Liker ikke menn at kvinner kjører?

[Gjest Gjest]

Er menn flest slik at de foretrekker å kjøre bil selv, eller er det helt greit for dem å sitte på med en kvinne som kjører?

Begynner å lure...!

[laperla]

Er menn flest slik at de foretrekker å kjøre bil selv, eller er det helt greit for dem å sitte på med en kvinne som kjører?

Begynner å lure...!

Hmm. Trur kanskje at de fleste menn foretrekker å kjøre kjerra sjøl?

Liker jo å ha kontroll, sier han jeg er sammen med i alllefall. Det er forståelig, en del damer kjører ikke så bra. (På en anne side gjelder det guttene også, men det er en helt annen sak...)

Her om dagen spurte jeg kjærsten noe sånt som dette;

"Si me en ting, føler du deg utrygg når jeg kjører, eller?"

Han svarer;

"Nei, egentlig ikke. Jeg bør ikke holde meg fast. Dessuten kjører du sakte over fartsdumpene. Eneste jeg kan sette finger'n på er at du skulle hatt mindre ratt." (Jaja, jeg vet. Men armene er jo ikke lengre.)

Tenkte i mitt stille sinn at dette ikke var en så aller værst. Kunne vært betraktelig værre. Høhø.

Endret 2. juli 2008 av laperla

[Gjest Uggen]

Pøh, kjøre selv? Når jeg kan sitte og lækse i passasjersete med sexy sjåfør? :D

[Gjest *.*]

Jeg har ingen problemer med om det er en mann eller kvinne bak rattet. Det største problemet er om personen er en dyktig sjåfør. Sannsynligvis er de gode sjåførene i flertall, men det er absolutt nok dårlige sjåfører. I Oslo f.eks. skulle man tro at minimum 20 % ikke vet hva et blinklys er.

[Gjest Gjest]

Min mann synes det er veldig greit at vi bytter på å kjøre. Tror jeg kjører like ofte som han i hverdagen. Så er jeg en flink sjåfør også da

Men når det kommer til langkjøring. Steder jeg ikke er vant til å kjøre - kvier jeg meg skikkelig. Men her er mannen min raus eller pushy - alt etter hvordan man ser det. Han oppmuntrer meg veldig til at vi skal bytte mer på. Både fordi han vil jeg skal bli mer vant, og fordi han trenger pauser.

Mulig han er unntak. Må legge til at han er en flink og erfaren sjåfør selv. Skikkelig bilgutt.

[nessi]

Mannen min liker å kjøre hvis vi skal kjøre lange. Det er fordi han kjeder seg sånn i bilen, og synes derfor det er bedre å kjøre. Er han imidlertid sliten og trøtt ber han meg om å kjøre.

Jeg kjører mye og har kjørt langt alene (90 mil hver vei) flere ganger, og han har ikke noe å utsette på kjøringa mi.

Er det kø foretrekker han å sitte bak rattet, for jeg blir så utålmodig og sint.

[Gjest Glør]

Samboeren min var den eneste som hadde lappen de seks første årene av forholdet, så han synes det er veldig deilig å endelig kunne sitte på, slik at han kan ta seg en pils om vi er ute og spiser ol, og så vi kan bytte på under lange turer osv. Utover det har jeg bare hatt noen få menn som passasjerer etter at jeg tok lappen, men det virker som de synes det er helt greit.

[Gjest Gitte]

hehe jeg tror også at menn foretrekker å kjøre selv. Men mannfolket mitt er for en forblåst øy på sunnmøre og jeg er fra tjukkeste østlandet så når vi kjører her på østlandet foretrekker han å sitte på når vi er på feks E18 Store rundkjøringer, kryss, flere felt osv er han absolutt ikke vant til så jeg tar meg som regel av den kjøringen... feige mannen

[Malama]

Når det blir aktuelt skal jeg GJERNE la ham kjøre MASSE, så jeg kan bare sitte på!!!

Min mann har ikke sertifikat, så de 7 årene vi har vært sammen (har ikke hatt bil alle de årene da... så det ervel mer snakk om de siste 3-4 årene) er det altså jeg som kjører, uansett langt eller kort. I alle fall på langturer gleder jeg meg til å kunne dele på!

I alle fall, min mann har ingen problem med at jeg kjører, og de sitter på. Det har heller ikke min bror eller min far eller andre mannlige passasjerer jeg har hatt, men det er ikke såååå mange av dem egentlig... I alle fall har ingen av dem sagt noe, men det er kanskje fordi de enten er nær familie, eller rett og slett såpass "fremmede" at de holder kjeft...

[Gjest Gjest]

Nei, jeg sitter ikke på med kvinner i bil. Den som kjører er sjefen. Jeg lar ikke en kvinne styre over meg.

[Gjest Gjest_caskr_*]

Eksen min foretrakk å kjøre, for han kjedet seg som passasjer. Helt greit for meg, for jeg var litt engstelig den gangen. Men så fikk jeg jo ikke trening heller...

Nåværende mann har ikke førerkort og synes det er helt greit å sitte på med meg.

[Gjest Brukerlurker]

Nei, jeg sitter ikke på med kvinner i bil. Den som kjører er sjefen. Jeg lar ikke en kvinne styre over meg.

