har glemt alt det dårlige" etc etc. Vi vet jo faren for alt dette, men lurer nå på om det er andre som har noen happy ending-historier å fortelle om tilsvarende? Vi har bikket 30 begge to, og har kanskje modnet litt. Men kan det også være fare for at vi da er blitt underbevisst "desperate". Vi finner ikke noe virkelig bra, og nøyer oss derfor med noe som vi vet er greit? Hmm, mange tanker her som dere skjønner, er veldig takknemlig for svar!

[Gjest Gjest]

Jeg vet om flere i foreldregenerasjonen som har gått tilbake til hverandre etter en eller flere separasjonen. Kanskje det har mest med modenhet å gjøre, at en jobber for å unngå de tingene som gikk galt sist, at man har utviklet seg og blitt rundere i kantene og at en ser bedre hva en faktisk setter pris på i et forhold (det er jo gjerne noe av det man lærer om man er sammen med flere også).

[Gjest Muskat]

For oss har det funket kjempefint.

Vi bor sammen for andre gang og det fungerer bare så mye bedre enn første gangen. Tror vi bestemte oss for å satse på hverandre allikevel, så det ble lettere å se gjennom fingrene med de sidene vi ikke liker så godt hos den andre. Alle har vi jo våre sider som ikke alltid er like positive, men om man virkelig ønsker å være sammen, så velger man å akseptere de sidene istedenfor å ønske å forandre dem (selvfølgelig dreier dette seg om mindre bagateller, ikke vold og slikt).

Det er vår glad-historie. Fullt klar over at sikkert mange rundt oss tror det dreier seg om desperasjon eller noe annet, men det er ikke noe å bry seg om. Alle andre har så mange meninger uansett.

Mitt råd er: om dere tror på det, så kjør på! -men det kan uansett være greit om ta en diskusjon om hva det var som gikk galt sist, slik at man i alle fall kan prøve å styre unna den samme fellen.

[Gjest Gjest]

Min erfaring er at det ikke funker. Uansett. Men kan jo gå bedre for dere.