Oi! Da er det mange sjefer med sjåfør som har misforstått da!

[Rosalie]

I hverdagen er det kun jeg som kjører, mens på langkjøring kjører samboer mest. Av den enkle grunn at jeg syns langkjøring er pytonkjedelig og heller sover i passasjersetet, mens han syns det er pytonkjedelig å sitte i passasjersetet og ikke få sove. Dessuten liker han ikke musikksmaken min, og sjåføren bestemmer naturligvis musikken!

[Gjest En annen mann]

Er menn flest slik at de foretrekker å kjøre bil selv, eller er det helt greit for dem å sitte på med en kvinne som kjører?

Begynner å lure...!

Spiller ingen rolle. Ser heller mer på kjøreferdigheter generelt. Har tidligere blitt litt "skremt" av folk som nettopp har fått seg lappen og ikke har blitt skikkelig varm i trøya i forhold til å kjøre bil alene ennå...

[lillesky]

Min mann kjører, og jeg foretrekker å være passasjer. Men vi har hver vår bil, og kjører mye begge to hver for oss.

[Gjest]

Jeg liker helst å kjøre selv og det er slik det virker som om de fleste tenker. Samme om det er mann eller dame som er sjåføren, jeg har fortsatt ikke styringa.

[Gjest Gjest]

Jeg er alltid nervøs i bil med kvinnfolk. De mangler evnen til å gjøre flere ting samtidig, og de skal alltid snakke hele tiden. Når en mann snakker og kjører bil, konsentrerer han seg om veien, følger med på samtalen og svarer. Når en kvinne skal snakke og kjøre bil, holder det ikke for kvinnen å lytte. En kvinne må også se på mannen for å prøve å oppfatte nyanser i ansiktsutrykk slik at hun kan tolke samtalen utenom selve det som blir sagt. Det ligger i en kvinnes natur. Derfor snur hun seg hele tiden for å se på sin samtalepartner, noe som tar oppmerksomheten bort fra veien, og fører til farlige situasjoner. Det farligste av alt er når kvinnen har en venninne i baksetet. Da snur hun seg ikke bare mot samtalepartneren i passasjersetet mens hun kjører, men hun snur seg for å se på de i baksetet også. Dette er direkte livsfarlig. I tillegg kjører kvinner så defensivt at de skaper trafikkfarlige situasjoner. Etter å ha ligget bak en kvinne i 73 km/t i 80-sonen i langsommelige tider blir man så irritert at man tar unødige sjanser i forbikjøringer. En ryggende kvinne er også direkte livsfarlig. Menn står for de fleste alvorlige ulykker ja, men i antall ulykker av mindre karakter er kvinner klart overrepresentert, og ryggeskader er overrepresentert i denne gruppen igjen. Jeg vet ikke om det er noe med avstandsbedømming eller spatial forståelse, men kvinnfolket mitt har rygget bulk i bilen i alle fall 4 ganger i løpet av 6 år. Kvinner skaper også farlige situasjoner i veikryss ved at de ikke tør kjøre ut før det er 2 km fri sikt i begge retninger. Man kan bli så irritert av å stå bak en kvinne som blinker og blinker mens man til slutt skriker av full hals 'kjør da di helvetes f**te' at man kan få hjertefibrillasjon!

Jeg gir alltid kvinnfolk stor plass i trafikken og sørger for å holde meg langt ut til siden når jeg møter dem på veien. Og jeg kjører forbi ved første anledning!

Karl-Petter.

[Gjest Infralove]

Jeg er alltid nervøs i bil med kvinnfolk. De mangler evnen til å gjøre flere ting samtidig, og de skal alltid snakke hele tiden. Når en mann snakker og kjører bil, konsentrerer han seg om veien, følger med på samtalen og svarer. Når en kvinne skal snakke og kjøre bil, holder det ikke for kvinnen å lytte. En kvinne må også se på mannen for å prøve å oppfatte nyanser i ansiktsutrykk slik at hun kan tolke samtalen utenom selve det som blir sagt. Det ligger i en kvinnes natur. osv

Karl-Petter.

Er det ei dame du baserer heile den kvinnelege befolkninga på? Høyres slik ut.

Eg har jobb som sjåfør, og eg kjenner ikkje igjen det du beskriver her. Både menn og damer tabber seg ut i trafikken. Eg ser både menn og kvinner sinkekøyre, eg ser menn og kvinner som grisekøyre.

Og når det gjelder blikkontakt; dette ser eg like ofte hos menn som med kvinner.

Eg trur heller det har noko med at du har allereie danna deg eit inntrykk av at kvinner ikkje kan å køyre, derfor legger du meir merke til det kvar gong kvinnene tabber seg ut. Mennene sine feil ser du rett og slett ikkje.

For å svare på spørsmålet til TS; nokre menn likar å køyre, andre sitte på. Medan andre der igjen, likar å bytte på det.

Eg, som dame, føretrekkjer å køyre sjølv. Blir bilsjuk etter ein halvtime om eg sit på med nokon. Men eg brukar å bytte på køyringa.

Endret 2. juli 2008 av Infralove

[Lille Lea]

Hadde han bare hatt lappen!!!! AGh!! - BREMS!!! Pass deg!!! Nå må du gire!!!